Næringsministeren går for første gang i detalj om Telenor-styreleder Svein Aasers fratredelse

I mars ba kontroll- og konstitusjonskomitéen om å få tilsendt "alle relevante opplysninger i saken om Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse i Telenor og Telenors håndtering i Vimpelcom-saken."

Onsdag kveld sendte næringsminister Monica Mæland et ti sider langt åpent brev til komitéen, hvor hun for første gang går i detalj rundt hendelsene i fjor høst.

"Hva som er relevante opplysninger i en sak kan i noen grad være en skjønnsmessig vurdering. Som utgangspunkt for min vurdering av komiteens anmodning har jeg lagt til grunn hva som har vært departementets rolle i saken og mitt konstitusjonelle ansvar," skriver hun innledningsvis, og legger til at etterforskning av eventuelle lovbrudd er politiets oppgave, og ikke et ansvar som ligger hos staten som aksjonær i selskapet.

Svein Aaser måtte gå av 30. oktober 2015 fordi næringsministeren, som representerer majoritetseieren i Telenor, uttrykte manglende tillit til ham som styreleder i selskapet. "Aaser trekker seg som styreleder med umiddelbar virkning. Nærings- og fiskeridepartementet har meddelt nominasjonskomiteen i Telenor at Aaser skal skiftes ut som styreleder," het det i orienteringen fra departementet den gang.

I onsdagens brev trakk Mæland fram følgende punkter i Vimpelcom-saken som spesielt viktige for hennes avgjørelse:

• Vimpelcom har vært under etterforskning.
• Telenor formidlet i oktober 2015 vesentlig ny informasjon i saken som endret saken fundamentalt.
• Styret i Telenor besluttet i november 2015 å iverksette ekstern gjennomgang av hvordan Telenor har fulgt opp og håndtert sitt eierskap i VimpelCom.
• VimpelCom inngikk i februar 2016 avtaler med amerikanske og nederlandske myndigheter.
• Departementet har på vanlig måte hatt møter med Telenor i den løpende eierdialogen i denne perioden, både ordinære kvartalsmøter, særskilte møter hvor VimpelCom-saken har vært tema og særskilte møter som har omhandlet andre tema.

I brevet framkommer det at departementet og Telenor-ledelsen hadde svært tett kontakt gjennom sommeren 2015. Ifølge Mæland ble Telenor gjort kjent med at Vimpelcom ville inngå et forlik med både hollandske og amerikanske myndigheter, som begge etterforsket selskapet for korrupsjon i deres virke i Usbekistan.

Hun beskriver også to møter mellom departementet og ledelsen i Telenor, representert ved styreleder Aaser og konsernsjef Sigve Brekke. I løpet av disse møtene ble det lagt fram "informasjon som etter min vurdering endret saken fundamentalt":

"Styreleder viste da til at slik saken så ut i 2014, så hadde de involverte personene i Telenors organisasjon sørget for at saken ble håndtert i Vimpelcom-systemet i henhold til norsk lov. Heller ikke dette svaret fant departementet tilfredsstillende. På spørsmål fra meg om hvordan styret og selskapet nå følger opp saken, viste styreleder til at selskapet nå ville igangsette et arbeid med en gjennomgang av denne. Avslutningsvis stilte jeg spørsmål om hvilket forhold konsernsjefen hadde til de to i ledelsen som hadde vært involvert i 2011-saken, hvorpå han ga uttrykk for at han ville gjennomføre den eksterne gjennomgangen først.

Informasjonen som fremkom i møtene 23.10.15 og 29.10.15 er informasjon som etter min vurdering endret saken fundamentalt.

