Annonse
Finansbyråd Robert Steen ønsker sterkere styring med dataene våre. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Leder

Kampen mot IT-gigantene

En bærende ide i markedsliberalismen er at myndighetene skal regulere markedet i minst mulig grad. Markedet klarer å styre seg selv.

Markedet vil bringe fram de beste og billigste produkter, løsninger og tjenester. Nøkkelen er konkurranse. Det sikrer at de beste vinner og de dårligste taper.

Til alle tider har mennesker drevet handel over landegrensene. Mulighetene global handel har økt radikalt med ny teknologi og bedre kommunikasjon.

Politikerne har også bygget ned ordninger som beskyttet egen nasjons næringsliv. Konkurransen skulle være global. Hvert land skulle utbytte sine komparative fortinn på den globale markedsplass.

I EU løp de linen helt ut og opprettet det indre marked der det er fri flyt av kapital, produkter, arbeidskraft og tjenester.

De siste to ukene har vi fått en rekke eksempler på at radikale endringer er på gang for å bremse de globale It-selskapenes makt.

De er blitt de store vinnerne på den globale markedsplassen.  Politikerne har ikke oppdaget de sentraliserings- og monopoldriverne som følger med globaliseringen.

De som har sovet i timen, begynner nå å våkne.

I Frankrike er Emmanuel Macron dyktig lei av at OECD ikke somler seg ferdig med å innføre et system som gjør at de globale it-selskapene betaler skatt i de landene de genererer sine inntekter.

Google og Facebook betaler ikke mer enn knapper og glansbilder i skatt av milliarder i overskudd.

I går gjorde lederen for Det internasjonale Pengefondet, Christine Lagard, det klart at tiden er overmoden for at det innføres et system som sikrer at alle selskaper betaler skatt til de landet de opparbeider seg inntekter.

Schibsted har i årevis mast på at regjeringen i det minste må sørge for å skattlegge Facebook og Google som stikker av med størstedelen av annonseinntektene i mediene. Gigantene har kapret milliarder av inntekter fra Schibstedavisene.

Det er og blir blodig urettferdig at mediene må betale skatt, mens Facebook og Google slipper unna.

Det kan tenkes at Trine Skie Grande slår fast i den bebudede mediemeldingen at også Facebook og Google skal betale skatt.

Men skal vi vente på OECD, kan det drøye. En mulighet er at EU skjærer igjennom og innfører et skatteregime.

EU har sett seg lei på den markedsmakten de globale selskapene har opparbeidet seg. De har ilagt de globale aktørene flere titallas milliarder i bøter for brudd på EUs konkurranselovgivning.

De globale selskapenes markedsmakt er noe av bakgrunnen for at de innførte direktivet som beskytter persondata (GDPR).

I USA er politikerne alvorlig bekymret for den makten Facebook, Google, Apple og Amazon har skaffet seg

Skatt og personbeskyttelse er ikke nok. I USA er politikerne alvorlig bekymret for den makten Facebook, Google, Apple og Amazon har skaffet seg.

Det har åpnet seg en ny verden for svindel, fake-news og salg av sensitive personopplysninger. I USA er i de globale aktørene i ferd med å skaffe seg digitale monopoler.

De etablerte konkurransereglene er ikke nok. Derfor tar politikere nå til orde for reguleringer som vil bety at selskapene må splittes opp. Om dette blir en viktig sak ved neste valg, er for tidlig å si.

USA har startet en krig mot de kinesiske selskapet Huawei som er verdens ledende nettverksleverandør. Av sikkerhetsmessige, men sannsynligvis også av kommersielle grunner, vil USA jage Huawei på dør i de landene som USA har et sikkerhetspolitiske samarbeide med.

Da kan Kina og Russland og land som er knyttet til disse, svare med å kaste amerikanske selskaper på dør. Det kan bli bygget murer som vil hemme globaliseringen.

En som har engasjert seg for at Google og andre store selskaper bør betale skatt, er Petter Stordalen.

Det er nok ikke bare hans samfunnsansvar som driver ham. Globale markedsføringsselskaper truer deler av hotellkjedens forretningside.

En hotellkjede framstår med en egen profil i markedet. Kjeden driver markedsføring, mens hvert hotell leverer kunden tjenestene.

Hotels.com vil overta deler av denne funksjonen. Her kan en få full oversikt over alle hoteller i et område – og bestille. De tar en provisjon som hotellkjeden selv gjerne skulle hatt.

Nå lanserer Google sitt nye bookingsystem for hoteller. De vil ta for seg alt. Det er bare å møte opp. Dermed er det Google som vil eie kunden og sitte på alle personopplysninger. Det er gull verd.

Hvis Amazon etablerer seg i Norge, vil selskapet true andre netthandelsselskaper fordi de kan bruke sin markedsmakt og utnytte enorme mengder med opplysninger i sin kundedatabase.

De vil fort bli best og billigst. Og skatt vil de lure seg unna slik systemet er i dag.

Han frykter vi kan ende opp som leilendinger i en fremvoksende «føydal digital æra

Robert Steen, som nå er byråd i Oslo, jobbet tidligere i Schibsted med å utvikle Finn. Han mener politikerne må våkne og ta kontroll over de datamengdene som genereres her i landet.

Han frykter vi kan ende opp som leilendinger i en fremvoksende «føydal digital æra»

– Utviklingen gjør at vi gradvis gir fra oss den digitale makten over egne liv, sier Steen til Klassekampen.

En ting er hvordan markedet kjemper om kundene. Steen mener situasjonen krever at de offentlige tar grep som sikrer at alle offentlige data skal eies og kontrolleres av samfunnet, ikke av private aktører.

Skal det offentlige klare å beskytte sine data, må kompetansen bygges opp. Oslo kommune har 800 ulike IT- leverandører som blant annet leverer 315 ulike systemer.

Steen vil ikke slippe flere private aktører til. Han vil bygge egen kompetanse og gjøre seg minst mulig avhengig av eksterne leverandører. 

Steen venter i spenning på hva slags strategi landets digitaliseringsminister Nikolai Astrup vil komme opp med.

Her kan det være duket for en politisk kamp som vil handle om hva det offentlige skal gjøre selv om hva som bør konkurranseutsettes.

For Steen hører data om byens borgere til kjernen av det det offentlig skal drive med. Derfor vil han ha full styring.

Annonse
Annonse