Bli bedre kjent med deg selv som leder

Hvor god selvinnsikt har du? Har du noen gang tenkt igjennom hvordan du som leder fremstår for dine medarbeidere?

Innenfor leder- og organisasjonsutvikling er det mange som utfordrer ledere og ansatte til å jobbe med selvinnsikten, herunder å reflektere rundt hvorfor vi tenker, føler og handler som vi gjør når vi samhandler på jobben. Det finnes mange fancy metoder der ute, og innenfor ledelsesfaget diskuteres det hvor mye personligheten har å si for hvor god du er som leder. Men tanken om at vi er ulike og at man kan jobbe med seg selv som person, satt inn i et system, er ikke ny.

Personlighetsverktøyet «Enneagrammet» har røtter tilbake til sufiene i gammel tid, ifølge den norske enneagram-organisasjonen IEA.

I boken «Leder, kjenn deg selv» skriver konsulentene og coachene Kristin Aase og Bente Vetland at metoden ble «gjenoppdaget» i USA på 60-tallet og videreutviklet av ulike team; blant annet knyttet til universitetet i Stanford. I dag brukes enneagrammet ifølge Aase over hele verden av psykologer og coacher i møte med ledere som ønsker å vite mer om hvorfor de reagerer som de gjør, særlig i stressende situasjoner.

Enneagrammet

Foto

De ni typene i enneagrammet. Hvis du følger pilens retning ut fra din «type» ser du hvilken personlighetstype du ifølge ennagrammet får trekk av under stressende forhold. Går du motsatt vei med pilen finner du personlighetstypen du har som utviklingsvei.

Ennea er gresk og betyr ni. Kort fortalt deler enneagrammet oss inn i ni ulike typer basert på visse personlighetstrekk (se faktaruten). Ideen er at du skal få kjennskap til hvordan du reagerer i stressede situasjoner og hva som er din utviklingsvei.

Hvis du for eksempel er individualist som type, vil du ifølge enneagrammet ha et ønske om å forstå og uttrykke egne følelser, bli forstått og unngå å være ordinær. Du kan imidlertid bli for dramatiserende, og for fokusert på det som mangler.

Ifølge boken kan denne typen være «blind» for at han eller hun har vanskelig for å se det positive i det som er vanlig, i rutiner og hverdagsliv. Når noe er blindt, betyr det i denne sammenhengen at andre kan se dette personlighetstrekket ved deg, men at du er blind for det selv. Et mulig utviklingsområde for denne typen er å akseptere at ikke andre ønsker å trekke følelser inn, for eksempel i beslutningsprosesser. På sitt beste inspirerer imidlertid denne typen andre med kreativitet og ekthet i det han eller hun gjør.

Ideen med enneagrammet er at du skal få en pekepinn om hva dine gode sider er og hva du kan forbedre, og dermed få bedre selvinnsikt som leder.

Ennea er gresk og betyr 9 og gram betyr modell/type. I et enneagram er ni personlighetstyper satt opp i en sirkel innbyrdes i forhold til hverandre og typene er plassert i en sirkel. Dette skal understreke at ingen typer er bedre enn andre.

En kort beskrivelse av de 9 typene

For å yte enneagrammet som personlighetsverktøy rettferdighet og tydeliggjøre kompleksiteten, kreves en omfattende beskrivelse av hver type, ifølge coach og konsulent Kristin Aase. Men dette er noen stikkord for å synliggjøre personlighetstypenes fokus og forskjellene mellom typene i lederrollen:

For å få vite hvilken type man er i enneagrammet tar man en test der en svarer på en del spørsmål. Dette kan enten gjøres online ved hjelp av en kort test der du får vite typen din på slutten, eller ved en lenger test som gjerne utføres av en konsulent og der resultatene danner grunnlaget for en lengre prosess med samtale og refleksjon. Den brukes på individnivå eller for å kartlegge ulike egenskaper og sammensetting av et team. De fleste er én hovedtype, men kan også kjenne igjen trekk fra et par andre typer.

