Asia-topp, ­Norge-flopp, men Sigve Brekke gir aldri opp

Fornebu-Brekke eller Asia-Brekke?

I Asia er Sigve Brekke en legende. Han spilte tromme med de lokale, han ble båret på gullstol. På butikker og barer og torg og kaféer kjenner alle hans navn. Han var på hils med alt fra ledergruppa til den gjengse medarbeideren, og i Thailand har Brekkes lederskap blitt foreviget i boka «Sigve's way».

Med Brekkes Asia-erfaring og legendestatus var han en naturlig arvtaker av Telenor-konsernet etter at Jon Fredrik Baksaas trakk seg i 2015.

• DETTE ER TOPPSJEFEN

Men det har ikke gått Sigves way siden han tok over stafettpinnen. Veien fra Bangkok til Fornebu ble veldig, veldig lang. En smilende og trommespillende Brekke er nå en alvorlig mann i dress. Suksessinvesteringene er nå kostnadskutt og konsolidering. Legendestatusen er nå CV-juks, maktkamper og krangler for alles skue.

Det er gjennomgående: folk savner Asia-Brekke. Den jordnære mannen med karisma, som fikk ting til å skje, som fikk folk til å juble, som fylte pengesekken, som turte å gå dit ingen hadde gått før.

I stedet fikk de Fornebu-Brekke, og hvem er egentlig han? Hva er det som har skjedd på flyturen over Eurasia?

Kritisk, men stabilt

Dagens Perspektiv har siden 2002 analysert norske toppsjefers lederskap i serien «Toppsjefen». I analysen vurderer mellom 12 og 15 personer den aktuelle toppsjefens lederskap ut fra ti lederskapskriterier, og gir poeng en skala fra 1 til 10. Bidragsyterne – som alle er anonyme – er ansatte, ledere, kolleger, hodejegere, bransjekjennere, ledelsesrådgivere og/eller andre eksperter.

Gjennomsnittlig score i Toppsjefanalysen er 71,1. Sigve Brekke scorer til sammen 58,5 poeng, av 100 mulige – nest dårligste score – når i alt 66 ledere har blitt vurdert.

Med det føyer han seg inn i rekken av Telenor-sjefer med poengsummer godt under pari.

På golfbanen kan man si at Tormod Hermansen slo seg inn til en «bogey» med sine 65 poeng, mens Jon Fredrik Baksaas bare greide en «double bogey» med sine 60 poeng.

Med 58,5 poeng har Brekke bommet på utslaget sitt, og ligger godt plantet i sandbunkeren.

Å være konsernsjef i Telenor er tydeligvis ikke noe for den sarte. Eller som en av kildene sier:

– Ære være den som gidder. Det er en skikkelig bedriten jobb. Det er nesten verre enn å være statsminister.

• MAGNE LERØ KOMMENTERER: Sjef med ustabil dekning

Asia-Brekke: jordnær bondesønn

Sigve Brekke skulle egentlig bli bonde. Han var odelsgutt til gården i Uvdal i Buskerud, hvor han er fra. Han gikk skogskolen etter ungdomsskolen, og arbeidet i skogen. Han engasjerte seg også stort i lokalmiljøet. Han satt i styret i idrettslaget, ble valgt inn i kommunestyret og drev diskotek.

– Jeg er stolt av å være bygdegutt. Det har preget meg veldig. Jeg har vært gjennom noen stormer, men det fotfestet jeg har fra oppveksten har hjulpet meg. Nærheten til naturen, jorden og mennesker gjør meg stolt, sa Brekke i et intervju med avisa Hallingdølen i desember i fjor.

Og det er nettopp dette bildet mange av kildene maler av Brekke som person. Den jordnære bondesønnen – varm, inkluderende, morsom og ekte. En person som ikke bryr seg om posisjon, men som gjør seg selv tilgjengelig for andre og behandler deg som sin likemann.

