Annonse
Leder

Favorisering av luthersk tro

«Vi må ikke se oss så blinde på mangfoldet og likebehandling at vi svekker den sterke posisjonen som Den norske kirke har», sier nestlederen i Ap, Hadia Tajik, til Vårt Land. Hun står fram sammen med nestlederen i Senterpartiet Anne Beathe Tvinnereim og Kjersti Bergstø fra SV, med et krav om å sikre Den norske kirkes særstilling når en ny finansieringsordning skal meisles ut.

Kulturdepartementet skal om noen måneder legge fram for Stortinget et forslag til hvordan tros- og livssynssamfunn skal finansieres og lovreguleres. Den norske kirke er ikke lenger en statskirke. Utfordringen er å lage ordninger som er like for alle tros- og livssynssamfunn, samtidig som de passer for Den norske kirke.

I mange år har vi hatt en finansieringsmodell der alle har fått likt. Utgangspunktet har vært det kronebeløp Den norske kirke får per medlem, vel 900 kroner. Medlemstallet i Den norske kirke synker. En klarer i liten grad å ta ned kostnader knyttet til at medlemstallet går ned. Det betyr at støtten per medlem øker. Det har gitt en pen økning i støtten til for tros- og livssynssamfunn de siste årene. Slik kan det ikke fortsette. Det er politikerne enige om.

Hvordan Ap, SV og Sp vil løse utfordringen, er ikke kjent. De kan tillate seg å sitte på gjerdet og be regjeringen finne ut av det. Om Ap, SV og Sp ikke har et klart alternativ, er det mer enn nok som samler dem til et angrep på regjeringen.

Det de tre nestlederne sier, faller godt i smak hos KrF. Da regjeringen etter å ha fått Venstre med på laget, la fram sin plattform, uttalte KrF-leder Knut Arild Hareide at det var det mest sekulære han hadde sett.

Utfordringen er å lage ordninger som er like for alle tros- og livssynssamfunn samtidig som de passer for Den norske kirke.

Venstre vil gå lenger enn Frp og Høyre i å frata Den norske kirke den særstillingen en har hatt noen århundrer. Venstre vil at staten skal behandle alle likt i trosmessige spørsmål. Når statskirken er avviklet, vil de sidestille Den norske kirke med de andre tros- og livssynsamfunnene. Regjeringen ser selvsagt at Den norske kirke har oppgaver som de andre tros- og kirkesamfunnene ikke har. Så de er rede til å gi «tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling».

Hva er det da Tajik, Bergstø og Tvinnereim er uenige med regjeringen i? Det er ikke godt å si. Men vi må kunne anta at det ligger signaler her, at dette er mer enn politikerprat for å sikre seg et stort oppslag i Vårt Land og et frieri til KrF.  Utspillet deres må bety at de er rede til å favorisere Den norske kirke. Det betyr at de er mer opptatt av å støtte den lutherske tro enn trosgrunnlaget for de andre kirkesamfunnene, og de er mer opptatt av å støtte kristendommen enn den muslimske tro, andre trosretninger eller humanistene.

Det er lov å favorisere. Da gjelder det å si at det er det man gjør. Favorisering er en ny linje i forhold til den linjen som er fulgt i trospolitikken de seineste årene. Venstre gjør ikke noe annet enn å løpe denne linjen ut. Det er ikke grunnlag for å si at Venstre vil legge forholdene dårligere til rette for Den norske kirke. Venstre vil gi Den norske kirke full frihet til å styre seg selv. Det bør Stortinget holde fast på. Det avgjørende er hvordan Trine Skei Grande vil sikre Den norske kirke og de andre tros- og livsynssamfunnenes økonomi.

I Norge bygger vi på den kristne tros- og kulturarv. Dette kan politikerne bruke som begrunnelse for en favorisering.

Før vi har et forslag til finansieringsmodell på bordet, kommer vi ikke videre i debatten. Det politikerne kan ta en runde på, er om de er rede til å favorisere Den norske kirke. Det betyr at man i tillegg til grunnmodellen for finansiering, som må være lik for alle, gir ekstra tilskudd til den folkekirkelige aktivitet som Den norske kirke bedriver, de spesielle forpliktelser Den norske kirke har og de mange eldre kirkene.

Politikerne har selv muret seg inne med kravene til seg selv om likebehandling over alt. Den norske kirke er vitterlig i en særstilling. I Norge bygger vi på den kristne tros- og kulturarv. Dette kan politikerne bruke som begrunnelse for en favorisering.

Politikerne har vært opptatt av nøytralitet og likebehandling av kirkesamfunnene. Det kan bli mer krevende å bygge et element av favorisering inn i den politikken som skal føres. Men det er nødvendig for å hindre det Tajik frykter, at posisjonen til Den norske kirke svekkes om den prinsipielle likhetstenkningen skal rulles ut over det hele.

Annonse
Annonse