Frem til da hadde Telenor fremholdt at problemstillingene som hadde kommet opp knyttet til Vimpelcoms investeringer i Usbekistan kun hadde vært en Vimpelcom-sak og at forhold i tilknytning til saken ikke hadde vært behandlet av Telenor direkte. Telenor hadde også fremholdt at det hadde vært "kinesiske vegger" mellom Vimpelcom og Telenor, som minoritetsaksjonær i Vimpelcom med rett til å oppnevne tre representanter til Vimpelcom-styret. Informasjonen jeg mottok i møtene 23.10.15 og 29.10.15 ga en annen fremstilling av dette, herunder at forhold knyttet til VimpelCcm hadde vært behandlet på høyt nivå i Telenors egen organisasjon tilbake i 2011, noe som endret saken fullstendig."

• Les hele brevet her.

Mæland fortsetter ved å beskrive det hun vurderer som kritikkverdige forhold, som gikk helt til toppen i Telenor: "I tillegg var dette vesentlig informasjon som Telenor hadde hatt, og ikke opplyst at de hadde, verken til departementet eller til kontroll- og konstitusjonskomiteen da høringen i komiteen ble gjennomført i januar 2015. Representanter for Telenor hadde også i eierdialogen gitt utrykk for at de ikke satt på annen relevant informasjon."

Dette var blant det som fikk begeret til å renne over.

– Det var med bakgrunn av det som fremkom i møtene 23. l 0.15 og 29.10.15 at jeg ikke lenger kunne ha tillit til Aaser som styreleder i Telenor. Aaser trakk seg som styreleder 30.10.15 og jeg hadde samme dag en samtale med Aaser omkring dette, bekrefter Mæland i brevet.

I ettertid har det også vært hyppig møtevirksomhet mellom Telenors konsernledelse og styreledelse, om blant annet overlevering av informasjon knyttet til gjennomgang av Vimpelcom-saken.

– Ut over den kontakten som har vært med Telenor i saken siden våren 2015 og som er redegjort for over, har også departementet i samme periode hatt dialog med Økokrim i saken. Denne dialogen har primært knyttet seg til informasjonshåndtering, skriver Mæland.

Fraskriver seg ansvar

Avslutningsvis understreker Mæland alvorlighetsgraden av Vimpelcom-saken, og Telenors håndtering av den. Hun mener derimot ikke at departementet som hovedaksjonær i selskapet kan kritiseres for deres opptreden:

– Det har også vært en sak som jeg mener at departementet, ut fra sine rammer og sin rolle som forvalter av statens eierskap i Telenor, har fulgt opp på en måte som alvoret i saken tilsier, skriver Mæland, før hun igjen peker på at etterforskning og eventuell straffeforfølgelse er politiets ansvar.

– Det som departementet kan gjøre, og som i henhold til statens eierskapspolitikk er departementets rolle, er å stille tydelige forventninger til selskapene og å følge opp hvordan disse følges opp av styrene. Som grunnlag for dette, må departementet ha tillit til at den informasjonen som selskapene formidler i eierdialogen er sannferdig og dekkende. Som tidligere kjent, og som det også fremgår av dette brevet, har ikke dette vært tilfellet i denne saken. Det har også fått konsekvenser, fastslår hun.

Deloitte Advokatfirma er for øyeblikket i ferd med å ferdigstille en gjennomgang av hvordan Telenor har håndtert og fulgt opp sitt eierskap i Vimpelcom. Resultatet "vil blant annet omfatte hvordan styret i Telenor har utøvd sin rolle og vil kunne bidra til ytterligere å belyse flere av de problemstillingene departementet har vært opptatt av ut fra sin rolle i denne saken," skriver Mæland i brevet.

Det er fortsatt "enkelte uavklarte forhold" knyttet til hvordan Telenor og Telenor-styret har håndtert saken, innrømmer hun, og ytrer et håp om at disse forholdene blir klargjort i Deloittes gjennomgangen. Mæland vil gi kontroll- og konstitusjonskomitéen sin vurdering av denne når den foreligger. Deloitte-rapporten var i utgangspunktet forventet ferdig i mars, men er utsatt til slutten av april eller starten av mai.