– Han snakker med alle, og ser folk langt nede og langt ute i organisasjonen. Han kan for eksempel finne på å ringe en ansatt på et kundesenter i Nord-Pakistan bare for å høre hvordan det går, sier en tidligere Telenor-ansatt.

– Han har en fantastisk egenskap: han er en klemmer, og det er det ikke mange som er i denne bransjen. Det er med på å avmystifisere en hierarkisk leder som han selv, sier en annen kilde.

Han blir også beskrevet som en god lytter.

– Han er veldig utadrettet: han lytter til markedet, kunder og menneskene i organisasjonen. Det har nok spilt en stor rolle i at han har kommet så godt ut av det i så mange kulturer og med så mange forskjellige mennesker som han har gjort, sier en kilde.

Det jordnære stikker dessuten dypere enn bare i arbeidslivet. Flere av kildene sier nemlig at de kunne tenke seg å ta en øl med han, og bare prate om andre ting enn business.

Brekke har forresten ikke vaskehjelp, heller.

Fornebu-Brekke: kynisk politiker

Men for noen, spesielt de kildene som kjenner Brekke best, slår dette joviale bildet litt sprekker.

«Kynisk» er et ord som går igjen.

«Typisk politiker» er et annet.

Det er kanskje ikke så rart at han blir beskrevet som en typisk politiker – han har vært i kommunestyret, sittet som generalsekretær i AUF og som statssekretær i Forsvarsdepartementet. Han har politikken i blodet.

– Det ligger en kyniker inni der. Du vet ikke helt hvor du har han, og jeg tror på en måte at politikerkynismen er nærmere den «ekte» Brekke, mens den hyggelige og karismatiske Brekke er mer en rolle han spiller, sier en tidligere Telenor-ansatt.

Inntrykket blir bekreftet av flere med fartstid fra Telenor:

– Han er veldig hyggelig i møtet med andre. Men man sitter liksom igjen med spørsmålet «hva kommer ut av det?», sier én.

– Han er genuint interessert i folk, men han har ikke tålmodighet med folk i fredstid. Han er rå og kynisk, og får energi av støy og konflikt. Han er nesten best i motgang. Men så fikk han heller ikke tid til å være den varme og inkluderende personen han var i Asia, da han tok over konsernsjefjobben, for det har vært konflikt fra dag én, sier en annen.

En bransjekjenner tror også at den trøblete starten som konsernsjef har gjort det vanskelig for Brekke å vise hvem han egentlig er:

– I dag oppleves han som distansert og kanskje til og med arrogant, men jeg tror han har mye mer hjertevarme enn det vi har sett til nå.

Anti-korrupsjon

I 1996 dro Sigve Brekke til Harvard University i Massachusetts i USA, et opphold som endte med en mastergrad i offentlig forvaltning i 1998 – en grad som tilfeldigvis inkluderte asiatisk økonomi og kultur.

August samme året ble han hentet inn av Telenor som rådgiver. De hadde nemlig begynt å vurdere Asia som satsningsområde. Året etter dro Brekke og familien til Singapore, hvor han skulle bli forretningsutvikler for Telenors asiasatsning. Året etter var han leder for hele regionen, og to år etter det igjen, i 2002, fikk han tittelen administrerende direktør for mobilselskapet Dtac i Thailand, eid av Telenor.

Hierarki og enorme kulturforskjeller var den nye hverdagen, men det er nettopp bekjempelsen av disse som ble Brekkes store suksesshistorie. Han brøt ned barrierer og gjorde seg selv tilgjengelig i en kultur hvor lederen så godt som aldri har kontakt med sine ansatte.

Men det er hans innstilling til korrupsjon flere av kildene virkelig trekker fram:

– Når det gjelder korrupsjon er han klokkeklar: «Dette driver vi ikke med!».

