Kansler Olaf Scholz – stø, sindig og litt grå

Bare noen få uker før det tyske valget 6. september 2021 så det mørkt ut for sosialdemokratene. Det var ikke mange som trodde på seier, med unntak av Olaf Scholz selv og hans nærmeste krets.

Oppgaven var ikke enkel. Den tidligere finansministeren og visekansleren i den tyske storkoalisjonen ville bli regjeringssjef etter Angela Merkel. Selveste landsmoderen – Mutti.

Sosialdemokratenes megetsigende slagord under valgkampen sa en del om jobben de ville gjøre ved valgseier, og utfordringene landet står ovenfor: «Mehr Fortschritt wagen». Å våge mer framskritt. Respekt for deg. Kompetanse for Tyskland, sikre arbeidsplasser, grønt skifte og hensyn til klima.

SPD lå i valgkampen en god stund langt etter på meningsmålingene, men da stemmene var telt opp, hadde partiet stukket av med seieren. Oppslutningen på 25,7 prosent gjorde sosialdemokratene til forbundsrepublikkens største parti. Resultatet ga dem mulighet til å danne regjering uten den tidligere koalisjonspartneren de siste åtte årene, CDU/CSU.

Tre partier – for første gang

For første gang på 16 år skulle Tyskland igjen ledes av en sosialdemokrat. Denne gang i koalisjon med Bündnis 90/Die Grünen (De Grønne) og fridemokratene FDP. Aldri før i tysk historie har det skjedd at tre partier er gått sammen om å styre landet, Europas største økonomi.

Partifargene – rødt, gult og grønt – har gitt regjeringen navnet Ampel-koalisjon, etter trafikklysene. Scholz-regjeringens budskap til befolkningen om «oppbrudd og ny politikk» var soleklart, mener Aftenposten-journalisten Ingrid Brekke. I de tre partienes regjeringserklæring står det blant annet at koalisjonen skal bli «en allianse for fornyelse og framskritt».

Scholz tar tak, var ett av sosialdemokratenes hovedslagord under valgkampen i Tyskland i 2021. Foto: Odd Andersen | NTB

Mini-CV Olaf Scholz (65)

Født: 14. juni 1958 i Osnabrück, den tyske delstaten Niedersachsen, men oppvokst i Hamburg.

Aktuell som: kansler i Tyskland siden 8. desember 2021. Etter valget til forbundsdagen 26. september 2021 fremforhandlet hans parti, sosialdemokratiske SPD, en regjeringserklæring med Bündnis 90/De Grønne og Fridemokratene (FDP).

Utdanning: jurist. Fikk advokatbevilling i 1985. Hans spesialfelt er arbeidsrett.

Sivilstand: gift med Britta Ernst som fram til april i år var utdanningsminister i delstaten Brandenburg. Ingen barn.

Politisk karriere: meldte seg inn i SPDs ungdomsorganisasjon Jusos i 1975. Medlem av Forbundsdagen fra 1998 til 2001, og igjen siden 2002. Han var leder for SPD i Hamburg fra 2000 til 2004, og partiets generalsekretær fra 2002 til 2004, mens Gerhard Schröder var kansler.

Videre politiske verv: Fra 2007 til 2009 var Scholz arbeids- og sosialminister i Angela Merkels første av fire regjeringsperioder.

Fra 2011 til 2018 var han førsteborgermester og regjeringssjef i Hamburg som både er by og delstat i Nord-Tyskland.

Siden 2018 og fram til valget høsten 2021 finansminister og visekansler i den tyske regjeringen.

Kilder: Wikipedia/nettstedet bundesregierung.de

I sin bok «De knuste hjerters land – et innblikk i tysk politikk» trekker hun fram signalsaker som er nokså progressive, særlig i et land hvor befolkningen setter pris på en sakte utvikling av det meste. Brekke nevner stemmerett for 16-åringer, og at det forhatte utbetalingssystemet for sosialhjelp, Hartz IV, skal legges om til borgerlønn.

Hartz IV var tenkt som en arbeidslivsreform som skulle gi jobb til de fattige. Det var for øvrig Gerhard Schröder, den forrige sosialdemokraten som styrte Tyskland, som innførte Hartz IV. Scholz var på den tid SPDs partisekretær.

