Ledere med personlighetsforstyrrelser: Illusjonen om usårlighet

6. januar 2021: Donald Trump taler til sine tilhengere i Washington, to måneder etter valgnederlaget. Han nekter imidlertid å godta at Joe Biden har vunnet valget, og sprer løgner om at det har foregått valgfusk. Han maner sine MAGA-folk til kamp:

– Nå går vi ned til Capitol Hill og kjemper for landet vårt. Hvis vi ikke gjør det, har vi ikke noe land lenger, sa han.

Resultatet kjenner vi alle. Trumps løgner om valgresultatet førte til stormingen av Kongressen, ifølge spesialetterforsker Jack Smith. 6. januar er blitt et nasjonalt traume i USA, etter at fem mennesker mistet livet i forbindelse med stormingen. Flere tusen Trump-tilhengere marsjerte mot Capitol Hill, mens Donald Trump heiet dem fram, for deretter å gjemme seg i tv-rommet i Det hvite hus. Mange av Trumps tilhengere brøt seg med makt inn i det amerikanske demokratiets kjerne. Der skulle de stanse den symbolske seremonien på maktovertakelsen fra president Donald Trump til president Joe Biden i Kongressen.^[1]

Etter stormingen har flere enn 1000 mennesker blitt siktet for sin rolle i angrepet, deriblant Trump selv. At en tidligere president siktes for å ha forsøkt å bryte ned USAs demokrati, er ikke bare særdeles uvanlig, men svært alvorlig. Spesialetterforsker Smith og hans advokater skal sitte på sterke beviser for Trumps angrep på den demokratiske prosessen, og de er overbeviste om at de kan få ham dømt. For å få ham dømt må de imidlertid bevise at Trump visste hva han gjorde da han spredte løgnene om valgfusk og oppildnet sine tilhengere.

Trump ble tiltalt for flere ulike lovbrudd:

• Konspirasjon og svindel mot USA
• For å hindre en offisiell prosess
• For å forsøke å hindre en offisiell saksbehandling
• For å forsøke å true eller skremme andre fra å utøve sine demokratiske rettigheter

Bedre enn alle andre

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en tilstand der personen tror han er bedre enn alle andre. Dette gir problemer som preger livet, forholdet til andre og hverdagen. Slike personer kan fremstå som arrogante, med et oppblåst selvbilde og uten forståelse for andres følelser. De kan tenke, føle og oppføre seg på måter som skader dem selv eller andre. Men under overflaten er en skjør selvfølelse som er sårbar for den minste kritikk, ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI).^[2]

Det antas at en del av historiens mest kjente statsledere hadde personlighetsforstyrrelser. Noen av dem, for eksempel despoter, hadde et stort behov for oppmerksomhet og beundring, en overdreven oppfatning av egen betydning, arroganse, utnyttelse av andre og lite empati, også kjent som narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Mange slike ledere kan være suksessrike, som for eksempel Donald Trump, Napoleon, Hitler, Stalin, Muammar al-Gaddafi og Saddam Hussein, ifølge Svenn Torgersen, professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han har lang erfaring med narsissister. Med det mener han at Trump klarte på suveren måte å vinne den republikanske nominasjonskampen, for deretter å bli USAs president. Deretter gjør han imidlertid ting han karakteriserer som helt «høl i hue».

– Toppen av det hele kommer når han oppfordrer en gjeng med folk å gå mot Kongressen, sa Torgersen i et intervju med forskning.no.^[3] Han har også tidligere karakterisert Napoleon som en vellykket leder.

Napoleon kom fra enkle kår og kom inn som kadett på en offisersskole. Så gjorde han en lynkarriere. Med enorm selvtillit ble han i stand til å legge under seg store deler av Europa. Han hadde tilsynelatende god kontroll.

– Så får han ideen om å sende soldatene sine mot Moskva og lider et fatalt nederlag.

Som Ikaros, som fløy for nærme solen med sine vinger av voks, vil nok Trump også møte sitt Waterloo, sier Torgersen. Han vil ikke fjerndiagnostisere Trump, men peker på gjenkjennelige ting ved adferden hans.