Det har vært flere episoder hvor korrupsjon har blitt forsøkt av en motpart, men det har blitt slått knallhardt ned på. Han framstår rett og slett som totalt kompromissløs, og det er helt nødvendig i mange av landene Telenor holder til i, sier en medarbeider i Telenor.

– Han tør å satse i høyrisikoområder, hvor de må forholde seg til andre eiere, annen lovgivning og ikke minst korrupsjon. Men han har navigert svært godt, og har løst problemene godt uten å støtte opp under regimene, sier en ekspert på ledelsesfeltet.

Dette har ifølge flere kilder gjort at Telenor har blitt en veldig populær arbeidsgiver i disse landene.

Brekke går dessuten hardt inn for å forankre de etiske holdningene i Telenor.

– Han har innført helt nye rutiner både for å gjøre de etiske retningslinjene enklere å forstå, og for å sørge for at de blir etterlevd, forteller en kilde.

CV-sagaen

Brekke har tydeligvis deler av sitt etiske kompass i orden. Men så er det denne CV-saken, da. Når ordet integritet kommer opp i samtalen med kildene, følger ordet CV stort sett alltid hakk i hel.

I slutten av 2015, bare noen måneder etter at han begynte som konsernsjef, avslørte Kapital at Sigve Brekke i 10 år hadde påberopt seg en bachelorgrad fra Høgskolen i Telemark. En grad han ikke hadde. Han manglet 2 vekttall for å bli høyskolekandidat, men denne graden sto likevel oppført på CV-en hans mellom 2004 og 2014.

Selv skyldte han på at det var så lenge siden. At han rett og slett hadde glemt om han hadde graden eller ikke. At han aldri mente å lyge eller «fremstå med en tyngre akademisk bakgrunn enn den jeg faktisk har», som han sa den gangen.

CV-en ble rettet, beklagelsen kom. Saken er ferdig, men ikke glemt.

– Han fikk seg et skikkelig mageplask da han kom tilbake til Norge, med CV-jukset. Og etter det har det jo bare ballet på seg med gammeldagse verdier og utskvising av dyktige kvinner. Det er ikke bra. Det er skadelig for Telenor å ha en leder som gjør så mye feil, sier en hodejeger som mener at CV-jukset vitner om en veldig slepphendt holdning til integritet og etikk.

En annen kilde støtter inntrykket:

– Det virker ikke som om han tok så tungt på CV-saken. Han er en «målet rettferdiggjør metoden»-type, så jeg tror ikke det verste for han var å jukse på CV-en, men at han ble oppdaget.

Andre kilder mener imidlertid at CV-saken ble blåst ut av proporsjoner:

– Det var egentlig en fillesak som kunne skjedd hvem som helst, men den ble lagt fram på en måte som framstilte Brekke som en uærlig type. Men det er klart at en slik sak blir ikke bare personavhengig i Telenor, siden det er snakk om lederen for ett av Norges største selskaper, sier en styreekspert.

Asiatisk pengemaskin

Det er ikke tvil om at Sigve Brekke var resultatenes mann i Asia. Telenors inngang i Thailand, Malaysia, Pakistan, India og Myanmar skjedde alle etter at Brekke dro til Asia.

I Pakistan har de bygd ut infrastruktur, samt opprettet mobilbanken Easypaisa. I Bangladesh har Telenors Grameenphone helsetilbud på mobil. I Malaysia var det Telenor-selskapet Digi som stod for Asias første digitale mobilnett i 2008. De har innført 3G i både Thailand, Pakistan, Bangladesh og Malaysia, og i flere av landene har de bærekraftig drift.

– Det han gjorde i Asia, og som han nå forsøker å gjøre i Norge – å sette Telenor inn i en større sammenheng og ta et bredt ansvar for rollen man har som stor aktør i landene de opererer i – er det beste med Sigve Brekke, sier en bransjekjenner.

