Kvinnelig pionérarbeid

Noen modige og visjonære kvinner valgte å bli leger, mot de medisinske professorenes vilje, for litt over hundre år siden. Da de var ferdige med studiene, dro de til utlandet for å spesialisere seg. Mange ble spesialister i gynekologi eller innen hud- og kjønnssykdommer, og nesten alle virket som leger for kvinner og for barn. De gikk inn i underprioriterte områder av medisinen, og var sterkt preget av kvinnesakens idealer. Det gjorde at de påtok seg opplysningsarbeid, blant annet reiste flere av dem rundt i landet og holdt foredrag, og de arbeidet for bedre kvinnehelse, fødselshjelp og barselomsorg, engasjerte seg i tuberkulosebekjempelse, i ernæringsvitenskap og forskning, ifølge forfatteren av boken Kvinder med begavelse for legevirksomhet, Cecilie Arentz-Hansen.

Hun var tidligere spesialist i allmennmedisin og arbeidet som fastlege. I dag er hun spesialist i psykiatri og overlege ved Oslo universitetssykehus

Seieren på legefeltet på slutten av 1800-tallet fikk store konsekvenser for likestillingen mellom kjønnene i det unge Norge. Ikke minst viser historien hvordan dette i neste omgang kom hele samfunnet til gode, heter det i boken.