Annonse

Leder​Frp ved veis ende

Politikk handler blant annet om å inngå kompromisser. Slik sett er dette budsjettet et mesterverk. Det er heller ikke vanskelig for Erna Solberg å få KrF med på laget, om det er det de vil.

Den tilpasning som makt krever er samtidig farlig for de partiene som inngår i maktalliansen. For tilpasning betyr at en må gi avkall på egenart. For velgerne blir de partiene som har sete i maktens korridorer der det må inngås kompromisser over en lav sko, mer grå. Det er de som er fri for det ansvar som makt fører med seg som kan skinne sterkest og lokke velgere.

– Dette budsjettet er ikke en avskjedssøknad. Det er en invitasjon til bredt samarbeid, sier Henrik Asheim (H), leder av finanskomiteen til Dagens Næringsliv i dag. Det har han rett i, og det er det som er problemet.

KrFs finanspolitiske talsperson, Kjell Ingolf Ropstad, tror mange vil reagere dersom Erna Solberg blir kastet. Han viser til at det er blitt enighet om budsjettet i fem år og regner med det blir enighet i år også.

Det er de partier som er fri for det ansvar som makt fører med seg som kan skinne sterkest og lokke velgere

Problemet for KrF er at partiet har samarbeidet så godt på borgerlig side at de nå er i ferd med å havne under sperregrensen på meningsmålingene. Knut Arild Hareide vil ikke ta sjansen på å følge i Venstres fotspor. De har fått under tre prosents oppslutning på flere meningsmålinger.

Hvis Venstre skal klare å komme seg opp av grøfta, må velgerne se at partiet gjør en forskjell. Venstre har fått gjennomslag i budsjettet, men en må bruke lupe for å få øye på Venstres fotavtrykk.

Regjeringen øker antallet kvoteflyktninger til 3.000. Det er kanskje den enkeltsaken som tydeligst viser forskjellen på Venstre innenfor og utenfor regjering, sier partiets innvandringspolitske talskvinne, Guri Melby, til ABC Nyheter.

Resultatet er en økning på 880 flyktninger i forhold til i fjor. Det er tvilsomt om denne seieren får tusenvis av nye velgere til å flokke seg rundt Venstre.

Venstre har også fått satt sitt preg på regjeringens klimapolitikk. Men miljøbevegelsen er ikke nådige i sin kritikk av budsjettet på klimaområdet. Tidligere har Venstre slaktet regjeringens forslag på klimaområdet og lovet velgerne at de i budsjettforhandlingene ville slå i bordet og få på plass tøffere tiltak og økte bevilgninger på klimaområdet. Det har de bare lykkes med et stykke på vei. 

Nå blir Venstre stående som forsvarere for det budsjettet som er lagt fram. De kan ikke si: Dere skulle bare visst hvor vi har slitt innad for å få med Frp på ditt og datt.

Hvis opposisjonen skulle legge fram et budsjettforslag som miljøbevegelsen mener er mer effektivt for å få ned CO2-utslippene, vil det være ødeleggende for Venstre.

Skulle det ende med at KrF danner regjering med Høyre, vil Venstre være ille ute. Skjønt det er de uansett, selv om Trine Skei Grande har lagt fram et godt kulturbudsjett. Det er ikke her de henter de store velgerskarer.

Frp var en gang partiet for lavere skatter og avgifter. De har endt opp som partiet for minimale skattelettelser og store avgiftsøkninger. Klassekampen listet i går opp avgiftsøkningene: Moms på persontransport, overnatting og kulturopplevelser har økt fra 8 til 12 prosent, el-avgiften er økt med 43 prosent, flyseteavgiften med 83 kroner, sukkeravgifter er økt med 1,1 milliard, drivstoffavgiften like mye og staten tar inn 2,3 milliarder på økt skatt på kost og losji for sjøfolk og pendlere. I tillegg kommer skyhøye bompenger på flere strekninger.

Avgiftsøkningene rammer folk flest. Når det gjelder lavere skatt, er dette kun småpenger i forslaget til statsbudsjett. En mindre økning i bunnfradraget for formuesskatt, redusert eiendomsskatt på promillenivå og én prosent lavere selskapskatt.

Frp er kommet til veis ende med skattekutt. Det er kun symbolikk igjen. Siv Jensen har innsett at det ikke er rom for å ytterlige skattekutt.  Hun kan heller ikke forsvare å hive innpå like mange nye oljemilliarder som i de siste fem årenes statsbudsjett. Finansminister Jensen framstår som ansvarligheten selv. Frp snakker ikke lenger om økt oljepengebruk. De har tilpasset seg.

Frp er kommet til veis ende med skattekutt

Frp godtar det Siv Jensen legger opp til. Sylvi Listhaug har riktignok protestert mot at støtten til Human Right Service reduseres. Her er vi i hundretusenkroners-klassen.

Frps Christian Tybring-Gjedde har reagert kraftig på at Venstre har vunnet frem når det gjelder kvoteflyktninger.

– Dette er dessverre noe Frp må svelge fordi vi ikke har flertall, sier Frps innvandringspolitiske talsperson, Jon Helgheim, til ABC Nyheter. Han forstår at velgere og Frp-ere er skuffet, men Frp tilpasser seg.

Om Frps velgere vender seg bort fra Frp fordi Siv Jensen er blitt like ansvarlig som finansministre flest, at det må letes med lupe for å finne Frps fotavtrykk i budsjettet og at Frp framstår som et parti som skiller seg mindre fra de andre partiene enn tidligere, vil tiden vise.

Erna Solberg gjør det hun må gjøre, serverer kameler som må svelges og hun setter fram kompromisser som må inntas. Om velgere vender tommelen ned, bli de mindre interessert i å ta til seg det Erna Solberg insisterer på. Budsjettet som er lagt fram kan være for godt til at Frp og Venstre trives med det.

Frp kan være kommet til veis ende. Snart seks år med ansvarlighet kan gjøre at krefter i Frp begynner å stille spørsmål ved om dagens regjering er det beste alternativet. I Frp er det mange som kan styre sin begeistring for at også KrF eventuelt skal inn i regjeringen.

Annonse
Annonse