Risikotakerne var de smarteste

Det hevder gemini.no, NTNU og Sintefs forskningsmagasin på nett.

Bakgrunnen for påstanden er resultater fra en studie forskere ved universitetet i Turku i Finland har gjort i regi av norske Sintef. I studien er hjerneaktiviteten til 34 unge menn i 18-19-årsalderen blitt undersøkt, etter at de først ble delt inn i to grupper: Én gruppe for «høy-risikotakere», og én gruppe for «lav-risikotakere».

Forskerne hadde forventet å finne at unge menn som bruker tid på å avgjøre hva de skal gjøre i en risikosituasjon hadde et mer velutviklet nevralt nettverk i hjernen enn de som tok raske sjansker, forteller Sintef-forsker og adferdsanalytiker Dag Moe til gemini.no.

Det forskerne fant, var imidlertid det stikk motsatte.

Hjernescanningen viste at de unge mennene som tok raske sjanser hadde betydelig mer av det forskerne omtaler som «hvit substans» – et nettverk i hjernen som har som oppgave å analysere og sende informasjon effektivt og stabilt – enn de som valgte å ta lite risiko i forsøkssituasjonene.

Moe tror forklaringen kan være at høyrisikotakerne er aktive mennesker som søker utfordringer både av nysgjerrighet og vågelyst – for å oppleve læring og mestring. Det stimulerer hjernen.

– Poenget er at skal du gjøre noe risikabelt, må du ha kompetanse og det må læres. Mange feiler dessverre under læringen – med tragiske konsekvenser. Derfor formulerer vi funnene med et darwinistisk glimt i øyet: « It takes brains to take risks», sier Dagfinn Moe til gemini.no.

Forskerne brukte bilspill som testarena.