– Narsissister har ofte en vrangforestilling om at de er usårlige. Det kan slå ut på mange måter. De tror at de klarer alt, men til slutt så ryker det, sier han.

– Hvordan klarer narsissistene å komme i lederposisjoner?

– De føler seg unike, hevet over andre. Dette gir dem en høy selvtillit, som igjen kan smitte over på andre. Da får de folk med seg. Disse typene kan gå inn på en restaurant og forlange det beste bordet, og blir ofte ikke stoppet, forklarer han.

Narsissister har dessuten et vinnerinstinkt – de er opptatt av å vinne hele tiden, utdyper Torgersen.

– Det instinktet er sterkt, men mange har evnen til å skjule det. De kan gå over lik for å oppnå det de ønsker, og har ingen empati. De tenker på andre mennesker som undermennesker, og har forakt for dem.

Ledere med så tydelig adferd ville nok ikke vært våre drømmesjefer. Det er imidlertid ikke så enkelt å identifisere disse symptomene.

– Mange har sjarm, men det gjelder ikke alle. Så må vi huske på at mange som jobber sammen med narsissister lar seg imponere over selvtilliten deres. De ender opp med å dyrke dem, slik at de selv får fart på sine karrierer. For å nå helt til topps må du være godt likt av lederne, sier han.

Rekruttering

Man skulle tro at den profesjonelle rekrutteringsbransjen hadde verktøy for å fange opp narsissister, før de havnet i direktørstillinger eller rundt styrebordene. Mange av kravene til ledere har imidlertid et snev av narsissisme i seg, mener Torgersen, og nevner resultatorientering og selvsikkerhet som eksempler.

– Jeg ser ofte et gjenskinn av narsissisme i det man søker etter i lederposisjoner – det var i hvert fall vanlig tidligere. Selskapenes verdier er muligens mykere i dag. Narsissister kan jo være gode selgere, og er overbevisende. De klarer å skaffe kapital til bedriften, og er gode til å få folk med seg.

– Er Trump en narsissist?

– Mange mener at han er det, og han ble jo dessuten diagnostisert av niesen sin, selv om hun ikke var helt uhildet. Jeg tror hun har helt rett. Han har den siden at han tror at han er en vinner. Han føler en intens glede over å være på toppen og å kunne være enestående, forklarer Torgersen, som påpeker at narsissister også liker andre narsissister:

– Trump ser opp til andre ledere som Vladimir Putin og Kim Jong-un. Så lenge han ikke blir truet selv, vel å merke. Kommunikasjonsmessig har Trump også lært av en annen despot: Som Hitler bruker han korte, enkle setninger som folk husker. Uansett hvor lav IQ man har, vil man huske «Amerika først». Trump ble berømt for å gi folk sparken i sitt tv-program. Det liker narsissister, det gir dem glede.

Men etter oppturer følger bølgedaler. Narsissister kan føle tomhet, en slags relasjonsløshet.

– Det kan virke som om Trump har dette. Han har ikke så lett for å fylle livet med noe annet, og det kan føre til depresjoner. Narsissister kan tillate seg ting som andre nekter å gjøre. De har en mangel når det gjelder motforestillinger. Det ligger en personlig fare i dette, nemlig at det er kort vei fra topp til bunn. De skaffer seg også mange fiender på veien, utdyper Torgersen.

Å identifisere narsissisme handler om gjenkjenning av trekk ved personligheten, forklarer han. De har varierende grad av intelligens. Det er graden av symptomene som avgjør om disse menneskene søker seg mot toppen.

– De som bare har svake trekk søker seg nok ikke mot lederstillinger. Andre er mer på hugget og kan ha andre egenskaper i tillegg. For eksempel utadvendthet eller fokus på struktur.

Torgersen forventer at det er mange narsissister i lederposisjoner i Norge. Jo høyere opp du kommer, jo flere finner du. Noen faller av på veien.

