Slik tar du ledelsen i familien – på jobb

Som leder kreves det god rolleforståelse, åpen ­kommunikasjon og bygging av tillit for fremtiden, for at du skal få en familierelasjon på arbeidsplassen til å fungere produktivt, hevder lederutvikler.

Å lede personer som tilhører familien kan by på problemer: Ansatte kan oppleve at sønnen eller datteren din får førsteprioritet. Det kan skape usikkerhet, siden man vet at familiemedlemmer snakker oftere sammen enn lederen gjør med de andre ansatte. For å unngå slike mistanker er det avgjørende at lederen klarer å bygge tillit for fremtiden, hevder lederutvikler Jan Wiese i Alaric.

– På arbeidsplassen må man være bevisst hvilken hatt man tar på seg. Lederens rolle forståelse er helt avgjørende for om lederen klarer å bygge denne tilliten, sier han.

Wiese forteller at familieliv, på samme måte som med idrett, blir brukt som en metafor når det gjelder ledelse. Det er klare overføringsverdier, og klarer man å ha en god og løsningsorientert kommunikasjon hjemme, er det større sjanse for at man også vil lykkes på arbeidsplassen.

– Jeg har selv anvendt dette, gjennom å avholde møter med agenda hjemme. Der bruker jeg litt coaching-tricks, som jeg også lærer de andre. Det har virket, spesielt når vi har vært på vei inn i konflikter. Det fungerer som om vi skulle ha vært på arbeidsplassen, sier han.

Han trekker frem Ulstein, som er en profilert familiebedrift. Konsernsjef Gunvor Ulstein har uttalt at hennes familie har vært en lederutdanning i seg selv. Her ble barna opplært til å bli ledere.

Rolleforståelse

For å kunne håndtere rolleforståelsen må lederen beherske kunsten å holde nødvendig avstand, hevder Wiese. En familie har en annerledes identifikasjonsmekanisme. Det kan være en annen sjargong. Avkommet kan også oppleve situasjonen som anstrengt.

– Det kan utvikle seg til å bli litt tenåringsaktig – der avkommet synes alt sin forelder gjør er pinlig. For lederen blir det viktig å kunne forholde seg til hvordan tilknytningen er. Men relasjonen kan også bli problematisk for utenforstående. Det er veldig lett å tillegge familierelasjonen større vekt enn den reelt sett har. Man ser ting som ikke er der, eller tolker ting som foregår på en annen måte enn det som var tilsiktet, utdyper han.

Da er det avgjørende å kunne snakke åpent om problemene, ifølge Wiese, og det innebærer å dele tanker, erfaringer og risikovurderinger.

– Tillit er jo blitt et in–ord i ledelse. Begrepet er ikke mindre viktig her, ettersom familiemedlemmer har et lojalitetsbånd som er annerledes og unikt, sier han.

Han påpeker at tillit handler om fremtiden: tankene kastes fremover og man tenker på risikoen ved å fortsette som man gjør i dag.

– Man må jobbe for å fjerne usikkerheten om hva som kan skje fordi folk er i familie. Da bør man avklare ting, slik at ikke spørsmål som «kan jeg stole på denne personen, eller vil han kunne lage vanskeligheter for meg?». Har det fungert over tid, er jo risikoen liten. Er ulempene klare, kan det by på problemer, forklarer han.

Sa fra seg jobben

Bodø–Glimts trener, Aasmund Bjørkan hadde ledet sitt lag opp i Eliteserien før årets sesong. Sønnen hans, Fredrik André Bjørkan (19) hadde fått plass i troppen og var på full fart inn i førsteelleveren. Da tok Aasmund Bjørkan en beslutning om å si fra seg jobben:

– Jeg kjente på at dét å ha en sønn som er i ferd med å bryte inn på laget er en utfordrende situasjon. Det kunne medført turbulens og slitasje. Og det var av habilitetshensyn at jeg ville ha en annen rolle, sa Bjørkan i et intervju med VG. Han valgte i stedet å gå over i en rolle som sportssjef.

Ifølge Wiese er det i idretten stor risiko for at en slik relasjon kan by på problemer, til tross for at en slik relasjon i dag fungerer fint i Brann – der trener Lars Arne Nilsen har sønnen, Sivert Heltne Nilsen, på laget.

– Sønnen kan bli oppfattet som en som får spesialbehandling av sin trenerpappa. Og er faren for streng med ham, kan sønnen oppleve at det er en større barriere for ham å få spilletid, siden faren er trener, eksemplifiserer han.

Kjærester på jobben

Wiese trekker også frem den problematiske siden ved at kjærestepar eller ektepar jobber sammen.

– Det kan skape mistillit. Man bør stille spørsmål om hva som skjer med de kognitive evnene til folk når man er i en nær relasjon. Handler man følelsesbasert eller rasjonelt? Det kan være lettere å gjøre feil når viktige beslutninger skal treffes, mener mange. Det må også understrekes at det kan være fordeler forbundet med dette, medgir han.

Ifølge Wiese kan familierelasjoner også utstråle trygghet og kontinuitet. Mange opplever også en slik relasjon som kjernen i bedriften – en grunnmur.

– Står man på samme side i en familie, blir båndet ekstra sterkt. Det kan bli rotete, men det kan også bli produktivt. Det handler om å trekke i samme retning. Familierelasjoner i arbeid har vært viktig for utallige norske småbedrifter i over 100 år, selv om dette var mer vanlig tidligere, sier han.