Hensikten med borgerlønn er å gi menneskene nederst på den sosiale stigen bedre råd, gi dem større verdighet, vise dem respekt, forklarer Brekke.

Et Tyskland i endring

Det har neppe vært lett å være Olaf Scholz etter at han ble tatt i ed som kansler 8. desember 2021. Utfordringene har stått i kø, både nasjonalt og internasjonalt.

Å «hoppe» etter Angela Merkel er én ting, men regjeringsskiftet skjedde i tillegg i en meget krevende tid – mitt under den verdensomspennende koronapandemien, med fortsatt nedstenging av mange land og en verdensøkonomi på krabbegir, inkludert den tyske.

Tiden er definitivt ikke blitt mindre krevende siden det. Her er noen «harde fakta»:

• Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 som krevde en nesten lynrask nyorientering og endring av den tyske forsvars- og sikkerhetspolitikken. Et epokeskifte – Zeitenwende – var uttrykket Scholz brukte i sin tale i forbundsdagen bare tre dager etter krigsutbruddet. Med dette mente han både det russiske angrepet og behovet for en ny tysk sikkerhetspolitikk. Fram til da baserte Tysklands Russland-politikk seg på ønsket om å beholde et så godt forhold som mulig – også ut fra handelsinteresser og behovet for billig energi, og frykt for en konflikt mellom Russland og NATO.
• Krigen tydeliggjorde Tysklands avhengighet av energi fra Russland. Før Russlands invasjon sto Russland for 55 prosent av Tysklands gassimport, 50 prosent av kull og 35 prosent olje. I dag er det 0 prosent.
• Energikrise, blant annet forårsaket av denne avhengigheten, og angrepskrigen.
• Høy inflasjon.
• Svært lav økonomisk vekst over lengre tid. I forrige kvartal lå den ved 0.
• Kravet om modernisering av landet, med digitalisering og et grønt skifte med høyst nødvendig omlegging av den tyske industrien.
• Klimautfordringene som krever tiltak på kort og lengre sikt.

Med valgseieren høsten 2021 har Olaf Scholz overtatt ledelsen av et land som står midt opp i dyptgripende forandringsprosesser. Den tyske økonomien, og særlig industrien, skal tilpasses det grønne skiftet, med en produksjonsmåte som tar langt mer hensyn til både miljø og klima enn tidligere.

Utfordringen ligger i å få «folket» med på endringene, og at disse skjer på en måte som ikke oppfattes som for rask.

Under den tradisjonelle, internasjonale pressekonferansen like for fellesferien snakket han om det som allerede er blitt gjort siden regjeringsskiftet, og om det som venter av oppgaver.

Han trakk særlig fram disse temaene:

• den russiske angrepskrigen, med både omfattende våpenleveranser og humanitær hjelp til Ukraina.
• modernisering av Tyskland med omfattende teknologisk utvikling og drastiske klimagrep. Innen 2030 skal 80 prosent av all tysk energi komme fra fornybare kilder.
• Tyskland mangler fagutdannet arbeidskraft og kommer til å åpne for arbeidsinnvandring fra utenfor EU. Loven vedtas om ikke lenge, sa han.
• Samholdet i det tyske samfunnet skal styrkes. I denne sammenheng nevnte han skattelettelser for dem med lavere og middels inntekter, samt minstelønnsøkningen til 12 euro per time. Den ble vedtatt i 2022 og angår 6 millioner tyskere.

Krisehåndtering fra dag én

– Scholz-regjeringen har vært en krisehåndteringsregjering fra dag én av, synes Robin Allers, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier som er del av Forsvarets Høyskole.

Historikeren, som er født og oppvokst i Hamburg, har vært ansatt ved Forsvarets Høyskole siden 2009. Allers forsker på europeisk sikkerhetspolitikk og Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med nære allierte, som Tyskland. Han vet hva som rører seg i tysk politikk.

Også Robin Allers mener at treparti-koalisjonen overtok regjeringskontorene i Berlin med en «progressiv agenda» slik han uttrykker det.

– Retningen var veldig tydelig. Nå skal vi modernisere landet gjennom økt digitalisering, gjennomføre et grønt skifte og omstille Tyskland i mer miljøvennlig retning, sier han til Dagens Perspektiv.

– Det russiske angrepet på Ukraina kom som et sjokk på tyske sosialdemokrater som i for stor grad hadde satset på at forholdet til Russland kunne håndteres på en pragmatisk måte, mener historikeren.

