– Vi trenger nye spørsmål – svar har vi nok av

Han er et ufrivillig bokstavrim: filosof, foredragsholder, og forfatter. Han står bak boken «Wild knowledge – outthink the revolution», og kler seg med tittelen «wirtschaftsphilosoph» – eller næringslivsfilosof. Alt ser bare litt mer omfattende og eksotisk ut på tysk.

Nordmannen Anders Indset er omtalt i de største magasinene og avisene i Tyskland, og holder ledersamlinger for de største tyske selskapene. Etter noen kjappe nettsøk strømmer det på med beskrivelser av ham som «guru» og «Messias», og flere av bildene av ham gir også sterke assosiasjoner til han andre som en gang bar dette navnet. Sort-hvitt, langt hår, håndflatene klappet sammen, blikket rettet oppover, smykker rundt både hals og håndledd.

Indset blir leid inn for å snakke for ledere over hele verden, og i Tyskland er han kjent for sine friske uttalelser. «Kapitalismen er død». «I filosofien ligger svarene på spørsmålene vi ikke stiller».

I Norge er han heller ukjent.

Filosofi med dagens teknologi

Indset, som betegner seg selv som rørosing, reiste til Tyskland i 2001. Den gangen var planen en helt annen. Han hadde et tilbud fra en tysk håndballklubb, og spilte litt i andre Bundesliga før nysgjerrigheten og tilfeldigheter ledet ham i en annen retning. Han startet reklamebyrå og begynte å bygge opp en kommunikasjonsgruppe. Han jobbet opp mot det digitale, opp mot e-handelen.

– Jeg levde veldig opp mot det kapitalistiske. Det handlet om suksess og penger. Men jeg syntes ikke det var spesielt tilfredsstillende. Jeg kjente at dette ikke var drivkraften min, sier Indset.

Og for fire år siden solgte han seg ut av byrået og begynte å leke med filosofien.

– Jeg har alltid interessert meg for å se framover og tenke banebrytende, så jeg begynte å lese filosofi. Da fant jeg ut at alt på en måte har blitt sagt før. Skulle jeg bare gå rundt og sitere Spinoza og Kierkegaard? Nei, jeg ønsket å simplifisere filosofien, slik Platon ville ha det i gaten i Agora i gamle Hellas – enkelt og forståelig for menneskene. Immanuel Kant ønsket også dette, men han fikk ikke lov, i Tyskland skulle det være lange vanskelige setninger som «ingen» kunne forstå. Dette vil jeg endre på. Jeg ville pare de gamle skattene med mine tanker om morgendagens teknologi og vitenskap. Så da begynte jeg å skrive.

Praktisk filosofi

Indset snakker mye om forandring, og sier at drivkraften ikke bare har vært hva som kommer til å forandre seg, men hvorfor.

– Jeg mener at det er viktig å forstå hva forandring er, hvorfor vi gjør det og hvordan vi skal implementere endringene. Dette er praktisk filosofi – vi må stille spørsmål og snu på alt. På den måten kan man opparbeide seg en selvinnsikt som veldig mange ledere mangler i dag. Frustrasjonen på toppledernivået i dag er nettopp at man ikke forstår hva som skjer. Man må ut og lære nye ting, og det er skremmende, sier Indset.

Han kaller det «leaders of change». Vi må lære oss å bli endringsledere, altså å ta kontroll over endringen i stedet for å bli drevet av den. Da må man utfordre seg selv litt.

– Nå er vi i permanent reaksjonsmodus. Vi ser endringene og reagerer på dem på samme måte som før. Ledere trenger å komme seg ut av komfortsonen, for det finnes veldig mange kilder til nye og friske perspektiver.

– Ledere bør stenge ute alle inntrykk og reflektere i minst en time hver dag, og utfordre seg selv til ikke alltid å ta letteste vei, oppfordrer Indset.

Indset er imidlertid veldig opptatt av ikke å være belærende.