– De kan oppnå suksess for virksomhetene de driver, men de kan også skape mye uro. Mange av dem har egenskaper som har vært viktige for oss. Litt spøkefullt sagt, hvis ingen hadde vært narsissister, hadde vi knapt funnet opp ilden.

Samtidig har narsissister ofte et spesielt forhold til sannhet, ifølge Torgersen:

– Når du er suveren, og har en egen avtale med Vår Herre, så er ikke sannheten så viktig. Den er tøyelig, funksjonell og man bryr seg om den bare når det passer. Det er nettopp dette som kan bli narsissistenes bane: illusjonen om usårlighet.

Godartede narsissister

Jan Ketil Arnulf er psykolog og professor ved Handelshøyskolen BI og har særlig forsket på hvordan ledelse utøves og skapes. Han forteller at det også finnes godartede narsissister.

– Det går ikke alltid galt. Det finnes både god- og ondartede narsissister. De godartede bruker sin egen narsissisme til å dra med seg tilhengerskaren. De vil ha med publikum. Noen av dem har sin egen dynamikk. De sørger for at ingen kommer opp på siden av dem. Dmitrij Medvedev fikk for eksempel bare lov til å prøve presidentstolen mellom 2008 og 2012, før Putin igjen tiltrådte i rollen, forklarer han.

Ifølge Arnulf er personlighetsforstyrrelser et vidt begrep, som har en tendens til å forandre seg med samfunnet.

– Det er ikke evige greier. Ulike tider dyrker frem ulike typer folk, sier han.

Arnulfs bok, Heltens ansikter, tar opp nettopp dette: heltefiguren. Vi leter etter helter, og har viljen til å fylle den skikkelsen. Hvorfor vi gjør det, varierer riktignok historisk.

– Trump er for eksempel helt klart et symptom på et samfunn med mange normer i oppløsning. Napoleon og Churchill hadde begge veldig spesielle psykologiske konfigurasjoner. De var ikke som alle andre. Churchill, for eksempel, gjorde mange farlige ting – uten å være redd. Som da kulene fløy rundt ham under 1. verdenskrig. Tordenskiold hadde også illusjonen om at han var udødelig.

Napoleon sendte hæren sin av gårde i vinterkulda mot Moskva. Mer enn 100 år senere gjorde Adolf Hitler det samme. Beslutningene blir i ettertid regnet som «galskap».

Personlighetsforstyrrelser generelt handler om varierende grad av problemer med selvfølelse, identitet og regulering av følelser. Utfordringer med å fungere sammen med andre, knytte seg til andre mennesker og forstå andres situasjon er også vanlig, ifølge Helsenorges nettsider.^[4]

ADHD-gründere kan bli best

Selv om man har personlighetsavvik, betyr det ikke at man ikke kan bli en god leder. Forskning gjort av Johan Wiklund ved Nord universitet viser at gründere med ADHD i gjennomsnitt gjør det litt dårligere enn gründere flest. Men dersom ADHD-gründerne har høyere utdanning i tillegg til diagnosen, så utkonkurrerer de også de andre gründerne.^[5]

NRK skrev om Silje Urke Antonsen (31), som kan jobbe 16 timer i slengen når hun blir inspirert. Da kan hun glemme både å gå på do og spise. Sånn kan hun holde på i to–tre dager. Resultatet kan bli at hun leverer et arbeid som andre ville ha brukt flere uker på. Antonsens «superkraft» kalles gjerne hyperfokus, men kan også føre til at hun etterpå kan bli helt utslitt.

– Det er et nevromangfold blant mennesker. Det er veldig mange måter å være menneske på. Det finnes en del folk som har ekstreme egenskaper, og som lykkes. Det har vært sagt mye om kreativiteten til bipolare og talentene til autister. De har stort sett problemer med sine diagnoser, men samfunnet må bli mer mottakelige for folk med begrensninger. Noen lykkes på tross av, og ikke på grunn av, sine problemer, sier Jan Ketil Arnulf.

Denne artikkelen er også i finne i vår søsterpublikasjon Samtiden.

Temaet i papirutgaven til Samtiden 1-2024 er personlighet. Alle artiklene om emnet vil være å finne her.