– Noen medarbeider-undersøkelser er mer til skade enn til nytte

­LEST OM LEDELSE. Arbeidsgivere har det overordnede ansvaret for arbeidsmiljøet, herunder å sikre en helsefremmende arbeidssituasjon.

I dette arbeidet er det blitt ganske vanlig å sende ut undersøkelser til de ansatte. Noen svenske forskere er imidlertid bekymret for kvaliteten på undersøkelsene, ifølge avisen «Allt om arbetsmiljö».

Dan Hasson er doktor i stresshåndtering og underviser ved Karolinska Institutet. Han sier til avisen at han mener det er et problem at mange medarbeiderenqueter ikke er vitenskapelig validert, det vil si at det ikke er sikkert at de måler det man har tenkt at de skal måle.

Er app-ene gode nok?

Lisa Bjørk, som er doktor i arbeidsvitenskap og som jobber ved Institutet för stressmedicin i Västra Götalandsregionen, er også kritisk til mange av enquetene som finnes på markedet.

Hennes opplevelse er at det er mange små teknologiselskaper som har utviklet app-er det er morsomt å bruke. Men – det betyr ikke at de har kontroll på arbeidsmiljøforskning og tilstrekkelig kunnskap for å kunne utvikle gode enqueter, uttaler Björk til Allt om arbetsmiljö.

– Kan skade

Hvis spørsmålene ikke er gode nok, risikerer arbeidsgiver å ikke oppdage problemer som faktisk er der. Beslutninger kan også bli tatt på feil grunnlag. Det er en risiko for at undersøkelsen er mer til skade enn til nytte, mener Hasson.

Eksempelvis kan begreper bety forskjellige ting for ulike medarbeidere. Høy arbeidsbelastning kan eksempelvis være positivt og bety arbeidsglede for noen, men oppleves som negativt og stressende for andre.

Dermed må spørsmål være stilt på en slik måte at arbeidsgiver vet hvordan svaret skal tolkes.

En risiko med store undersøkelser er at medarbeidere kan bli enige om å svare på en viss måte for å oppnå noe, påpeker Töres Theorell, professor emeritus ved Karolinska Institutet i samme artikkel. De kan for eksempel bruke undersøkelsen til å kvitte seg med viss sjef.

Theorell foreslår at enqueter kombineres med samtaler der lederen og noen ansatte møtes. Det gir mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål om ting det hviskes om i korridorene.

Været og tidsbruken spiller inn

Hasson påpeker at resultatene også har en tendens til å påvirkes av når målingene gjøres. Han viser til at resultatene normalt sett er bedre etter ferier og når det er fint vær ute.

Nok en fare med store undersøkelser er at det kan ta flere måneder før svarene sammenstilles og presenteres. Noen velger å kombinere store undersøkelser med enqueter med færre spørsmål som besvares oftere. Da kan man fange opp ting raskere, men – hvis undersøkelsene gjøres veldig ofte, kan medarbeiderne gå lei. Kanskje slutter de også å svare.