Både Merkel og Scholz ble beskyldt for ikke å ha sett tegnene tidsnok, nemlig at Russland beveget seg mer og mer i en autoritær retning. Senest etter okkupasjonen av Krim i 2014. Tanken da var å holde Russland ansvarlig, men likevel handle med dem, forklarer Robin Allers.

Zeitenwende – epokeskifte

– Begrepet Zeitenwende, altså epokeskifte, som Scholz brukte for første gang i sin tale for forbundsdagen bare tre dager etter den russiske invasjonen, er nærmest blitt en hashtagg som kansleren bruker hyppig, poengterer nord-tyskeren.

– Han vil nok bli husket for den. Talen vil også prege hans regjeringstid framover. Jeg tror at Scholz og hans rådgivere ikke helt hadde regnet med at både begrepet og selve talen ville få den virkningen, legger han til.

– Egentlig litt overraskende at det kommer fra én som står for en modererende stil, sier Allers.

Siden talen, etter en litt nølende start, har den tyske regjeringen, også med stemmene fra opposisjonspartiet CDU/CSU, gått inn for å ruste opp det tyske forsvaret med 100 milliarder euro, etter mange år med (bevisst) sultefôring av forsvarsbudsjettet. Tyskerne har dermed forpliktet seg til å bruke minst 2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Løftet skal oppfylles i løpet av to år.

– For Tyskland, Europas største økonomi, vil jo dette bety enormt mye penger. Fra i dag 50 milliarder euro per år til 75 milliarder euro, sier Robin Allers.

Fornyer av sosialdemokratiet?

Mark Schieritz, journalist i den velrenommerte ukeavisen «Die Zeit», har skrevet boka «Olaf Scholz – Wer ist unser Kanzler?». Den er en blanding av biografi og politisk analyse og kom ut før krigsutbruddet i Ukraina 24. februar 2022.

Så hvem er kansleren, og hva er det han står for politisk? I sin analyse forsøker forfatteren å få fram hvordan «Methode Scholz» fungerer, altså arbeidsmetoden til Olaf Scholz. Hva er det som driver han, og hvordan vil Tyskland kunne endre seg med ham som kansler?

Schieritz` tese er at Scholz ønsker å fornye det tyske sosialdemokratiet programmatisk fordi det grønne skiftet, som et økonomisk paradigmeskifte, krever det. Samtidig vil han gjøre sosial rettferdighet igjen til det sentrale politiske temaet i Tyskland. Altså et klassisk SPD-tema som har havnet i bakgrunnen i storkoalisjonen mellom sosial- og kristeligdemokratene (CDU/CSU) i Merkels regjeringstid.

Og personen Scholz?

– Du får ikke mye annet av Olaf Scholz enn det du fikk av Angela Merkel. Han appellerer til tyskernes sans for stabilitet, mener Robin Allers.

Han synes at de to ligner litt på hverandre, i væremåten sin. Olaf Scholz hadde god tid til å studere Merkel mens han var hennes visekansler i storkoalisjonen.

Allers kaller Scholz «ein unaufgeregter Hanseat», altså en nord-tysker som ikke lar seg hisse opp. En som beholder roen i urolige tider og ikke lar seg styre av følelser – i alle fall ikke utad.

– Dette ligger i hans vesen og er helt naturlig for ham. Han er ikke veldig karismatisk og ser først etter forankring før han uttaler seg. Jeg vil ikke si at Scholz er unnvikende, men han kan være litt uklar. Noe som kan være irriterende, medgir Allers.

Akkurat dét, kanslerens tilsynelatende motvilje mot å svare konkret på det han blir spurt om, er det flere som påpeker. Han bare gjentar gjennomarbeidede og forberedte fraser for å være på den sikre siden, sies det. Litt robotaktig. Et trekk som jo kjennetegner mange politikere.

Det har gitt Merkels etterfølger det lite flatterende kallenavnet «Scholzomat». På den mer positive siden nevnes glimt i øyet og lure, forsiktige smil.

Det er ingen tvil om at Olaf Scholz er en strateg, med klare mål og evnen til å få realisert dem. Han er kunnskapsrik, gjerne i detalj, har stor arbeidskapasitet og er villig til å gi alt for politikken. Den utdannede juristen har hatt politikken som sitt levebrød det meste av sitt 65 år lange liv. En fullblods politiker, med andre ord.