Det gikk imidlertid ikke bare bra i Asia. I India gikk de inn i et overfylt telemarked, under navnet Uninor. Men lisenstrøbbel og knallhard konkurranse ble for vanskelig å navigere i. I 2017 solgte de seg ut, og fasiten sier at Telenor og Brekke er 25 milliarder kroner fattigere som følge av India-prosjektet.

Har ikke gullhansker

Etter Norgesreturen har de store resultatene derimot latt vente på seg for Sigve Brekke, mener flere av kildene. Han kan rett og slett ikke vise til de samme seirene.

– Resultatene har uteblitt. Han har også gjort en del beslutninger som har vist seg å være dårlige, sier en kilde med inngående kjennskap om bransjen.

Kilden viser for eksempel til investeringen i selskapet Tapad, som driver med markedsføringsteknologi. Selskapet ble kjøpt av Telenor i 2016 for 3,1 milliarder kroner.

«Jeg mener at vi kan skape betydelige verdier ved å bruke denne typen teknologi (…). Dette er en teknisk plattform som (…) vil være en viktig brikke i arbeidet med å utvikle nye forretningsområder», sa Sigve Brekke om kjøpet den gang.

Nå er verdien av Tapad nedskrevet til usle 400 millioner kroner.

– Han har nok ikke «the midas touch» – det er ikke alt han tar i som blir til gull. De solgte seg nettopp ut av Øst-Europa, og i Serbia kjøpte de en mobilbank som de la ned. Ja, han har kanskje styrket bunnlinjen, men det er i hovedsak gjennom kostnadskutt. Det kan alle ledere gjøre. Den virkelige syretesten er å skape verdier, og her har han fortsatt mye igjen å bevise, sier bransjekjenneren.

– Tapad-kjøpet var et merkelig valg. De kom fra en helt annen verden enn den Telenor opererer i. Det er litt typisk for Brekke. Han har en enorm handlekraft, mens det er litt mer å utsette på dømmekraften, sier en Telenor-ansatt.

Brekke får imidlertid støtte fra flere kilder, som mener at de foreløpig manglende resultatene ikke bare kan signeres konsernsjefen. India-satsningen, Tapad-kjøpet og spesielt det som skjedde i VimpelCom, er beslutninger som flere av kildene mener hadde skjedd både med og uten Brekke.

Han får også skryt fra veldig mange kilder for å være lyttende og inkluderende i beslutningsprosesser, så sannsynligvis kan han ikke klandres ene og alene for de dårlige beslutningene.

Flere av kildene påpeker dessuten at Telenor gjør det bedre enn snittet når man sammenligner resultatene med den europeiske telecom-indeksen.

En fallen innovasjonsstjerne

Telenor tørster etter nyskaping, det sier både ekspertene og Sigve Brekke selv.

– Brekke har malt et tydelig bilde av at det kommer til å komme et behov for nytenkning. Han er veldig åpen om at Telenors forretningsmodell og grunnlag for verdiskapning kan komme til å måtte forandre seg, sier en styreekspert.

En markedsekspert forklarer at Telenor tidligere har lyktes svært godt med å gå inn på nye markeder hvor andre ikke har villet ferdes. Problemet er at det blir færre og færre slike markeder, og Telenor sliter mer når de ikke har fordelen av å være først, sier kilden. Samtidig blir telefoni og data vanskeligere å tjene penger på. Hvor skal da veksten komme fra? Innovasjon?

Det er stor uenighet blant kildene om hvorvidt Brekke er innovativ eller ikke. Han hadde åpenbart nyskapningen med seg i Asia, men hva med her hjemme? Panelet strides. Noen mener at han fortsatt har det i seg:

– Innovasjon er ett av hans sterkeste kort. Han tør å satse på ny teknologi, som AI-laben på NTNU og 5G-nett. Han er en gründertype, og jeg tror at dette er noe av grunnen til at han fikk jobben, sier en ledelsesekspert.

