Kvoterte kvinner for profitt

Likestillingsperspektivet ble raskt skjøvet i bakgrunnen. Det forteller Kilden Informasjonssenter for kjønnsforskning i en artikkel hos forskning.no.

Postdoktor Siri Øyslebø Sørensen har nylig disputert ved NTNU med en avhandling om innføringen av kjønnsvkotering i norske bedriftsstyrer. I arbeidet med avhandlingen har hun blant annet sett nærmere på hvilke argumenter som ble gjort gjeldende da det ble jobbet for å få gjennomslag for reformen. Sørensen finner at argumenter som nytenkning, bedriftens beste og kvotering lønner seg, var langt mer uttalt enn feminisme og likestillingspolitiske mål.

Sørensen skiller mellom næringslivsfeminisme og statsfeminisme. Når hun snakker om næringslivsfeminisme, snakker hun om det aktive likestillingsarbeidet som foregår i næringslivet som har andre virkemidler og en annen motivasjon enn det som vanligvis omtales som statsfeminisme.

– Der statsfeminisme kjennetegnes av strukturelle løsninger og motiveres av demokrati og rettferdig maktfordeling, er næringslivsfeminismen mer individorientert, og forenelig med målsetninger om at mangfold er viktig for lønnsomhet og innovasjon, sier Sørensen til forskning.no.