Ledelse
Tør du å si unnskyld?
Det er høyrisikosport for en leder å komme med offentlige unnskyldninger.
Det er hvertfall påstanden til Barbara Kellerman som foreleser ved Harvards John F. Kennedy School. Hun sier det har oppstått en unnskyldningskultur blant lederne de siste ti årene. Hun mener å se at dette er en tendens både i USA, og på global basis.
Amerikanske ledere har bedt om unnskyldning for alt fra upålitelige flyavganger til dårlige telefontjenester, president Bill Clinton unnskyldte seg for Monica Lewinsky-affæren, men ba også om unnskyldning for at USA ikke handlet raskt nok etter folkebordet i Rwanda.
Clintons unnskyldning for Lewinsky-skandalen er et tegn på at unnskyldninger kan virke i følge Kellerman. Hun sier at gode unnskyldninger virker.
Dårlige unnskyldninger er en katastrofe
Dårlige unnskyldninger, eller ikke å unnskylde i det hele tatt, kan få en lei effekt. Kellerman drar frem Enron-sjef Jeffrey Skilling som svarte på anklager om lovbrudd med å skryte av hva han hadde oppnådd med Enron.
Når ledere unnskylder seg er de utsatt for stor risiko ettersom de gjør seg sårbare og svært synlige, forklarer Kellerman.
Nylige artikler
Omkamper er ikke et tegn på svak ledelse – det er prisen for sterke fagmiljøer
20 helsedirektører har pendlerbolig – koster 3 millioner kroner i året
– Vi kan streike i månedsvis
Lokale SV-profiler misfornøyd med Bergstø – vil ha ekstraordinært landsmøte
Arbeidslivet er ikke rigget for Gen Z
Mest leste artikler
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Ole Gustav Gjekstad: Ny landslagssjef med fokus på individuell teknikk
Arbeidslivet er ikke rigget for Gen Z
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen
Lederandelen i Kommune-Norge synker: En analyse av utviklingen fra 2005 til 2024