Hva ledere kan lære av teateret

­På en av Riksteaterets scener i Nydalen i Oslo jobbes det denne dagen med kulissene til barneforestillingen «Fantorangen på teater». Fantorangen, kjent fra NRK Super, er en evig 3-åring. En notorisk optimist med stor tro på seg selv. I forestillingen får barna møte Fantorangen og vennene, og sammen skal de løse mysterier.

I møtet med ungene må dukkespillerne være 100 prosent «påskrudd». De må fange øyeblikkene som oppstår. Være til stede. Å sjekke mobilen eller tenke på hva man skal ha til middag er ikke noe alternativ. Selv under prøvene, når teaterstykker øves inn, er hovedregelen ingen forstyrrelser og total tilstedeværelse.

Ingvild Hellum, produksjonssjef ved Riksteateret, minner om at det unike med teaterforestillinger – til forskjell fra eksempelvis film og TV – er at alt skjer her og nå:

– Publikum, medspillere og skuespilleren selv må alle være til stede i øyeblikket for at teatermagien skal oppstå. Alle må være fokusert på det som skjer, sier Hellum.

Siste skanse mot digitalisering

Donatella De Paoli, forsker og førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, mener arbeidslivet kan lære noe om tilstedeværelse av teatrene. Hun omtaler teateret som en av de siste skansene mot digitalisering, sammen med arenaer som sykehus og gudstjenester. I sin nye bok «Tilstedeværende ledelse» skriver hun at det ikke finnes så mange digitalfrie arbeidssteder igjen der den fullstendige, tilstedeværende kommunikasjonen dyrkes. Steder hvor det ikke er lov med avbrytelser, støy eller mobiltelefoner.

I studier De Paoli og kollegaene har gjort, har de for eksempel funnet at folk ofte lar seg distrahere når de er i digitale eller fysiske jobbmøter.

– Det svares på mailer, og folk sitter på mobilen eller PC-en og gjør andre ting, sier forskeren, og fortsetter: – Digitalisering, distraksjoner og distanse – de tre D-ene – er utfordringer som preger arbeidslivet vårt. Teknologien, som er en hjelper, er også blitt en fiende. Den begrenser vår evne til å fungere effektivt fordi den svekker vår evne til å rette oppmerksomhet mot de viktige tingene i arbeidshverdagen. Vi trekkes mot teknologien, og har i større grad enn før mistet kontakten med oss selv, kroppen, sansene, følelsene. Vi er heller ikke ordentlig til stede når vi er sammen med andre.

Men på teateret er det altså annerledes, konstaterer De Paoli.

– Teater er en av verdens eldste kunstprofesjoner. De vet hva som skal til for å få til et godt teaterstykke. Forestillingene og prøvene – der forestillingene utvikles – er «hellige». De beskyttes mot avbrytelser og støy som ødelegger fokus og konsentrasjon. Teatrene er flinke til å beskytte kjernen i produksjonen.

• Tidligere teatersjef Tom Remlovs tre ledervettregler

«Bøtelagt» for mobilbruk

Teaterregissører forskeren har intervjuet forteller at mobiltelefoner må legges bort under prøvene.

Én regissør sa det vanket «bot» hvis en telefon ringte under en prøve. Da måtte telefonens eier kjøpe en flaske vin til alle på settet.

– Teateret praktiserer å være fullstendig til stede i kroppen, tankene og følelsene. Et vellykket teaterstykke er ekte, levende, her og nå, sier De Paoli, som mener at det øvrige arbeidslivet kan hente inspirasjon fra teateret til mer tilstedeværelse, færre forstyrrelser og mer ekte og engasjerende kommunikasjon.

– Som leder vil du påvirke og berøre, du skal få folk med på tøffe endringer, dere skal stå i kriser og samtidig prestere på høyt nivå. Når skuespillerne på teateret når frem til folk, påvirker og berører, så skjer det fordi de er til stede i øyeblikket når de kommuniserer.

De Paoli anbefaler å definere noen oppgaver og møter på arbeidsplassen som så «hellige» at forstyrrelser ikke skal skje.

Et annet råd er å ha noen regler og symbolske handlinger for å bevare «helligheten». Kanskje burde man innføre sanksjoner for dem som tar mobiltelefonen eller parallelljobber under møter? spør De Paoli i boken.

Mye som skjer samtidig

Riksteateret turnerer, alene og i samarbeid med andre, til 75 scener i Norge. De spiller også i Nydalen før og etter turné. I skrivende stund spilles blant annet «Det mørke fortet. Et minecraft-eventyr», «Et glass til» og «Fantorangen på teater». Våren 2024 har de fem turnébusser ute på veiene i Norge samtidig.

Prøveperioden før forestillingene varer i åtte uker, og én prøvedag varer i fem-seks timer, forklarer Ingvild Hellum. Hun bekrefter at «hovedregelen» er at det ikke skal være forstyrrelser under prøvene.

– Prøvene varer lenge, og det hender at skuespillerne går litt inn og ut. Da kan det være at de bruker telefonen litt ute på sidelinjen, men når de sitter sammen med en annen skuespiller og forsøke å leve en situasjon, da må de være hundre prosent til stede. De må kunne ta inn det motspilleren tilbyr dem, slik at de sammen kan utvikle noe som gir mening for publikum, sier hun, og bruker «Et glass til» som eksempel.

