President uten etternavnet Castro seiler opp på Cuba

Den 86 år gamle Raúl overlater dermed styret til «ungdommen» og gjør slutt på en 60 år lang periode med Castro-styre.

Den 57 år gamle Diaz-Canel er i dag visepresident etter å ha gått gradene i partiet. Han er ingen revolusjonær drømmer, men sies å være en pragmatisk hverdagskommunist med beina godt plantet på jorda. Hans kandidatur er ikke utfordret fra noe hold.

Raúl tok midlertidig over styret av Cuba i 2006 da broren Fidel var for syk til å fungere som president. Raúl tok formelt over som landets leder i 2008. Fidel døde åtte år senere i en alder av 90 år.

– Jeg tror ikke at det blir store rivninger i landet vårt med skiftet av leder. Jeg tror snarere det vil bli kontinuitet, sa Diaz-Canel i et intervju i 2017.

Liten interesse

Cubanere flest viser liten interesse for presidentskiftet. Bloggeren Yoani Sánchez skriver at valget er en del av arbeidet for å sikre at ingenting blir endret. Andre som ytrer seg, synes det er underlig og litt vemodig at Cuba ikke lenger skal ha en Castro i sjefsstolen. Ulike generasjoner har ulik oppfatning om Castro-styret.

Yngre politikere som kan markere seg i den innkommende regjeringen, er tidligere økonomi- og planleggingsminister Marino Murillo, helseminister Roberto Morales og utenriksminister Bruno Rodríguez.

Politiske kommentatorer venter ingen grunnleggende reformer fra de unge, men regner likevel med at de vil innføre endringer som berører folks hverdag, ikke minst for å konsolidere sin egen posisjon i regjeringen.

Svak økonomi

Den nye presidenten møter flere store utfordringer, ikke minst en økonomi i tilbakegang. Etter å ha krympet med 0,9 prosent i 2016, vokste økonomien med beskjedne 1,6 prosent i fjor. De depressive tilstandene i det allierte nabolandet Venezuela slår inn på Cuba, samtidig som president Donald Trump har økt presset mot kommunistøya ved å skjerpe reise- og valutarestriksjoner.

Cubanske myndigheter vil ha flere turister til sin karibiske øy. Målet er å få utenlandske investeringer i turistindustrien opp i 2,5 milliarder dollar årlig. Dette er en industri som er vital for Cubas økonomi og tilgangen til vestlig valuta.

– Planene høres kanskje fine ut, men det er lønna du lever av, sier parkeringsvakt Yuniel Rodríguez. Gjennomsnittslønna på Cuba er 30 dollar i måneden.

Fraksjoner

Den nye regjeringen under Diaz-Canel må styre hårfint mellom ulike fraksjoner i nasjonalforsamlingen. Kommunistpartiet har ikke noe samlet syn på hvordan forholdet skal være mellom statlig og privat sektor.

Men turismen brødfør mer enn en tredel av arbeidsstokken i Cuba, så ingen venter noen nye, ideologiske sperrer i denne bransjen. Problemene kommer snarere fra Trump-administrasjonen enn fra hjemlig hold.

Den nye presidenten arver hodepinen med to valutaer: Cubas egen peso, knyttet til dollarens kurs, og dollar som mange får fra slektninger i Florida og cruisenæringen. Her ligger kimen til økende økonomisk ulikhet, da dollar åpner dører til bedre varer og et mer vestlig liv.

Også spørsmålet om grensene for ytringsfriheten vil volde hodebry for president Diaz-Canel. Trenger han råd, kan han eventuelt få dem hos Raúl som fortsetter som leder for kommunistpartiet.