Noen tror at han har mistet det litt:

– Han styrer den stødige skuta, og leverer gode resultater, men noe spesielt nytt har han vel ikke kommet med. Her hadde jeg forventet mer, sier en med erfaring fra telecombransjen.

En tredje gruppe mener at han aldri har hatt det:

– Han er ikke noen kreativ visjonær. Akkurat nå er han en klassisk leder av en stor, moden bedrift, men som sliter med å finne det nye, store løftet Telenor trenger. For hva skal Telenor være om 5-10 år? Et kommunikasjonsselskap? Et teknologiselskap? Det vet verken vi eller Sigve Brekke, mener en innovasjonsekspert.

Vingeklipping fra høyeste hold

De kildene som virkelig kjenner Telenors indre liv – de ansatte eller ex-ansatte – har imidlertid en annen forklaring på mangelen på nyskaping. De avslører at det både er og har foregått regelrett vingeklipping av Brekkes initiativer. Styreleder Gunn Wærsted og finansdirektør Jørgen Rostrup får mye av skylda:

– Innovasjonsspørsmålet går mye dypere enn Brekke. Da han begynte, ønsket han radikal digital transformasjon, men ble motarbeidet fra dag én. Styrelederen og finansdirektøren er veldig mektige, og stiller store krav til økonomiske resultater. Og velger man erkekonservative bankfolk i slike stillinger, så får man kanskje bare kostnadskutt, sier en Telenor-ansatt – en påstand som blir bekreftet av flere av kildene.

En annen Telenor-medarbeider viser også til motarbeiding, men er mindre spesifikk i navngivingen sin:

– Brekke er villig til å prøve nye ting, og har en plan for hvordan Telenor skal fortsette å være et vekstselskap. Men han har blitt motarbeidet av flere, for eksempel de som mener at Telenor bør utvikle mer selv, og av de som ønsker at Telenor skal bli et teknologiselskap på linje med Google eller Amazon.

Konfliktvinneren

Det er vanskelig å skrive om Sigve Brekke uten å touche innom temaet konflikt. Han har rikelig med konflikterfaring, og kildene er ikke i tvil: Brekke har ingenting imot å stupe inn i konflikter med hodet først, for han har en enorm evne til både å stå i dem og vinne dem. Og han gjør det med knusende ro.

Det kom tydelig fram i konflikten med styreleder Gunn Wærsted, som bare et knapt år etter at hun tok over stillingen i januar 2016, forsøkte å presse Brekke ut av konsernsjefstillingen. Han nektet å gå, og tok opp kampen. Han satset på at hun hadde en svakere posisjon i styret, og kom seirende ut av konflikten.

Hvordan, er det få som skjønner. Det er faktisk helt utrolig å overleve noe sånt, mener kildene. Men Brekke gjør det. Han har ni liv. Og nå sitter han kanskje tryggere enn noen gang.

– Styret har kommet i en posisjon hvor de nesten har blitt nøytralisert. Jeg tror ikke de har helt kustus på han, sier en ledelsesekspert.

I hvilken grad det er en god evne, stiller flere av kildene seg derimot undrende til.

– Han er åpenbart veldig flink til å vinne kamper. Om det er positivt eller negativt er vanskelig å si. Jeg mener at ledere ikke skal gå inn i slike maktkamper. Det sender sjelden et godt signal, mener en styreekspert.

Flere trekker imidlertid fram Brekkes evne til ikke å miste fatningen i konflikter:

– Han har en enorm ro. Han blir aldri ufin, aldri sint, forteller en tidligere Telenor-medarbeider.

Konfliktfjerneren

Spørsmålet er om Sigve Brekke faktisk løser konflikter, eller om han bare bulldoser problemet.

I fjor, i konflikten med tidligere leder for Telenor Norge, Berit Svendsen, ba Brekke henne om å reise til Thailand for å skaffe seg Asia-erfaring, som en del av rotasjonsprogrammet i Telenor. Svendsen sa hun kunne dra om halvannet år. Brekke tilbød henne en annen stilling. Svendsen ville beholde den hun hadde. Det holdt ikke for Brekke, og det ble også enden på visa for Svendsen.

