Annonse
Ledelse
Riksrevisjonen endrer begreper for kritikk
Nå skal det ikke lenger hete «alvorlig» og «svært alvorlig». Fra 1. desember får statlige etater som ikke har orden i sysakene karakteristikken «ikke tilfredsstillende» eller «kritikkverdig»/«sterkt kritikkverdig».
Annonse
− Når det gjelder kritikkformene, har vi gjort noen endringer fordi graderingen av våre gamle former har blitt oppfattet litt ulikt og vært noe vanskelig å kommunisere, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
De gamle begrepene lyder: Kritikkverdig − sterkt kritikkverdig − alvorlig − svært alvorlig.
Nå er selve skalaen forenklet og redusert til tre nivåer, der «sterkt kritikkverdig» blir revisjonens alvorligste kritikk:
-
Ikke tilfredsstillende brukes når Riksrevisjonen finner svakheter, feil og mangler, men som i mindre grad får store direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
-
Kritikkverdig bruker de når vi finner betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
-
Sterkt kritikkverdig er Riksrevisjonens sterkeste kritikk. Dette kritikknivået skal brukes når de finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Ofte vil disse kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
− Vi kommer til å bruke de nye for første gang i vår årlige selskapskontroll som offentliggjøres 1. desember, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.
Her kan du lese mer om Riksrevisjonen og riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen:
– Jeg nyter godt av at jeg ser lyst på livet
