Annonse
Leder

Minister for forlik hun neppe får

Det ser ut til å gå bra med Venstre i regjering, bra på den måten at det ikke er hærskarer av medlemmer som har meldt seg ut etter at de gikk i regjering med Frp. De har heller ikke trukket til seg særlig mange nye velgere. Det går litt opp og ned på meningsmålingene. Trine Skei Grande kan pustet lettet ut og glede seg over at hun slipper den slitsomme debatten om hvor Venstre skal høre til. Men fire prosent av stemmene og tre statsråder, kan de ikke få det bedre.

Det er ikke mye vi har merket til at Venstre er kommet i regjeringsposisjon. Tiden er kommet for at Trine Skei Grande må komme i gang med å sette et Venstre-preg på kulturpolitikken. Hun har skapt store forventninger. Det gikk ikke bare et lettelses sukk over kulturbransjen, det var spor av begeistring da de ble klart at Linda Hofstad Helleland skulle byttes ut med Trine Skei Grande.  Nå må Venstres leder levere. Det er lettere sagt enn gjort.

TV2 klager nå på at hun somler og ikke får bestemt seg. Ingen andre enn TV2 har søkt konsesjonen om å drive allmennkringkasting. De skal få 135 millioner kroner for å sende nyheter og ha kontor i Bergen. Kan det være så vanskelig da? Tydeligvis, for Skei Grande vil sikre seg at hun ikke bidrar til å øke overskuddet til de steinrike eierne av TV2. TV2 mener departementet for lenge siden har fått all den informasjon de trenger. Men departementet er visst ennå ikke fornøyd med regnestykkene. De vil vite mer om hvor store reklameinntekter TV2 får knyttet til nyhetssendingene. Det er ikke enkelt å skille ut en del av at programvirksomheten som skal få støtte uten at det kan oppfattes som støtte til den generelle virksomheten. Det vil være konkurransevridende og i strid med EØS-avtalen. Linda Hofstad Helleland så problemet og var meget kjølig til tanken om at staten skulle gi støtte til TV2. Opposisjonen kjørte hardt på at de ikke ville risikere at TV2 flyttet fra Bergen eller droppet nyhetssendinger. Dermed måtte regjeringen pent bla opp 135 millioner. Dette er regjeringens største satsing på mediefeltet, vedtatt utenom budsjettprosessen. Når en har brukt 135 millioner på TV2, blir det færre millioner å bruke på andre tiltak.

Nå må Venstres leder levere. Det er lettere sagt enn gjort

I forrige uke kom Skei Grande med to utspill. Hun vil behandle den nye loven om trossamfunn sammen med en melding om hvilken livssynspolitikk som skal føres. Det er ingen dum ide å drøfte dette sammen. Hun har fått støtte både fra Human Etisk Forbund og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Men KrF er imot. De vil ha behandlet loven først, fordi Den norske kirke henger i løse luften når en ikke har innarbeidet de juridiske konsekvensene av at statskirken er opphevet. Kirken trenger en lov for å få på plass sin egen organisasjon. Det er også blitt større avstand mellom KrF og Venstre i livssynspolitikken. Ved å koble lov og livssyn frykter KrF at det vil bli vanskeligere å få gjennomslag for særfordeler for folkekirken i lovs form. Tiden arbeider for det Venstre vil oppnå. For Den norske kirke er det negativt at de må vente lenger for å få en avklaring.

Der Skei Grande virkelig skal få kjørt seg, er i mediepolitikken. Hun vil invitere de politiske partiene til et forlik om NRK-lisensen og ulike støtteordninger til mediene.

– Jeg håper vi kan sette oss ned å bli enige om prinsipper for mediestøtte framover.  Vi kan ikke la dette bli avgjort i Stortinget med en stemmes overvekt eller at det blir store endringer ved regjeringsskifter, sier Skei Grande til NTB. Dette er en god tanke, men det virker ikke som om det er slik politikk blir til for tiden. Jonas Gahr Støre gjorde det klart etter valgnederlaget i høst at Ap ikke lenger ville være i forliksmodus. De vil selvsagt stemme for fornuftige forslag, men det får bli opp til regjeringen å legge fram det den mener. Så skal Stortinget si sitt.

Det er det samme Sps parlamentarisk leder, Marit Arnstad, svarte da Skei Grande kom med sitt utspill.

– Dette er fjerde eller femte året vi hører en statsråd som ikke kan gjøre noe før det er oppnådd bred enighet. Vi må ha en stortingsmelding som forplikter regjeringen økonomisk, sier Arnstad. Grande sier hun kommer med melding når det er oppnådd enighet.

Slik kan det gå både vinter og vår. Skei Grande risikerer å bli stående som en minister som prater, men ikke får gjort noe særlig.

Det er et år siden Mediemangfoldsutvalget la fram sin rapport. De foreslo noen justeringer i pressestøtten som det er mulig å gjennomføre uten alt for mye støy. Det mest radikale forslaget var å frita mediene fra arbeidsgiveravgift. Det vil koste om lag 800 millioner hvert år.  I fjor var det valgår, og partienes mediepolitiske talspersoner var villige til å vurdere dette eller tilsvarende tiltak, men de la diplomatisk til at det nok kunne blir krevende å få til.

Sp har penger, om ikke til det meste, så i alle fall til mye. Partriet sier nå de vil gå inn for dette. Det er en kledelig mening langt unna budsjettbehandlingen. Trine Skei Grande vil ikke si hva hun mener. Vi kan trygt regne med at hun under budsjettdrøftelsene på Hurdalssjøen for noen uker siden ikke fikk Siv Jensen med å ta ut 800 millioner i arbeidsgiveravgift i budsjettet for neste år. Dette er problemet for Trine Skei Grande. Hun har ikke penger. Hun vil en masse, men det hjelper ikke når hun ikke får Erna Solberg og Siv Jensen med på åpne kranene for millioner til kultur og medier. Kanskje Trine Skei Grande håper TV2 gir opp konsesjonen de har fått. Da vil Trine Skei Grande hatt 135 millioner å rutte med. Det kunne blitt mye god politisk markering for 135 millioner kroner.

Om Skei Grande legger fram en stortingtingsmelding om mediefinansiering nå, er det fare for at det ville blitt berget som fødte en mus. Hun kan forsøke å omgjøre NRK-lisensen til en medielisens, øke den noe og kutte litt til NRK. Da ville hun fått noen millioner hun kunne bruke. Men det er tvilsomt om hun får de andre partiene med seg på å endre NRK-lisensen.

Trine Skei Grande kommer ikke videre om hun utreder til de den store gullmedaljen. Hun må stikke fingeren i jorda, finne ut hva hun kan få til med de midlene hun rår over og kjempe for de løsningene hun mener er best. Så får slaget stå i Stortinget. Det hadde selvsagt vært bedre om alle partiene ble stengt inne i Venstres hus og ikke slapp ut før de var enig. Da kunne meldingen til Stortinget bli rene plankekjøringen. Men slik er ikke verden for tiden. Derfor må Skei Grande ut på banen og spille seg god både som angriper og forsvarsspiller. Hun kan ikke sitte på tribunen og servere meninger om hvordan en bør spille. Hun er både trener og kaptein på kultur-og medielaget.

Annonse
Annonse