Problemet ble fjernet, som vanlig.

– Brekke kvitter seg med for mange folk. Det kan bli et problem for han, for veldig mange er sinte på han. Dessuten risikerer han å sitte igjen med en organisasjon bestående av folk som ikke tør å si imot han, sier en kilde.

– Svendsen var aldri en konsernsjefkandidat!

Samtidig påpeker flere kilder at det er en toppleders privilegium å velge sin egen toppledergruppe, og at han dessuten har et ansvar for å sørge for at andre i selskapet er klare for å ta over sjefsstolen den dagen han selv ikke er riktig person lenger. Derfor har Telenor, og mange andre store selskaper, et rotasjonsprinsipp. I Telenor er det til og med nedfelt i arbeidsavtalen.

– Rotasjon er vanlig, og det vet Svendsen veldig godt, men man fant ikke en god løsning i denne saken. Hun er ikke den første som forlater selskapet på grunn av det, men det uheldige tilleggsmomentet her er selvfølgelig at hun var en markert kvinnelig leder, sier en kilde som jobber i Telenor.

I mediekaoset ble det også foreslått at konflikten gikk mye dypere, og at rotasjonen bare var et symptom. Mange mente at Svendsen burde ha vært toppsjef i stedet for Brekke, og at hun følte seg snytt på grunn av en rigget ansettelsesprosess.

Dagens Perspektivs kilder med Telenor-erfaring mener at dette er tull – at hun aldri i det hele tatt var i nærheten av å bli vurdert.

– Svendsen var aldri en seriøs kandidat til toppsjefstillingen. Det er helt latterlig å påstå. Telenor har 173 millioner kunder. 3 millioner er i Norge. Det sier seg selv at skal du være konsernsjef så må du ha Asia-erfaring. Det hadde Brekke i massevis. Uheldigvis for han er han en mann, som ble ansatt av en annen mann. Men dette var ikke en kjønnskamp. Det handlet om erfaring, sier en kilde.

Genuint samfunnsengasjert og omdømmejumbo

Kildene er uenige i mye, men én ting kan stort sett alle forenes om: summen av Sigve Brekke + omdømmebygging har negativt fortegn. Det har simpelthen vært for mye bråk rundt han: CV-saken, konflikten med Gunn Wærsted, konflikten med Berit Svendsen, Tapad, utsalg av Øst-Europa, alle personene som har sluttet.

Kildene fyrer løs:

– Det er ikke lenger et Telenor som er vårt, som vi er stolte av. Det er bare konflikt og uro.

– Det har blitt veldig mye Brekke i forsvarsposisjon.

– Han har kommet ekstremt skeivt ut, og har nok dels skyld i det selv.

– Det er vanskelig å rekruttere flinke folk til Telenor. Hvorfor skal de gidde å jobbe her?

– Det er ikke vanskelig å rekruttere folk fra Telenor om dagen. De sitter mye løsere enn før.

– I Asia var han en rockestjerne, men han har aldri vunnet hjertene på Fornebu og i Norge. Skal det bli ro i Telenor må det komme inn en ny konsernsjef utenfra.

Én kilde mener dessuten at han har misforstått sin rolle som omdømme- og tillitsbygger:

– Brekke har uttalt at hva han som person mener ikke er interessant – at han representerer et selskap og aksjonærene. Da mener jeg at han er på villspor. I dag er folk opptatt av verdiene til en bedrift, og vil jobbe for et selskap som gjør noe positivt for samfunnet. Da er det klart at meningene til topplederen er viktige. Forstår han ikke det, så skjønner han sannsynligvis heller ikke hvorfor han sliter med å tiltrekke seg folk, sier kilden, som er hodejeger.

