Ledelse
… øhm, good day, øhm …
Norske ledere holder for lite overbevisende presentasjoner, mener utenlandske eksperter. De snakker om form og engelsk språkbruk – ikke om innhold.
Det er Finansavisen som omtaler britiske analytikeres opplevelse av norske toppsjefers presentasjoner av egne selskaper på engelsk. Monotone fremføringer og mange pauseord til tross, nordmennenes engelsk er bedre enn de fleste andres. Men stotring og stivt kroppsspråk virker likevel lite overbevisende, skriver avisen.
Artikkelen illustreres blant annet av bilder av Yara-sjef Jørgen Ole Haslestad som med nøyaktig samme nøytrale ansiktsuttrykk forteller om et godt kvartalsresultat og om at to medarbeidere har forulykket i Libya.
En analytiker avisen har snakket med mener at norske ledere er for lite personlig engasjert i sine selskaper fordi de eier for lite i dem. En annen påpeker balansen mellom innhold og dynamisk fremføring – og fremhever at for mye vekt på det ene fremfor det andre alltid vil kunne redusere virkningen av en presentasjon.
Men når en leder sier at resultatet er glimrende og at han er svært fornøyd bør han se ut som om han mener det, er konklusjonen.
Avisen siterer blant annet DNO-sjef Helge Eide på « … so, øhm, we are very pleased, øhm, with, øhm, the development».
Det er vel og bra at selskapet gjør det bra, men troverdigheten av presentasjonen blir skadelidende av slike oppstykkende småord, er konklusjonen.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?