Det er for lite mangfold blant styrelederne i de største børsselskapene, mener Rune Bjerke og Gisele Marchand

­Etter at han takket av etter 13 år som konsernsjef i DnB i 2019, er Rune Bjerke blitt styreproff. Han er styreleder i børsnoterte Wallenius Wilhelmsen og i det ikke-børsnoterte, men kanskje vel så kjente Reitan Retail; Reitanfamiliens handelsselskap. Han har også andre styreverv, og er nestleder i styrene i Norsk Hydro og Schibsted. I tillegg underviser han ved styreprogrammet ved Norges Handelshøyskole.

Som konsernsjef i DnB jobbet Bjerke for å få flere kvinner inn i ledelse, og han er klar i talen når han ser at Dagens Perspektivs årlige kartlegging av styreledere i de 50 største selskapene på Oslo Børs viser en kvinneandel på 16 prosent.

– Det er for lite mangfold blant styreledere i norske, børsnoterte selskaper. Selskapene leverer for dårlige resultater når det gjelder kjønnsbalanse, for dårlige resultater når det gjelder etnisitet og trolig også langs dimensjonene alder og sosial bakgrunn, sier Rune Bjerke.

8 kvinner, 42 menn

Dagens Perspektivs kartlegger hvert år styreledere og styrelederskifter i de 50 største selskapene på Oslo Børs, målt etter markedsverdi. Ved utgangen av 2022 var 8 av de 50 styrelederne kvinner. 42 selskaper hadde styrer som ble ledet av en mann.

Tallene viser også at i alt ni selskaper skiftet ut styrelederen i 2022, og at bare to av de nye som ble valgt inn i disse posisjonene var kvinner. Vy-sjef Gro Bakstad ble ny styreleder i Veidekke, mens tidligere statsråd Thorhild Widvey kom inn som styreleder i olje- og gasselskapet Vår Energi. That’s it. (Artikkelen fortsetter under diagrammet. Helt nederst finner du oversikten over hvem som er styreledere i alle de 50 selskapene.)

– Dyktige kvinner finnes

Gisele Marchand er som styreleder i Gjensidige Forsikring en av de åtte kvinnene som er styreledere i store, børsnoterte selskaper. Marchand har tidligere vært toppleder, blant annet i konsernledelsen i DnB, Eksportfinans ASA og Statens pensjonskasse, og jobber nå med styrearbeid på fulltid. Hun har vært en del av det norske «styre-gamet» i over 20 år − først som styremedlem i ulike selskaper, deretter også som styreleder. Nå sitter hun i styret i ni selskaper. I fire av dem er hun styreleder. I tillegg sitter hun i valgkomiteen i børsnoterte Entra.

– Jeg hadde forventet en høyere kvinneandel enn dette. Utviklingen går for sent, sier Marchand når hun ser kjønnsfordelingen blant styreledere i de største børsnoterte for 2022.

Hun mener at det finnes mange kompetente kvinner der ute som kan gå inn i denne typen posisjoner.

– Jeg har erfaring med å vurdere kvinnelige styreprofiler gjennom valgkomite, men også gjennom at jeg har vært involvert i slike ting som juryen til «Women Board Award», som deler ut styrelederpriser til kvinner. Det jeg har sett, er at det finnes utrolig mange dyktige damer. Det er ikke noe problem å finne dyktige kvinnelige styremedlemmer og styreledere.

• Likestillingsforsker Mari Teigen: – Kvinner er veldig svakt representert blant styreledere

• 5 av de 10 største børsnoterte selskapene har kvinnelig styreleder

• Gisele Marchands råd til deg som vil gjøre styrekarriere

40 prosent kvinner styrene i 15 år

I motsetning til aksjeselskapene, der regjeringen i skrivende stund har et forslag om kjønnskvotering til styrer ute på høring, har allmennaksjeselskapene (ASA-ene) hatt lovpålagt kvotering til styrene sine i femten år. De største børsnoterte selskapene har dermed − fordi de alle er ASA-er – minst hatt 40 prosent kvinner i styren siden 2008; da kjønnskvoteringen til disse styrene ble innført for fullt. Likevel har kvinneandelen blant styreledere vært svært lav.

