− Ikke lenger trygt å stemme Ap

Det sier Arild Spandow grunnlegger, eier og administrerende direktør i familieselskapet Amesto. Selskapet spesialiserer seg innen regnskap, lønn og HR, forretningsløsninger, IKT, kunstig Intelligens og bemanning. Amesto ble etablert i 2002, og har i dag mer enn 1000 ansatte i Norden.

Sammen med blant annet NHO-sjef Ole Erik Almlid var Spandow sist uke invitert til å diskutere næringsliv og rammebetingelser under «Handlekraft» − årskonferansen til NHO Service og Handel.

Som nylig omtalt i Dagens Perspektiv, blir næringslivet stadig mer kritiske til regjeringens næringspolitikk.

Arild Spandow er klar i talen, og retter sin kritikk direkte mot Arbeiderpartiet:

− Det er tydelige forskjeller på næringspolitikken i dag og tidligere. Før var det trygt for næringslivsledere å stemme Ap. Det er det dessverre ikke i dag, sier han.

Dystre tider

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn satt tonen for konferansen Handlekraft i sin innledning.

Det er dystre tider rundt oss. Da er det viktig at rammebetingelsene er forutsigbare og til å leve med her hjemme.

Og det er det dessverre ikke, ifølge stadig flere næringslivsledere.

− Forventingene til næringslivet er store, vi skal bidra til å løse en rekke utfordringer og vi får stadig mer ansvar. Men samtidig begrenser regjeringen handlingsrommene, sier Kaltenborn.

Det er særlig fem ting som bekymrer Kaltenborn og hennes medlemmer innen service og handel:

• Det føres en politikk som straffer de som har behov for mye folk, blant annet på grunn av de nye innleiereglene.

• Ekstra arbeidsgiveravgift for dem som tjener mer enn 850.000 kroner.

• En AFP-ordning som blir et sluk for de bedriftene som betaler inn for den, fordi det er så få av deres ansatte som kan ta del i ordningen. «AFP-ordningen må endres», er budskapet.

• Merverdiavgift for gjenbruk & reparasjoner gjør det vanskeligere for virksomheter å lage forretningsdrift med gjenbruk og reparasjoner, noe som vil bidra i det grønne skiftet. MV på gjenbruk og reparasjoner må bort.

• Det offentlige «bruker ikke» næringslivet i tilstrekkelig grad. Ved å ta i bruk næringslivet mer, kan man lettere møte dagens utfordringer − for eksempel skape muligheter for nye hjemmebaserte tjenester i en tid der stadig flere blir eldre og bor lenger «hjemme».

«Takk til næringslivet»

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Anne Marit Bjørnflaten, kunne på vegne av regjeringen «takke» næringslivet i stort og handels- og servicenæringen spesielt.

Hun minnet om at tjenestesektoren stadig er i vekst og at den har

bidratt til at både næringslivet og våre forbruksvaner er endret.

− I dag får stadig flere av oss frokost eller andre ting levert på døra, vi kjøper ikke ny bil, men bruker en bildelingstjeneste. Forretningsmodeller blir endret og nye forbruksmønster blir skapt.

Men handel og tjenester er også ofte de som merker først hvor vinden blåser, erkjenner statssekretæren. Når inflasjon og økte renter slår inn, er det gjerne handel og tjenestenæringene som merker det først, og som kjenner at økonomien blir trangere for folk.

− Da må vi føre en politikk ser ikke gjør vondt verre. At medisinen vi foreskriver ikke gjør oss sjukere, sier Anne Marit Bjørnflaten.

Det offentlige kjøper varer og tjenester for 740 milliarder kroner i året.

Denne innkjøpsmakta skal de bruke mer ifølge Bjørnflaten − blant annet for å komme igjennom det grønne skiftet. Fo eksempel skal klima og miljø vektes med minst 30 prosent når det offentlige vurderer sine anskaffelser i framtiden.

− Når det gjelder moms på gjenbruk og reparasjoner, kom faktisk statssekretæren næringslivslederne en liten meter eller to i møte.

− Tida har løpt fra brukthandelsloven, sier Bjørnflaten, og forteller at regjeringen skal legge fram en proposisjon for nye lovforslag på dette området til våren.

− Vi går nå gjennom høringssvarene. Og det er mange som foreslår å fjerne moms på brukthandel og reparasjoner. Dette skal vi se på, sier hun.

Rolig hjemme

− Det vi ønsker oss er at «når det er urolig ute i verden, så må det være rolig hjemme, sier administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid. Det er fordi det ikke er «rolig» hjemme at NHO og andre næringslivsaktører reagerer – for eksempel på at innleieregimet gjør det vanskeligere å ansette folk midlertidig eller i engasjementer.

Så kommer det: − Vi må heie mer på næringslivet.

− Vi møter veldig lite sutring fra bedriftene, framhever NHO-sjefen, som vel kan tolkes dithen at det da blir opp til organisasjonene å bedrive den slags:

− Vi snakker med høy stemme fordi vi vil at samfunnet skal være bra også om 10 år. Og vi trenger norske eiere i norsk næringsliv.

Almlid trekker fram et ferskt eksempel: At fergeselskapet Fjordline nylig ble solgt til nederlandske investorer.

− Regjeringen gir gratis billetter til fergepassasjerene, men gir 'beng' i de som eier fergeselskapene.

− Vi mister kloke hoder og gode folk og masse investeringer når folk flytter seg selv og sin virksomhet og sine penger ut av landet. Vi trenger et skatte- og avgiftsregime som gjør at de blir her, sier NHO-sjefen.

Næringslivsaktører er som kjent lite begeistret for høye skatter, og særlig får formuesskatten kritikk, da den rammer nærmest uavhengig av hvor godt selskapet presterer.

− Skatt er en av hovedårsakene til at mange holder igjen sine investeringer eller flytter ut av landet, mener Almlid. − Vi «klatter» for mye på skattesystemet, sier han.

Arlid Spadow i Amesto er enig: − Vi tar ut masse penger av selskapet vårt, ikke for å bruke på oss selv eller for å investere, men for å betale skatt. − Vi hadde ikke klart å etablere Amesto i dag.

− Regjeringen etterlyser initiativ og gode forslag fra næringslivet. Men hvis vi kommer med innspill og forslag, så blir det alltid sett på som egeninteresser og at vi snakker for vår syke mor. Man blir satt i bås, mener Arild Spandow.