Norsk arbeidslivskultur| Utydelige tilbakemeldinger og ordknappe e-poster

Julien S. Bourrelle kommer fra Quebec i den fransktalende delen av Canada. Da han flyttet til Trondheim for å ta doktorgrad ved NTNU i 2009, hadde han bodd og studert i fire andre land først: Australia, New Zealand, Tyskland og Spania.

Han har med andre ord «svart belte» i å tilpasse seg kulturer.

Men Norge var spesielt, og han la merke til at utenlandske masterstudenter og doktorgradskandidater i stor grad var segregert fra det norske miljøet på NTNU.

Bourrelle skrev derfor «The Social Guidebook to Norway» sammen med samboer Elise H. Kollerud. Siden er det blitt flere bøker og et høyt antall foredrag. Forskningen er lagt på hylla.

Han jobber med kulturforståelse på fulltid, og hjelper blant annet utenlandske ledere med å forstå og tilpasse seg de nordiske kulturene.

– Man skal være seg bevisst at det kan være en mismatch i det som forventes og oppfattes på begge sider når folk har ulike kulturell bakgrunn. Begge sider må forsøke å forstå hverandre, sier Bourrelle.

– Utenlandske ledere må tilpasse seg

Når utenlandske ledere begynner å jobbe i Norden, kan de møte motstand hvis de kommer med «sine» måter å gjøre tingene på. Bourrelle mener dette er en naturlig reaksjon, også i land utenfor Norden.

– Kanskje har vi litt mer av det her, men jeg mener at en leder som kommer til et fremmed land har som oppgave å sette seg inn i en arbeidsmåte som fungerer i dette landet, sier han, og bruker franske ledere som eksempel. – Franske ledere er vant til tydelige hierarkier. De forventer at noen serverer kaffe, og at man ikke kritiserer ledere. Men i Norge diskuterer man med ledere, og ledere som oppfører seg rart får høre det. Også fra folk som ville vært nederst i et fransk hierarki.

Norsk kommunikasjon – direkte og praktisk

Men kommunikasjonsfloker kan handle om så mangt. Bourrelle forteller at han selv sendte en høflig e-post til et norsk selskap etter et foredrag og etterspurte betalingen. Mailen ble videresendt til økonomiavdelingen, som svarte med én setning: ’Vennligst send kopi av faktura’. Direkte og pragmatisk.

– Jeg tenkte: Har jeg skrevet noe feil? Ble de fornærmet? Så jeg sendte en enda mer formell e-post hvor jeg beklaget og fortalte at jeg akkurat hadde sendt en betalingspåminnelse. Med ’ha en fin dag’ og ’Yours sincerely’ og det hele, forteller Bourrelle.

Igjen fikk han én setning som svar: ’Ja, jeg ser kopien nå’. Punktum.

– Jeg trodde virkelig jeg hadde fornærmet noen. Hadde jeg etterlyst betalingen for raskt? Jeg opplevde også svaret som surt, men det var feil. Personen var bare veldig direkte og ville løse problemet. Selskapet betalte dagen etter, uten noen unnskyldning, og har siden booket meg tre ganger til.

Sosialisering på norsk

Noe av det Bourrelle raskt oppdaget da han kom til Norge, var at nordmenn sosialiserer på organisert vis. Vi møtes gjerne først i en gruppe, forening, skiklubb eller jobber frivillig. Vi gjør noe sammen.

– Etter en lengre periode, måneder eller år, utvikler nordmenn kanskje mer personlige relasjoner og spiser middag sammen. I andre kulturer gir man ofte først en gave eller inviterer til middag eller kaffe. Først etter lang tid, måneder eller år, gjør man kanskje en aktivitet sammen, sier han, og legger til at vennskap dessuten er noe annet her.

I Norge lærer man selvstendighet i tidlig alder, og det følger oss gjennom livet. Vi har venner, men er ikke avhengige av dem.

– Mange fra andre kulturer føler at de ikke har venner i Norge. De er vant til at man i vennskap er mer avhengige av hverandre både emosjonelt, i de tingene man gjør sammen og kanskje også økonomisk; fordi man oftere betaler for hverandre og skylder hverandre penger.

Arbeidslivsforviklinger

I arbeidslivet gir en del norske ledere tilbakemeldinger på en så subtil måte at de fleste som kommer fra andre land ikke ser det som seriøs kritikk. De tolker det mer som en kommentar, opplever Bourrelle.

Som doktorgradsstudent var han selv i møter der han mottok lik respons, uavhengig av hvor godt eller dårlig han hadde levert:

– ’Bra’, sa lederen når jeg hadde levert kjempegode resultater. De var altså ikke særlig fornøyde, tenkte jeg. ‘Bra’ sa lederen når både jeg og lederen visste at jeg hadde levert dårligere enn forventet.

Det tok flere måneder før han skjønte at lederen på sitt norske vis faktisk hadde gitt ham ganske klare tilbakemeldinger.

– Hun brukte nesten de samme ordene, men litt forskjellig tonefall i de ulike tilbakemeldingene. Jeg, som kom fra et mer internasjonalt arbeidsliv, hadde forventet belønning når jeg gjorde noe veldig bra. Og fryktet store konsekvenser hvis jeg gjorde det dårlig.

– Men i Norge fremhever man ikke noen medarbeidere over andre. Man gjør det i sport, men ikke i arbeidslivet. Man kritiserer heller ikke medarbeidere foran andre.

Hente ledere på flyplassen?

Det er mange kulturelle snubletråder. Vi koster her på oss én til fra flyplassen: Mens utenlandske ledere kan forvente at de vil bli hentet på flyplassen, kan nordmenn tenke at ledere må da klare å ta flytoget.

– Nordmenn liker ikke spesialbehandling. Folk skal være like, sier Bourrelle. – Nordmenn liker dessuten å være alene, legger han til. – For en norsk leder er det litt tungt å måtte snakke med en fremmed i en bil i en time før man kommer til hotellet. Da bruker lederen heller taxi, buss eller tog.

Dette er annerledes i mange andre kulturer. Hva angår transport, så glemmer nordmenn også ofte at dette er et sikkerhetsspørsmål i andre land, påpeker Bourrelle.

– I en del land kan det rett og slett være farlig for ledere å ta buss eller tog.