Annonse
Leder

Ikke splitt vegvesenet

Stortinget har vedtatt å overføre ansvaret for fylkesveiene til de nye regionene. Det er mye fornuft i det. Et av poenget med regionene er nettopp å se samferdsel i sammenheng og flytte beslutningsansvaret nærmere dem som bruker veiene. Som følge av dette ser en for seg at deler av Statens vegvesen splittes opp i regionale biter som får ansvaret for vedlikehold av veiene.

Dette liker ikke Statens vegvesen. De vil ha det som det er. Og de har selvsagt full støtte fra de ansatte. De vil ikke flytte eller miste jobbene sine. Disse reaksjonene er som forventet. Politikerne hadde regnet med det. De har nok også regnet med at det blir både bedre og billigere å gi mer ansvar for veiene til regionene.

Opseth mener det er viktig å si ifra når en ser at et forslag får negative samfunnsmessige konsekvenser.

Det politikerne ikke har regnet med, er at det blir dyrere. Det er det ikke Statens vegvesen som sier, men statseide Mesta. Det er det største selskapet på området. Om de får oppdrag fra et regionskontor eller fra Statens vegvesen, er ikke avgjørende. De leverer anbud på de veiene som skal bygges. Direktør Kurt Opseth i Mesta sier til VG at de tror det vil koste samfunnet rundt 1,5 milliarder mer hvert år om det ansvaret vegvesenet i dag har overføres til regionene. Opseth mener det er viktig å si ifra når en ser at et forslag får negative samfunnsmessige konsekvenser.

Å bygge og vedlikeholde vei krever høy kompetanse. Denne er i dag samlet i Statens vegvesen. Når denne kompetansen skal fordeles utover til regionene, risikerer en tap av spisskompetanse. Det kan en håpe på at regionene skaffer seg etter hvert. Det Mesta peker på, er at de samlede kostandene til administrasjon vil øke. Det vil bli flere ansatte i regionene for å ta seg av veioppgavene enn i dagens vegvesen. Dessuten vil kostnadene til maskiner og utstyr knyttet til de enkelte prosjektene øke.

Mesta mener det også er uheldig at de vil oppstå ulike kontraktsregimer og vedlikeholdsstandarder som følge av at ansvaret for gjennomføring flyttes til regionene. Opseth tror også at en slik organisering vil føre til økte klimautslipp som følge av at kjøretøyer blir utnyttet mindre effektivt.

– I dag vil for eksempel en strøbil kjøre på fylkesveier og riksveier om hverandre, mens i den foreslåtte ordningen vil en strøbil måtte kjøre uten å strø i milevis til neste fylkesvei som skal strøs, sier han til VG.

Vi bør skille mellom beslutningsmyndighet og gjennomføringsansvar. Det er mest effektivt å bygge og vedlikeholde veier med utgangspunkt i et nasjonalt kompetansemiljø. Regionenes oppgave bør være å prioritere og beslutte, ikke å gjøre den jobben som Statens vegvesen i dag gjør.

Det har aldri vært meningen at det skulle koste 1,5 milliarder mer hvert år for at hver region skal bygge opp sitt eget vegvesen.

Også andre sektorer i statlig sektor har funnet det mest effektivt og formålstjenlig å la en nasjonal enhet få ansvar for regional gjennomføring. For fire år siden stiftet de fire regionale helseforetakene Sykehusbygg HF. De skal sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging- og bygging på et høyt internasjonalt nivå. Sykehus-Norge har ansvar for en bygningsmasse på nesten 5 millioner kvadratmeter og med samlede investeringsplaner på rundt 10 milliarder kroner årlig i de nærmeste årene. De kunne valgt å la hvert enkelt helseforetak beholde fullt ansvar for sykehusbygningene. De innser at de er mest tjent med å samarbeide, men uten å miste det overordnede ansvaret de har. I sykehussektoren har de også etablert Sykehuspartner som en felles tjenesteleverandør.

Det bør ikke legges opp til at de nye regionene må gjøre mest selv. De må benytte seg av nasjonale kompetansemiljøer. De bør se nærmere på de erfaringene de har gjort seg i sykehussektoren.

Regionreformen skal være en demokratireform i den forstand at beslutningsmyndighet flyttes fra sentralt til regionalt plan. Det har aldri vært meningen at det skulle koste 1,5 milliarder mer hvert år for at hver region skal bygge opp sitt eget vegvesen.

Annonse
Annonse