– Det finnes ingen mal for god samhandling

– I forskningen på samhandling ser vi at de underliggende forholdene er viktige, herunder hvordan tillit fungerer under risiko, sier Glenn-Egil Torgersen ved Forsvarets høgskole.

Han leder forskningsprosjektet «Det uforutsette» ved Forsvarets høgskole, og er redaktør for en kommende bok om samhandling som er basert på forskningen. Professor Eric Carlström er én av forskerne i prosjektet. Han mener at samhandling er blitt et for enkelt og idealisert begrep, og viser til at det ropes på samhandling også i situasjoner hvor det ikke er behov for det.

• Intervjuet med Eric Carlström om samhandling: – Samarbeid idealiseres til det absurde
• Teamforsker Therese Sverdrup, NHH: – Det er noen utfordringer som går igjen

– Er det et paradoks at dere forsker stort på samhandling når det i mange situasjoner er mer effektivt å ikke samhandle?

– Nei, når store, uforutsette risikosituasjoner oppstår, vet vi at samhandlingen mellom ulike aktører ikke er god nok, og det er kvaliteten i denne typen samhandling vi forsker på, sier Glenn-Egil Torgersen. Han støtter Carlström i at samhandling har utviklet seg til å bli et «for enkelt» begrep i daglig bruk.

Tillit og involvering

I forskningen ser de blant annet at underliggende, relasjonelle forhold er viktig for å få til god samhandling. Herunder hvordan tillit fungerer under risiko, hvordan man skaper mening i kaos og hvordan forholder seg til ulike hierarkier for å oppnå en felles situasjonsforståelse. Torgersen viser til at det kreves en ny type ledelse, med kunnskap om samhandlingens forutsetninger.

– Det er ikke slik at det finnes én mal for hvordan samhandling best skjer, sier Glenn-Egil Torgersen, som understreker at det er flere grunnprosesser som må være til stede for å oppnå til samhandling på høyeste nivå, herunder tillit og involvering.

– Trener for lite

I Sverige kjører de øvelser basert på en trenivå-modell for samhandling. De trener på ulike typer samhandling, og overgangene mellom dem. (Se intervjuet med Carlström) De trener her også på det Carlström omtaler som synkron samhandling; en grenseløs samhandling der man har for mange oppgaver, for få ressurser og må være fleksibel nok til å ta andre oppgaver enn dem man er drillet i. Dette er en type samhandling som det typisk er behov for ved store, uforutsette katastrofer. Ifølge Glenn-Egil Torgersen brukes ikke akkurat denne øvelsesmodellen i Norge, men det trenes på håndtering av ulike typer samhandling, herunder store, uforutsette situasjoner.

– Utfordringen er at øvelsene ofte fremstår som for planlagte, også når det skal trenes på det uforutsette. Øvelsene følger en dreiebok som alle de involverte kjenner. Det blir ikke uvarslet nok.