Likevel, noen av kildene tror at Sigve Brekke er genuint opptatt av å ta et samfunnsansvar, og viser til AI-satsingen, støtte til forskning og gründere, og måten han gang på gang gjentar budskapet om Telenors ansvar og hvordan de skal jobbe med bærekraft.

«Han er så fjern»

Brekke har forandret seg, sier folk. Han er ikke den entusiastiske kommunikatoren han var i Asia. Folk savner Asia-Brekke.

– Han har selvfølgelig en annen rolle nå, men den sterke entusiasmen og tilstedeværelsen hans har blitt litt borte siden han ble konsernsjef. Jeg savner den Sigve Brekke som brant for noe, for da er han både engasjerende og tydelig, sier en kilde med lang fartstid i bransjen.

Mange mener imidlertid at han er på bedringens vei i form av mer selvsikker framtoning, men utad er han fortsatt mer konsernsjef og mindre Sigve Brekke fra Uvdal.

Storyteller av rang

Internt er historien derimot en annen. Internt er han motivatoren. Storytelleren.

– Det er ikke mange i Telenors toppledelse som er flinkere enn Brekke her. Han er en fabelaktig historieforteller. Han forenkler budskapet og bruker levende bilder som folk tror på og blir motiverte av, sier en tidligere ansatt.

Han unngår «bla bla»-snakk og svevende begreper. Han holder seg til det ekte.

– Han arrangerer allmøter én gang i måneden, og har blitt veldig flink til å trekke fram andres prestasjoner. Slike ting blir veldig godt mottatt av de ansatte, sier en medarbeider.

Men det er ikke bare i snakketøyet han har det. Han setter også i gang konkrete tiltak for å skape engasjement og tilhørighet.

– Han vedtok at Telenor-ansatte skulle ha 40 timer i året som de kan bruke på å videreutvikle seg selv. Han gir folk muligheten til å vokse, og det skaper engasjement, forteller en kilde.

Men ifølge enkelte kilder kan det til tider føles hardt å være Brekkes underordnete, for han stiller høye krav til prestasjon.

– Han kan finne på å drive folk for hardt. Folk har gått på veggen av mindre.

Kan skuta snus?

Telenor Norge står for rundt halvparten av lønnsomheten til konsernet. Men det er lite vekst i Norge, så Brekke & co har behov for å finne nye inntektsstrømmer. Samtidig må Telenor befeste sin posisjon som den store, internasjonale aktøren de er.

Er Brekke mannen som kan omstille Telenor for å møte disse utfordringene?

Panelet er delt i spørsmålet.

Supportere – de som mener at han er mer en skikket – mener at han har en klar idé om hvor han vil hen, så lenge han bare får litt ro rundt seg. Og så lenge han får lov av de som sitter på pengesekken.

De som sitter på gjerdet: de tror at dette ikke bare er opp til konsernsjefen, men at Telenor som helhet trenger en omstart.

Og pessimistene:

– Han er ikke mannen som skal ta Telenor inn i framtiden. Han har det ikke i seg, og han har ikke med seg folkene. Jeg ser for meg at han sitter i 1-2 år til.

– Hva skjer da?

– Petter-Børre Furberg (sjef for Telenor Norge, journ.anm.) blir konsernsjef, og Sigve Brekke blir styregrossist i Asia.

Verden, ikke Norge

Sigve Brekke er en mann som jobber mest og best i skyggene.

Han bryr seg mindre om enkeltpersoner og mer om verdensbedriften. Han ser hele Telenor, alle de 173 millioner kundene, og forskjellsbehandler ikke den lille andelen som holder til i Norge.

Han er en organisasjonens mann, som setter Telenor foran eget rykte og rennommé, uansett om det betyr konflikt og uro og ramaskrik og knallrøde avisoverskrifter i fet skrift.

Han vet at Telenor er et digert, internasjonalt selskap, og det er vi kanskje ikke så glade for her i lille Norge.