Radikal kristendemokrat med syv barn

Denne uken ble det endelig klart – Tysklands 60 år gamle forsvarsminister Ursula Von der Leyen skal erstatte ministerpresident Jean-Claude Juncker som president i EU-kommisjonen, EUs aller viktigste jobb.

Ursula Von der Leyen er en av Angela Merkels nøkkelallierte i både regjeringen og partiet CDU. De to har jobbet sammen i tysk toppolitikk siden 2005, og Von Der Leyen har sittet i alle Merkels regjeringer.

Det er ingen tvil om at Ursula Von der Leyen er en sterk kvinne med en litt utradisjonell bakgrunn for en tysk politiker. Hun har gått på London School of Economics, men ble senere gynekolog. Hun har syv barn og snakker engelsk og fransk flytende.

Hun har politikk i blodet. Faren, Ernst Albrecht, var i sin tid ministerpresident i delstaten Niedersachsen. Han var også en del av den tyske delegasjonen i Brussel på 1950-tallet, og Ursula hadde faktisk sine 12 første leveår i den belgiske hovedstaden.

Dersom hun godkjennes i EU-parlamentet, vil hun snart altså komme tilbake til sin barndom hjemby. Og da kan EU-systemet få kjørt seg. Ursula Von Der Leyen ses på som tøff, sterk og visjonær; en reformator som kan presse seg frem på tross av hard motstand.

Et eksempel er hvordan hun som familieminister innførte foreldrepenger for å få tyskere til å lage flere barn. Med sine syv barn og raske karriere, ble saken til et korstog. Hjemme gikk mannen Heiko, tidligere lege ved prestisjefylte Stanford i California, og gjorde det meste av husarbeidet. Men onde tunger vil ha det til at aupairer og andre lønnsmottakere har bidratt mer til å takle Ursulas tidsklemme enn Heiko.

Men Von der Leyen vant kampen til slutt, med god hjelp fra en offentlig finansiert PR-kampanje til 3 millioner euro. Mange mener hun representerer en helt ny tysk konservatisme til dels bygget på en retorikk som til forveksling er lik sosialdemokratiske tanker utbredt i Norden – ikke der konservative tyskere til daglig henter sitt tankegods. Men metoden hennes ser ut til å fungere.

Da hun var arbeids- og sosialminister støttet hun en økning i antallet barnehager og en introduksjon av kvinnekvoter i selskapenes styrer og toppledelse. Støtten til homofiles rettigheter og en nasjonal minstelønn som til slutt ble innført i 2014, ga henne mange fiender i eget parti. Men hun fikk også mange nye venner på venstresiden.

I Tyskland snakker man om «Von der Leyens politiske metode»:

Finn en sak du synes er viktig, og som kan «vinnes» politisk Ikke bry deg om hva partiet mener Mobiliser media slik at partiet og fløyene må følge deg, og ikke omvendt Innkasser personlig popularitet, selv når du taper saken

I 2015 ble hun Tyskland første kvinnelige forsvarsminister. En post hun ikke brukte mange ukene på å markere seg i. Hun gikk resolutt til verks og angrep utenriks- og sikkerhetspolitikken med sin faste politiske metode. Under sitt første besøk i Washington lovet hun at Tyskland ville bidra mer i internasjonale operasjoner, noe som fortsatt er et svært delikat tema i tysk politikk og opinion.

Tyskland er konservativt, og det tyske forsvaret er veldig konservativt. Dette ville Von der Leyen gjøre noe med. Hun gikk resolutt til verks i det som er kalt en «kulturkrig» mot generalene i Bundeswehr. Væpnet med endringsmodeller og en homofil McKinsey-konsulent som sin høyre hånd, skulle den konservative organisasjonen moderniseres.

De siste årene har populariteten hennes hjemme dog dalt noe. Hun er blitt sterk kritisert, blant annet for utstrakt pengebruk til konsulenter i forbindelse om omorganiseringer av forsvaret.

Nå er det Brussel som skal få bryne seg på Von der Leyns metode.

Som ny president for EU-kommisjonen blir det Von Der Leyen som skal representere EU på verdensscenen, og som blant annet får oppgaven med å bygge et noenlunde fungerende forhold til USAs president Donald Trump.

Det kan bli en nøtt å knekke for henne. Hun har tidligere kritisert Trump for å ha en uklar strategi overfor Russland og Vladimir Putin, og hun har forklart Trumps kjølige forhold til Angela Merkel med «hans utdaterte syn på kvinner».