Tilbake i 2015, syv år etter kvoteringen kom, var det bare to kvinnelige styreledere hos de 50 største på børsen. Anne Carine Tanum var styreleder i DnB. Siri Hatlen satt som styreleder i Entra. I 2016 ble Gunn Wærsted styreleder i Telenor. I 2018 kom Merete Haugli og Gisele Marchand inn i styrelederposisjonene i henholdsvis Norwegian Property og Gjensidige. I DnB gikk Tanum ut, og ble erstattet av Olaug Svarva.

På syv år, fra 2015 til 2022, har antallet kvinnelige styreledere hos de 50 største på Børsen økt fra to til åtte. Eller fra fire til seksten prosent, om du vil.

Tallene ved utgangen av 2022 viser for øvrig at det er de aller største selskapene som har den beste kvinnestatistikken.

Hele 5 av de 10 største selskapene har en kvinne som styreleder.

Kvinner med ledergruppe-erfaring

– Én måte å rekruttere styreledere på, er å utnevne et eksisterende styremedlem gjennom tradisjonell etterfølgerplanlegging. I de største børsnoterte selskapene har det vært mange dyktige kvinnelige styremedlemmer i mange år. Det skulle tilsi at antallet kvinnelige styreledere nå burde ha vært mye høyere i disse selskapene, sier Gisele Marchand. – I tillegg er mitt inntrykk at vi de siste fem til ti årene har fått flere kvinner i toppledergruppene med operativt ansvar; noe som betyr at de har ansvar for store deler av selskapets kommersielle virksomhet. Dette er en veldig relevant erfaring også for styreledelse.

Det er på bakgrunn av disse to observasjonene Marchand hadde forventet en høyere kvinneandel blant styrelederne i disse selskapene.

– Utviklingen går for sent, sier hun, og legger til at hun ikke ser noen grunn til at det over litt tid bør være omtrent 50/50 kvinner og menn i disse posisjonene.

– Dårligere samfunnsinnsikt

Rune Bjerke deler Gisele Marchands syn. Også han mener at utviklingen går i riktig retning, men at tempoet er for lavt.

– Så skal det sies at alt ikke er negativt. Det går heldigvis fremover, det viser tallene fra de ti største børsnoterte selskapene. Vi skal også ha respekt for at ikke alt kan forandres på ett år, men utviklingen går helt klart for tregt, sier Bjerke, som mener at mangfold i styrer og styreledelse er et gode for virksomhetene.

– Jo dårligere styrer og styrelederfunksjonen gjenspeiler samfunnet, men også det som er bedriftens marked, jo mer kan det bidra til svekket verdiskaping, mindre dynamikk og svakere samfunnsinnsikt i virksomhetene.

Hva gjør de selv?

Både Rune Bjerke og Gisele Marchand har sittet i valgkomiteer i store, børsnoterte selskaper. Men har de selv vært med på å rekruttere kvinnelige styreledere, eller har også de endt opp med å foreslå menn som styrelederkandidater?

Rune Bjerke sier han selv ikke har sittet i en valgkomite på over 20 år, og dermed ikke har noen nyere rektrutteringer å vise til. Gisele Marchand sier hun ikke har lang erfaring fra valgkomite, men viser til at hun har bidratt til å rekruttere flere dyktige kvinnelige styremedlemmer som også kan ta styrelederposisjoner. Gisele Marchand, som har vært involvert i ett av styrelederskifte i et stort selskap i 2022. Hun satt i valgkomiteen som rekrutterte Ottar Ertzeid som ny styreleder i børsnoterte Entra.