– Jeg tror først og fremst ledere skal begynne å lære av seg selv. De må finne ut hva de er flinke til og hva de ikke er flinke til. Man lærer mye av å tenke høyt og bli kjent med seg selv på denne måten, i stedet for å bare sitte inne og være så utrolig smarte helt alene. Ledere må tørre å være litt svake.

Han mener at denne selvinnsikten kombinert med empati er de viktigste komponentene for en leder som vil bygge ærlige og framtidsrettede formål.

Handler om spørsmålene

Selv finner Indset ny kunnskap og nye perspektiver hos mennesker han har stor respekt for.

– Jeg søker etter kilder innenfor hvert område jeg lar meg friste av. Hvis jeg vil snakke om eller investere i nanoteknologi så studerer jeg disse selskapene og snakker med de menneskene som har kunnskapen for å få et innblikk i alle strukturene som finnes på området.

På denne måten er han opptatt av å skape koblinger mellom ulike deler av samfunnet, og kombinere det med filosofi.

– Jeg kom som en kapitalist inn i filosofien. Når man kombinerer disse får man praktisk filosofi. Kapitalismen handler om verdiskapningen. Filosofien er der for å stille spørsmålene. Hvorfor skal man vokse?

– Du har sagt at «i filosofien ligger svarene på spørsmålene vi ikke stiller». Hva betyr det?

– Da jeg var i næringslivet søkte jeg de kildene som var nærmest meg. Jeg ble begrenset til disse. I filosofien ser jeg verden helt annerledes. Den praktiske filosofien handler om å bruke dialog og snakke med folk med andre tankesett og ideer. Man finner kanskje ikke umiddelbart nye svar, men man finner kanskje nye spørsmål. Svar har vi uansett nok av, sier Indset.

Vill kunnskap

Indset har skrevet boken «Wild Knowledge – outthink the revolution». Vill kunnskap. I dette ligger det både en negativ og en positiv del.

– Den negative delen er det vi har skapt av medier som informasjons- og kunnskapskanaler. Det sperrer alle andre kilder til informasjon. All kunnskap som ikke flyter gjennom disse kanalene, blir «vill» og uakseptabel. Problemet med det vi kaller sosiale medier er at vi deler og liker det samme, og det er få og små belønninger for å endre mening.

Den positive delen handler om det ukjente. Det som populært, og svært misvisende, blir kalt «eurekaøyeblikkene», sier Indset.

– Det er det vi leter etter. Alle tror de har funnet opp det nye store, og alle investerer i det de tror er «the next big thing». Dette kan ikke kapitalismen kontrollere. Vill kunnskap er nummer én. Penger er nummer to.

– Penger er ikke lenger på topp?

– Kapitalismen er ikke død, men den er ikke lenger nummer én. Det er ting som er viktigere for menneskeheten, men også for å skape verdier, enn den kapitalistiske modellen. Det er snakk om human kapitalisme, og de som klarer å delta i å skape eller videreutvikle kulturen er sterkest, mener Indset.

Selv har han ikke gitt helt slipp på kapitalismen – han investerer fortsatt i oppstartsbedrifter, men eksklusivt i dem som gjør noe godt for menneskeheten.

Algoritmesamfunnet

Indset mener at den menneskelige komponenten i samfunnet har blitt litt glemt. Algoritmene og modellene har tatt over.

– I dag styres alt av myndigheter og systemer av algoritmer. Alt vi stoler på er algoritmer. Det er ikke lenger mennesker som sier hvordan vi skal styre. Og hva står igjen da? Det er mye med et menneske som ikke kan kopieres gjennom data, sier han.

– Vi går helt andre tider i møte, og da må vi også tenke litt i andre baner hva gjelder menneskeheten, og hvordan vi skal fungere sammen. Det kommer til å bli helt nye strukturer og modeller. Da trenger vi de store spørsmålene, for alt framfor oss er globalt.