Norske strategieksperters råd i koronakrisen

* Alf Steinar Sætre, professor ved NTNU: – Innovasjon er viktigere enn noen gang. Herunder å kjøre eksperimenter i liten skala.

* Inger Stensaker, professor ved Norges Handelshøyskole: – Lag noen fremtidsscenarier. For eksempel at virksomheten raskt er oppe og går igjen versus at det kan ta flere år

* Øystein Fjeldstad, professor ved Handelshøyskolen BI:– Kriser påvirker ledelse

* Lene Pettersen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo: – Offentlig sektor glemmes litt

• krisen har forsterket trender innenfor strategi som allerede var på gang

• innovasjon og strategi hører sammen, også i krisetid

• å eksperimentere med nysatsinger i liten skala, for så å skalere opp det som gir resultater, er en god vei å gå

8 strategi-metoder som er godt egnet i krisertider

• Rita McGraths realopsjoner. Et tankegods som går ut på at du skaffer deg noen muligheter for fremtiden ved å hele tiden ha noen få nye utviklingsprosjekter på gang. Eksperimentene skjer i liten skala. Hvis det ikke gir resultater, avsluttes det. Hvis det gir resultater, kan du skalere opp.

• Clayton Christensen: Jobben som skal gjøres. Finn ut hvorfor kunder handler. Hvilken «jobb» er det produktet eller tjenesten faktisk gjør for kunden.

• Fremtidsscenarier. Tenk igjennom ulike scenarier, eksempelvis at virksomheten raskt er oppe og går igjen versus at det kan ta flere år. Hva kan dere gjøre, gitt de ulike utfallene. Det finnes flere ulike verktøy for å utarbeide scenarier.

• Vurder forretningsmodellen. Finnes det nye måter virksomheten kan skape inntekter og verdi på?

• Kathleen Eisenhardt – om strategi i turbulente omgivelser. Ledelsesprosessene må bli hurtigere og flatere. Det er en fin balanse, du må ha litt struktur, men ikke for mye struktur. Gå over til enklere problemsløsning og planleggingsprosesser. Gå for rask samhandling og kommunikasjon med dem som har tatt opp et spørsmål eller et problem.

• Verdiverksted og verdinettverk. Modeller for verdiskaping gjennom henholdsvis å løse problemer for andre og ved å være lenken som kobler ulike aktører sammen. Koronakrisen har gitt begge modeller økt aktualitet.

• Praksisteorier. Inspirert av sosiologi. Kan få diskusjoner inn i nye baner. Teoriene er tuftet på at strategi ikke er noe man har, men noe man gjør. Mennesket ses som et aktivt og handlende vesen som er tett knyttet til omgivelsene. Det handler blant annet om å et kritisk blikk på sitt eget virke. Kan vi gjøre ting på en annen måte? Hva er det som farger oss?

• Digital strategi. Vurdere digitale ressurser i alle strategiske vurderinger. Utnytte eksempelvis samtidsdata for å styre på en mer dynamisk måte. Hvis aviser har data om hvilke nyheter som leses, så kan de skrive flere slike nyheter. Koronakrisen, med økt bruk av digitale verktøy, kan gi digital ledelse et løft.