Ingrid Brekke, tidligere utenrikskorrespondent og Berlin-elsker, kommer i boka si med en anekdote som kanskje beskriver Olaf Scholz’ lynne og lederstil mest treffende.

Da han var førsteborgermester i delstaten Hamburg, hadde han en plakat hengende på kontoret sitt – «Das erste Scholzsche Gesetz». Altså Scholz` første lov: «Vi er aldri fornærmet, og vi er aldri hysteriske.»

Det virker som om Olaf Scholz fortsatt holder seg strengt til den.

Kansler, ikke sirkusdirektør

Mark Schieritz kommer med en lignende beskrivelse som sier en del om Angela Merkels etterfølger, om hans rolleforståelse og væremåte.

«Jeg er blitt valgt til kansler, ikke til sirkusdirektør», svarte Scholz en gang da han ble spurt om sin utpreget saklige, nøkterne lederstil.

For kansleren er det ikke avgjørende, hva for eksempel journalister måtte mene om han og hans politikk eller hva de måtte forvente av ham. Han ser heller ikke ut til å la seg affisere av dårlige meningsmålinger som for tiden gir sosialdemokratene en oppslutning på rundt 18 prosent, nesten 8 prosentpoeng bak valgresultatet fra høsten 2021.

Det som teller for ham, er hva velgerne mener når han har fått gjennomført «sin» og regjeringens politikk, skriver Schieritz og viser til at Scholz fikk langt bredere støtte i befolkningen for sin kurs i Ukraina-politikken enn i mediene.

For Olaf Scholz er det viktig å være tro mot sin ledelsesstil, mener forfatteren. Pragmatisk, nøktern, sindig og ofte modererende. Det fordi det ligger en spesiell styrke i kontinuitet og det å styre landet på en stødig måte, mener Scholz selv.

Denne filosofien har han alltid hatt, og den drar seg gjennom hele hans politiske karriere, mener bokforfatteren.

– For ham er det handling som teller, ikke ord og flammende taler. Han erkjenner problemer, tenker gjennom dem og går for løsningen som han har kommet fram til, sa Mark Schieritz i et intervju under lanseringen av boka.

– Eller satt litt på spissen: han vil helst at befolkningen ikke bør høres i det hele tatt i slike prosesser, eller må overbevises med argumenter. Han vil helst kunne konsentrere seg om å løse problemet, la forfatteren til.

Vet Scholz best?

Akkurat på det punktet mener Robin Allers at den tyske kansleren har forbedringspotensial.

– Scholz og hans nærmeste rådgivere har lett for å tro at de vet best. De kan ofte fremstå som veldig selvsikre. Vi har sett på dette, og vi vet best, er holdningen. Jeg mener at det er uklokt fordi det kan utestenge viktige korrekturer og konstruktive innspill, sier seniorforskeren til Dagens Perspektiv.

– Jeg mener at kansleren er nødt til å forklare bedre hvor han vil med regjeringens politikk slik at befolkningen og utlandet kan forstå ham bedre, legger Allers til.

På den andre siden synes han at de tre regjeringspartiene har en god tone seg imellom, til tross for intern uenighet om for eksempel energipolitikken.

– Olaf Scholz er flink til å moderere, noe som ser ut til å fungere bra innad i koalisjonen. Vi er ikke en gang halvveis inn i hans valgperiode, og det er selvfølgelig utrolig mye som kan skje, men klarer koalisjonen å holde på stemningen inn i den neste valgkampen, så har regjeringen gode sjanser til gjenvalg, mener historikeren.

Dagens dårlige meningsmålinger til tross.

Det faktum at Scholz har greid å få de tre nokså ulike partiene til å ville styre landet sammen og trekke i samme retning, sier noe om han som leder. Og håndteringen av den russiske invasjonen av Ukraina selvfølgelig, understreker Robin Allers.

Scholz selv ser ut til å vite nøyaktig hva han vil, og hvor han vil – sammen med sine to regjeringspartnere.

Han vil «gjøre verden til en litt bedre plass å leve», sa han få dager etter valget. Og hvis det går etter ham, så vil han ikke bare ha fire år til rådighet for å få det til, men åtte. Eller enda flere.

• LES OGSÅ: Høyreradikale AfD rir på en anti-grønn bølge