Eneste kvinne i Norske Skog-styret

Det snakkes i dag mye om mangfold. Marchand har også erfaring med å «være» mangfoldet i et styre. Da hun ble valgt inn i styret i børsnoterte Norske Skog for tjue år siden, var hun den eneste kvinnen.

– Jeg jobbet i finansnæringen. Det var ikke mange kvinnelige ledere der heller, så jeg var vant til å være i et mannsdominert miljø. Det å komme inn styret i Norske Skog handlet for meg mer om å komme utenfra og inn i et kollegium som kjente hverandre godt, og i hovedsak kom fra industrivirksomhet. Min opplevelse var nok heller at resten av styrekollegiet i en startfase opplevde å få en «fremmed fulg» inn i styret, sier hun.

Etter noen måneder fortalte imidlertid ledelsen i selskapet henne at de opplevde at styrearbeidet hadde forandret seg på flere områder etter at hun kom inn.

– Det var antagelig fordi jeg representerte noe nytt i gruppen; en diversitet. Det handlet ikke nødvendigvis bare om at jeg var kvinne.

Gisele Marchand beskriver erfaringen som en bevisstgjøring hun tok med seg videre: Det skjer ofte noe med dynamikken i en gruppe når det kommer inn folk med en annen bakgrunn.

– Er mangfold bare positivt, eller kan det også føre til flere konflikter?

– Hensikten med mangfold er å få inn flere perspektiver som beriker beslutningene, og da må man ta utgangspunkt i bedriften: Hvem er kundegruppene? Er virksomheten internasjonal? Hvor viktig er teknologi? Men når man setter sammen flere perspektiver og søker mangfold, må man også være seg bevisst på hvilke personligheter man setter sammen. Det er fint med dynamikk, men frustrerende hvis samarbeidet utvikler seg til konflikter. Mangfold i styret krever en erfaren styreleder. Det er styrelederen som skal styre dette, skjære igjennom og trekke konklusjonene.

Valgkomiteens oppgave

Vanlig prosedyre i store børsnoterte selskaper er at valgkomiteene legger fram forslag til kandidater til styret og styreledervervet på generalforsamlingene. Både Rune Bjerke og Gisele Marchand mener at et godt, aktivt valgkomitéarbeid er noe av det som skal til for å øke mangfoldet blant styreledere.

– Valgkomiteer som jobber godt, intervjuer alle styremedlemmer og ledelsen om kompetanse og samarbeid i styret og om selskapets strategi og behov fremover. Ut fra det lager valgkomiteen en profil på den ønskede styreleder. Det jobbes på samme måte som man gjør når man rekrutterer en toppleder, forteller Marchand.

Rune Bjerke sier at han har opplevd flere valgkomiteer i de største selskapene som møtes mellom ti og tjue ganger per år.

– Det sier noe om hvor seriøst de jobber, sier Bjerke, som mener at det viktigste for å heve kvinneandelen blant styreledere fremover er handling fra aksjonærfellesskapene i destørste selskapene, i kombinasjon med godt valgkomitéarbeid.

Mektige rekrutterere

Det er imidlertid ikke bare valgkomiteene som sitter på mye makt når det kommer til styreledervalgene. Valgkomiteene i de største selskapene benytter seg som regel av eksterne rekrutteringsselskaper for å analysere behov og lete opp kandidater.

– Personlig har jeg jobbet med både headhuntere og eksterne rådgivere fra eksempelvis Danmark og Sverige, nettopp for å få et utenfra-og-inn-perspektiv og et større tilfang av kompetanse og innsikt, sier Rune Bjerke.

– Rekrutteringsselskapene sitter på en stor, stor makt, og min erfaring er at man fortsatt må pushe dem for å finne tilstrekkelig med kvinnelige kandidater. Både til toppleder- og styrelederposisjoner, sier Gisele Marchand.

– Det er ikke noe rekrutteringsselskap som nå vil våge å legge frem en liste uten kvinner.

– Men mitt inntrykk er at det er fortsatt er enklere for dem å finne menn enn kvinner.

