Dette frykter verdens ledere nå: Fattigdom, sosial uro og klimatiltak som ikke funker

­Denne uken ble World Economic Forum (WEF) sparket i gang for 53. gang i den sveitsiske fjellbyen Davos. Dette er den «globale NHO-konferansen», der verdens toppledere møtes for å diskretere verdensproblemer og kanskje også foreslå en løsning eller to.

«Global Risks»

I forkant av hvert WEF-toppmøte, lanserer WEF sin «Global Risk-rapport» − en omfattende undersøkelse som tar mål av seg å skulle identifisere hva verdens ledere, eksperter og vitenskapsfolk anser som de største globale risikoene akkurat nå.

De siste årene har klima, geopolitikk og terror vært trukket fram blant de største risikoene. I år har i tillegg sosial uro på grunn av økende ulikheter og mer fattigdom inntatt frykt-listene.

Men den største trusselen på lang sikt er fortsatt klimaendringene, ifølge verdenslederne.

− Verden svikter i forsøket på å redusere klimaendringene. Over 70 prosent av respondentene i den globale risikoundersøkelsen, vurderer tiltakene som er satt i gang for å redusere klimaendringene som ineffektive, sier John Scott, leder for bærekraft og risiko i Zurich Insurance Group, og en av arkitektene bak årets risikoundersøkelse.

Scott er bekymret for at kortsiktig tenkning fra politikere vil kunne føre til enda større klimatrusler i fremtiden.

− Akkurat nå lever vi i en verden der det som er vitenskapelig nødvendig og det som er politisk hensiktsmessig, ikke stemmer overens. Det føles som om veien mot det grønne skiftet går mye langsommere, og det er svært alvorlig, mener han.

En av årsakene til at klima er kommet litt i skyggen på verdens agenda, må Russlands invasjon av Ukraina ta mye av skylden for. Ukraina-krigen har kastet Europa inn i en heftig energikrise og ført med seg en global inflasjonsspiral. Konsekvensene er økte levekostnader og en matkrise som sprer seg langt utenfor Europa, heter det i Global Risk-rapporten.

En annen av rapportens forfattere, Carolina Klint, Risk Management Leader i Marsh, frykter at disse tilknyttede krisene vil føre med seg mer sosial uro – også i land der man ikke er forberedt eller vant til folkelig opprør.

− Ingen land er immune mot sosial uro forårsaket av økte priser og mindre tilgjengelighet til grunnleggende nødvendigheter. Det er det veldig viktig for oss å erkjenne. Levekostnadspress og matusikkerhet kan provosere sivil uro og ustabilitet over alt, framhever hun.

WEF har i år presentert de 10 største risikoene for verden i to innpakningen: en tar for seg risiko på kort sikt, de neste to årene, mens den andre ser 10 år fram i tid. Men ser du på de to listene er det stort sett de samme risikoene som går igjen, selv om rangeringen dem imellom er noe forskjellig.

Større risk for sosial uro

De ti mest alvorlige risikoene – på både kort og lang sikt − kan oppsummeres med fire punkter:

• Naturkatastrofer, ekstremvær, stor-skala ødelegger som følge av menneskeskapte hendelser og mangel på naturressurser.

• Mellomstatlig og/eller regional konfrontasjon med bruk av økonomiske midler for å oppnå geopolitiske fordeler.

• Utbredt cyberkriminalitet og usikkerhet knyttet til digital infrastruktur.

• Sosial uro som følge av økte levekostnader, større forskjell mellom fattig og rik, generell polarisering samt betydelig økning i flyktningestrømmer.

Kristian Thaysen er administrerende direktør i Agenda Risk – et norsk konsulentselskap som ifølge seg selv leverer tjenester som «tar utgangspunkt i de utfordringer som følger av risikobildet, og de behovene som følger av at FNs bærekraftsmål må nås».

− Årets Global Risks Report er lite lystig lesing. Den trekker frem risiko som sjeldent tidligere har vært rangert like høyt i undersøkelsen. Det er alvorlig, og vi frykter at norske myndigheter og virksomhetsledere ikke tar innover seg at risiko som belyses faktisk påvirker oss i Norge også, sier Thaysen til Dagens Perspektiv.

− I tillegg til risiko relatert til klima, miljø og tilgang på naturressurser trekkes særlig frem risiko knyttet til sosial uro. Og dersom de tre «sosial krisene», levekostadskrise, økende ulikhet og sosial uro, samt nye migrasjonsbølger inntreffer omtrent samtidig, vil disse kunne forsterke hverandre gjensidig og føre til større konsekvenser enn hva man ser for seg dersom de inntreffer mer isolert, mener Agenda Risk-sjefen.

− Som det ble påpekt på pressekonferansen under fremleggelsen av rapporten gjelder ikke dette bare land der vi er vant med sosial uro. Dette vil også kunne inntreffe i andre land. − Vi må ikke være så naive å tro at dette ikke også vil kunne inntreffe i Norge, sier han.

Norsk politikere må våkne

Under pressekonferansen til World Economic Forum denne uken ble det påpekt at det er svært viktig man tar grep for å bygge tillit til offentlig sektor og i samfunnet. Man må sørge for at det bygges robuste institusjoner knyttet til de viktigste kjernefunksjoner i samfunnet slik som utdanning, helse og jobbtrygghet. I tillegg må man løse de kortsiktige, men betydelige utfordringene som fører til større sosial uro, samtidig som man må tenke på de langsiktige effekter av tiltak som innføres.

− Norske politikere ser ikke ut til å ta denne risikoen på alvor og tilliten til politikere i Norge har trolig ikke vært lavere enn på svært mange år, mener Kristian Thaysen, og utdyper:

− Barnefattigdom, større og større sosiale forskjeller grunnet økte renter, generell inflasjon og strømpriser ser vi også tydelig i Norge. Og konkursene har bare så vidt begynt. Disse forventes å slå inn fremover og vil forsterke en negativ spiral, spår han.
Thaysen viser til Storbritannia der helsesystemet nærmest er i ferd med å kollapse fullstendig.

− Om dette skjer i UK – hvorfor kan ikke dette skje i Norge? De fleste var overrasket over stormingen av Kongressen i USA for to år tilbake og tilsynelatende kom stormingen av brasilianske institusjoner nylig også overraskende. Vi velger tilsynelatende å se bort fra det ubehagelige.

Kristian Thaysen erkjenner at det er å trekke det for langt å tro at noen kan komme til å storme Stortinget. Hans poeng er at disse risikofaktorene vil få konsekvenser også her, dersom ikke det tas ordentlige grep.

− Det mest nærliggende er å tenke at mye av den organiserte kriminaliteten som har eksplodert i Sverige vil bevege seg mot Norge. Sammen med de andre truslene vil det kunne føre til større negative konsekvenser enn hva vi velger å forholde oss til.

− Vi har tid til å ta grep nå, det blir for dumt å se bort varsko-ropene. Til det er de for mange, mener Kristian Thaysen.