Samtaleverktøy

Enneagrammet er ifølge forfatterne Aase og Vetland først og fremst et samtaleverktøy, som skal bidra til større refleksjon hos den enkelte. Når det brukes i lederutvikling, er formålet å invitere ledere til å se hva som er typenes drivkrefter, hva som motiverer dem, og hvordan de jobber for å få til gode relasjoner.

For hver av de ni personlighetstypene listes det i boken opp kjennetegn, hva du skal være oppmerksom på og hvordan andre kan oppfatte deg som leder. Det er likevel ikke ment som noe «fasitsvar» og gir ikke hele bildet av hvem du er, understreker forfatterne.

Det sentrale aspektet ved enneagrammet er selvobservasjon, og ideen er at det for en leder er aller viktigst å kjenne seg selv før man kan lede andre.

Øvelse i selvinnsikt

Foto

Coach og lederutvikler Kristin Aase bruker ofte enneagrammet som et samtaleverktøy med ledere. Foto: Carooline M. Svendsen

Kristin Aase bruker enneagrammet når hun coacher ledere, og mener det er et verktøy som er egnet for en å bli bedre kjent med sine styrker og svakheter.

– For meg er enneagrammet et personlighetsverktøy der man kan få et språk både til å snakke om utviklingspotensialet til en leder, og for å belyse forskjellene mellom ledere, sier Aase, som har brukt enneagrammet i sin konsulentpraksis de siste ti årene. Aase har også vært stifter og president i Enneagramforeningen Norge.

Selv har hun omfattende erfaring med ledelse og har vært både leder, aktiv i politikken som leder for KrfU, hun har hatt styreverv og har drevet for seg selv. Aase har også erfaring med å stå i nedbemanningsprosesser og jobber i dag med veiledning av både enkeltledere og ledergrupper.

– Jeg har gjort mange erfaringer som leder og sett betydningen av at det er viktig å ha selvinnsikt. Jeg har vært gjennom så utrolig mye i lederrollen selv, sier hun.

– Inkluderende

Aase erfarte etter hvert som leder at hun trengte en metodikk for å kunne utvikle de teamene hun ledet.

– Jeg så at hvis jeg skulle få til ordentlig gode prosesser var det en fordel å kunne lene seg på gode metoder og involvere alle de ansatte på en systematisk og kreativ måte, forteller hun.

Hennes egen erfaring med å bruke enneagrammet i prosesser, var at det virket inkluderende og bidro til økt trygghet i teamet. Flere fikk sagt noe.

– Det bidro til en god ytringskultur, der de ansatte kjente seg igjen i de ulike beskrivelsene av typene. Da ble det også enklere å ta imot andres meninger og tilbakemeldinger, forklarer hun.

Refleksjon

En problemstilling som ofte går igjen, er ifølge Aase at en leder som ønsker å stadig forbedre kvaliteten, kan oppleves som irrettesettende og kritisk av sine medarbeidere, uten å forstå det selv. Dette kjennetegner typen «perfeksjonisten». På ditt beste er du som perfeksjonist i din lederjobb imidlertid ansvarlig, arbeidsom, kvalitetsbevisst, effektiv og stiller krav til deg selv og andre. Og du jobber kontinuerlig med å bedre dine egne og andres prestasjoner.

En annen problemstilling er lederen som vegrer seg for å ta beslutninger, og kjører seg fast i en evinnelig prosess for å oppnå konsensus og på den måten unngå misnøye. Dette er et kjennetegn ved typen «fredselskeren», som er harmonisøkende og omgjengelig. Når du skyver problemene under teppet for å slippe å gå inn i en konflikt, kan du oppleves lat og treig og dette kan skape utfordringer i lederskapet. «Fredselskerens» positive egenskaper er på sin side at han eller hun er harmonisk og balansert både i møte med arbeidsoppgaver og medarbeidere.

Enneagrammet kan ifølge Aase hjelpe de lederne som identifiserer seg med en bestemt type til å sette i gang refleksjoner rundt hvorfor slike situasjoner oppstår, og spesielt hvordan de fremstår i stressende situasjoner og under høyt press. Da er det også lettere for andre å kunne forstå reaksjonene og i noen tilfeller være en motvekt.