– Der snakker de fire skuespillerne nærmest i munnen på hverandre. For å klare det må de være konsentrert og glemme alt annet. Ellers er det umulig.

Etter hvert kommer også teknikken inn i prøvene. Skuespillerne skal ha på seg en «mygg», kostyme, kanskje gjøre noen skift og de skal forholde seg til rekvisitter og scenerommet.

– Det er mange elementer. Du har ditt er litt indre liv som skuespiller. Du hører regissøren. Det er samspillet med motspilleren, som etter hvert utvides til samspillet med publikum. Alt krever tilstedeværelse, sier produksjonssjefen.

Før forestillingene ber de publikum om å slå av mobiltelefonene, og være til stede for teaterforestillingen.

– Det er veldig forstyrrende for andre i publikum og skuespillerne med telefoner som lyser. Publikum er kanskje ikke klar over hvor mye de påvirker skuespillerne på scenen, sier Hellum.

Men produksjonssjefen er samtidig opptatt av at det ikke skal være for mange strenge regler. De ønsker å treffe også et publikum som ikke er vant til å gå i teater. Terskelen må ikke bli for høy. Produksjonssjefen har registrert «nye» teatergjengere som har sittet på telefonen under hele forestillingen. Men hun tror ikke teatret har sagt noe på det. Det er en balansegang, dette.

– Mye kaving blant ledere

Hvordan påvirkes så lederskapet på norske arbeidsplasser av digitalisering, distraksjoner og distanse? Donatella De Paoli registrerer at ledere forsøker å rekke veldig mye.

– Ledere er opptatt av å sjekke mail, svare folk og halse fra det ene møtet til det andre. I tillegg forsøker de å få tid til en hel haug med oppgaver gjennom dagen. Det er mye kaving nå, og det som skjer på skjermene blir ofte viktigere enn menneskene, sier forskeren, som er bekymret over utviklingen.

– I en tid der stadig mer kommunikasjon foregår over skjerm, trenger medarbeidere å bli sett og lyttet til. Tilstedeværende kommunikasjon og ledelse er det som gjør som at mennesker blir sett og føler seg betydningsfulle. Det er viktigere enn noen gang før.

BI-forskeren viser til at ledere som ikke evner å være til stede i det de gjør, ikke bare svekker sin egen evne til å håndtere mennesker. Hun mener de også svekker sin evne til å reflektere, tenke strategisk og langsiktig.

Hun presiserer imidlertid at tilstedeværelse kan skje både fysisk og digitalt. I boken definerer hun tilstedeværende ledelse som «oppmerksom, ikke-dømmende og troverdig kommunikasjon og påvirkning av andre mennesker, både i det digitale rommet og ansikt til ansikt, for å prestere og nå felles mål».

– Å være oppmerksom, spørrende og tolerant er viktig for en leder. Det er en annen måte å påvirke mennesker på, sier De Paoli.

Å «bli» en tilstedeværende leder er for øvrig ikke en «teknikk». Donatella De Paoli beskriver det mer som en utvikling som handler om å komme i kontakt med egne verdier, tanker, følelser og sanser. Ha selvinnsikt. Være ærlig og ekte.

– Når du som leder er til stede her og nå, og er deg selv, skaper du trygghet hos andre.

Autentisk, men profesjonell

Det skjer mye i løpet av en dag. Kan en leder klare å være ekte, ærlig og til stede for folk hele tiden? Eller er dét en oppskrift på utmattelse? De Paoli tror ikke de kan være til stede absolutt hele tiden, men når du er sammen med andre og når du går i gangene, da må du ikke overse dem du leder, oppfordrer hun.

– Se dem, vis interesse for noe av det de driver med. Etabler også noen meningsfulle møtesteder hvor dere med jevne mellomrom kan møtes fysisk, senke skuldre og snakke godt sammen. Selv tar jeg med forskergruppen jeg er leder for hjem til meg. Der spiser vi, diskuterer og planlegger.

– Du anbefaler å være autentisk og ekte. Hva hvis lederen kjenner på for eksempel sinne i en jobbsituasjon?

– Du må være profesjonell. Å være autentisk handler ikke om å brette ut følelseslivet sitt på jobb. Det handler om å kjenne sine verdier og seg selv, vite hva man står for og kommunisere det på en lettfattelig og troverdig måte.

Noen klassiske tips for god kommunikasjon er å være oppmerksom og å lete aktivt etter kjernen i det den andre sier og står for. Lytt aktivt. Still spørsmål, og gjenta med egne ord for å vise og bekrefte at du har forstått.

Gjenkjennelsens kunst

Det kan være mye å lære av den tilstedeværelsen som finnes ved teateret ellers i arbeidslivet, tror Ingvild Hellum ved Riksteateret. Hun tror for eksempel at man kunne hatt mer effektive møter, hvis en var like til stede og konsentrerte som det skuespillerne er gjennom en to-timers forestilling på en hvilken som helst norsk scene.

Hellum tror også at teaterets rolle, totalt sett, er blitt viktigere i digitaliseringens tid.

– Du kan komme på teater og kjenne deg mindre ensom, fordi du kan kjenne igjen følelsene som utspiller seg på scenen og oppleve dette sammen med andre. Og hvis teaterstykket du ser er godt, er det ingenting annet som gjelder der og da. Vår tid stiller også enda større krav til oss som lager kunst og teater. Å gå på teater må oppleves som god bruk av tid. Det må være så bra at det er greit at du går glipp av noen nyheter på Instagram.