Marchand forteller at det har vært situasjoner der hun har blitt provosert over enkelte rekrutteringsselskaper som har hatt vanskelig for å finne kvinnelige kandidater.

– Det har vært situasjoner der valgkomiteen selv til slutt har måttet gjøre en ekstra innsats for å vise at kvinner finnes. Det skal dog sies at de fleste større rekrutteringsselskapene i dag har kommet lenger.

Hun mener at valgkomiteene også kan bli flinkere til å pushe rekrutteringsselskapene til å utvide nettverkene sine.

– Det kan synes som om rekrutteringsselskapene har et større nettverk blant menn enn blant kvinner, på samme måte som det er lettere for dem å komme opp med navn i Oslo enn fra andre steder i landet, på samme måte som det er lettere for dem å komme opp med etnisk norske enn kandidater med annen bakgrunn.

Krever toppledererfaring

For å komme i betraktning som styreleder i et stort børsnotert selskap må du imidlertid - uavhengig av kjønn - gjerne ha vært toppleder selv eller ha sittet i en toppledergruppe med et operativt ansvar.

Pluss ha kompetanse om kapitalmarkedene.

Bjerke mener at den viktigste grunnen til at en styreleder bør ha topplederbakgrunn, er rolleforståelsen.

– Som styreleder må du forstå rollefordelingen mellom ledelsen i selskapet og styret, og det er mye lettere når man selv har hatt ledererfaring under et styre over tid.

– Er driften hos de største så komplisert at de må ha en tidligere konsernsjef som styreleder av den grunn?

– Jeg mener at operativ ledererfaring et avgjørende kriterium for å bli styreleder både i små og store selskaper. Men min erfaring er at drift i et lite selskap er vel så komplisert som i et stort konglomerat, fordi de største selskapene har mye større ressurstilgang og en mye større mulighet til å jobbe bredt med spisse spørsmål.

Et karrierevalg

Alle som er ønsket som styreledere takker ikke ja. Marchands erfaring er at både kvinner og menn kan takke nei, fordi det kan være vanskelig å kombinere en topplederjobb med et styrelederverv.

– Når du velger å være styreleder, tar du et valg. Selv tok jeg ikke styrelederverv så lenge jeg selv var i operativ toppledelse, da sa jeg kun ja til å være styremedlem. Jeg visste at det kunne komme situasjoner som krevde alt av meg i en operativ jobb som toppleder, som potensielt kunne sammenfalle med situasjoner som ville kreve veldig mye av meg i et annet selskap, hvis jeg ble styreleder. Jeg tror det ganske mange som tenker på den måten, sier Marchand, og legger til at styrearbeid er vesentlig mer krevende i dag enn det var for fem til ti år siden.

Ansvaret er blitt større og det krever mer tid. Dette forsterkes ytterligere i styrelederposisjonen, og spiller inn når man skal velge om man vil takke ja til en styrelederrolle eller ei. Styreledere i store selskaper er da også ofte ledere som har valgt en styrelederkarriere først etter at de har takket av som operative toppledere.

– Kvinner har her hengt litt etter i løpet. Hvis man ser på antallet kvinner som både har toppledererfaring og som er i en fase av livet hvor de synes at det er interessant å drive med styrearbeid på heltid, så har ikke den gruppen med kvinner vært så veldig stor.

Den neste generasjonen

De fleste av de åtte kvinnene som i dag er styreledere i store børsnoterte selskaper har passert 60, registrerer Marchand; henne selv inkludert.

– Fremover må vi få med de kvinnene som er ti år yngre. Det er mange dyktige kvinner, så det skal ikke være noe problem. Men spørsmålet er hvilke valg kvinner og menn med relevant erfaring og alder kommer til å ta fremover. Om de ønsker å velge styreledelse som karrierevei eller ikke. Jeg tror vil bli mer krevende å finne de rette personene fremover, fordi styrearbeid krever mer enn før.