Kun en pekepinn

Motforestillingene til enneagrammet er ifølge Aase at de ulike typebeskrivelsene kan brukes som en unnskyldning for å forklare uønsket adferd.

– Ethvert verktøy kan misbrukes og det er viktig at enneagrammet ikke brukes som en hersketeknikk når man vet hva som er den andres forbedringspotensial og utviklingsvei. Den bør heller ikke brukes til å unnskylde negative personlighetstrekk man selv har, uten at man ønsker å forbedre seg.

Hun understreker samtidig at selv om vi har samme personlighet hele livet, så vil modenheten utvikles – og ulike situasjoner kan påvirke hvordan vi handler. Enneagrammet skal kun gi oss en pekepinn på hvorfor vi handler som vi gjør.

Alle de ni typene i enneagrammet har ifølge denne tankegangen i metoden egne mønstre som kommer til uttrykk gjennom språk og handling. Gjennom å forstå språket og stilen til de ulike typene, er tanken å få utvidet innsikt i ulikheten og i tanker, følelser og handlinger.

Ideen er at den enkelte vil identifisere seg med en av disse stilene, og også finne to eller tre andre som har stor påvirkning på personligheten. Beskrivelsen av personlighetstyper har til hensikt å synliggjøre hvilke kvaliteter og talenter hver av disse bringer inn i et fellesskap og også hvilke utfordringer de kan ha.

Finnes flere tester

Det går an å ta en hurtig enneagram-test på nettet der man kan få raskt svar på hvilken type man er, men ifølge Aase gir ikke gir dette noe utfyllende svar. Selv bruker hun mye tid på kartleggingen sammen med den enkelte lederen for å avdekke både hovedtypene og to eller tre andre typer som også kan ha stor påvirkning på den enkelte lederens personlighet.

– Mange av dem jeg jobber med opplever umiddelbar gjenkjennelse når det gjelder hva som kjennetegner dem, erfarer Aase, som mener at verktøyet kan være egnet i ulike situasjoner, for eksempel når en ny ledergruppe dannes eller det kommer en ny person inn i en ledergruppe. Det kan ifølge konsulenten også brukes når det er samarbeidsproblemer innad i en gruppe, men da med god veiledning og tid til at alles synspunkter kommer frem.

Aase mener at fordelen med enneagrammet er at verktøyet gjennom å belyse de ulike typene kan gi en større forståelse av styrkene og utfordringene innad i gruppen. Hun bruker også enneagrammet når hun blir hentet inn for å veilede ledere i krisesituasjoner, og mener det er velegnet til å belyse den enkeltes fallgruver og hvordan de tar ulike beslutninger i trygge kontra stressede situasjoner.

Brukt i kristent miljø

Aase spekulerer i at årsaken til at enneagrammet ikke har vært et like populært verktøy i Norge som i en del andre land, er at det mest har blitt brukt i kristne og alternative miljøer og dermed kan ha gått litt under radaren. Kristin Aase oppdaget selv enneagrammet da hun fordypet seg i team og ledelse som en del av en utdannelse hun tok i Danmark for over ti år siden. I Danmark brukes enneagrammet i større grad som personlighetsverktøy i team- og lederutvikling.

Hun avviser at enneagrammet er noen «quick-fix» for ledere.

– Ledere må fortsatt jobbe med seg selv, men enneagrammet kan gi den enkelte et språk for hva de er gode på og bidra til at de kan invitere medarbeidere til å bistå på områdene der de eventuelt kommer til kort. Det kan være en god kilde til refleksjon hvis det brukes riktig, sier Aase, som forteller at mange grupper som har brukt det har gitt uttrykk for at de i etterkant bruker hverandres styrker mer positivt innad i gruppen og involverer hverandre mer hvis det er noen egenskaper de vet at de mangler.

Hun understreker også at enneagram gjerne brukes sammen med andre verktøy og inngår i en større kartlegging for en leder som ønsker å forbedre seg. Det handler om å jobbe med selvinnsikten.

– Dette er ledere som tar ansvar for å finne ut hvordan de fremstår overfor andre mennesker, sier Kristin Aase.