Annonse
Foto: Morgenbladet
Leder

Når sparekniven erstattes med øks

Det spares over en lav sko i bransje etter bransje som utfordres av digitaliseringen. I alle fall opplever de ansatte det slik. Avisbransjen er blant de som er hardest rammet av det digitale toget som ruller over papirmediene. Nå har digital-toget truffet Morgenbladet i stor fart.

Morgenbladet har økt opplaget betydelig de siste 15 årene, og de har klart å bygge opp en egenkapital på over 20 millioner kroner. Denne uken kom meldingen om at kostandene må kuttes med 8 millioner. Det er en tøff øvelse med en omsetning på vel 70 millioner kroner.

De ansatte har fått tilbud om sluttpakker. De har svart med sinne og sjokk, og varslet at avisen vil svekkes betydelig om kuttene gjennomføres. De legger skylden på sin direktør og redaktør, Anna B. Jenssen for situasjonen som har oppstått. De ansatte har sendt brev til styret og konsernledelsen der det hevdes at avisen har vært vanstyrt økonomisk så vel som personalmessig det siste året. Alle de 23 medlemmene i redaksjonsklubben konkluderer med at de ikke lenger har tillit til Jenssen.

De ansatte betegner arbeidet med å digitalisere avisen som kaotisk, visjonsløst og uten den nødvendige oppfølging fra ledelsens side.

Styreleder Amund Djuve sier til Dagens Næringsliv at Anna B. Jenssen har hans fulle tillit og hevder Morgenbladet under hennes ledelse har hatt en god utvikling redaksjonelt og økonomisk. Han sier det er bekymringsfullt at redaksjonsklubben ikke har tillit til henne, men minner om at det er eier og styret som skal ha tillit til den som skal lede virksomheten.

Djuve har rett i at en sjef må ha tillit i styret og at det er mulig å være sjef selvom ikke alle ansatte har tillit til en. Men det er blytungt og på sikt umulig å være sjefredaktør hvis alle redaksjonelle medarbeidere krever en ny sjef. Det spørs om ikke Jenssens dager som redaktør er talte.

Styret har vedtatt at det skal tilbys sluttpakker og at personalkostnadene skal kuttes med seks millioner. Det betyr et kutt på 20 prosent i redaksjonen. Når kubben kompliserer denne prosessen ved å kreve sjefredaktørens avgang, dytter de seg selv enda lenger ned i grøfta.

Styret i Morgenbladet forventer en driftsmargin på 10 prosent. Det betyr et overskudd på 7,2 millioner kroner. I fjor gikk de med noen hundre tusen i minus.

– Morgenbladet trenger en bedre økonomi, rett og slett. Avisen har store ambisjoner for hva den skal levere av journalistikk og hvordan den skal omstille seg, og da trengs det store investeringer, sier Amund Djuve til Klassekampen.

En avkastning på 10 prosent er rene ønskekonserten

Morgenbladets problem ser ut til å være at de har ansatt for mange i bestrebelsene på å lykkes digitalt. Inntektene holder ikke tritt med kostnadsveksten. De har søkt om økt pressestøtte for å finansiere den digitale nysatsingen. Det får de ikke svar på før i november. De ansatte ber om at de venter til dette er avklart før det deles ut sluttpakker. Styret har avvist å vente med å foreta kostnadskuttene.

Klubbleder Jo T. Gaare stiller i Klassekampen spørsmål om en driftsmargin på ti prosent er forenelig med avisens samfunnsoppdrag. Det er ikke nødvendigvis en motsetning. Problemet er at en avkastning på 10 prosent er rene ønskekonserten. En papiravis i omstilling klarer neppe bedre enn balanse fordi det, som Djuve peker på, «trengs store investeringer». En kan ikke levere 10 prosent avkastning samtidig som en gjør store investeringer.

Mediekonsernet NHST Media Group sliter med lønnsomheten. Den nye konsernsjefen Hege Yli Melhus Ask krever tydeligvis at det tas kraftfulle grep over hele linjen. På allmøte i dag fikk de ansatte i Dagens Næringsliv vite at de må kutte kostander for 30 millioner kroner. Det betyr nedbemanning.

De slutte å snakke om at kutt i redaksjonen ikke får negative konsekvenser for produktet. Det vil leserne merke. Å si noe annet er medial nytale

DN opererer i et betalingsdyktig marked. De har muligheter til å levere en høyere resultatmargin enn Morgenbladet. Morgenbladet mottar pressestøtte. Det betyr at de ikke kan betale utbytte. Derfor er det ikke noe poeng med driftsmarginer på 10 prosent. Det finnes flere store forlag med driftsmarginer som ikke er ligger mer enn et par prosent over det en kan få ved å plassere penger i banken.

Hege Yli Melhus Ask kommer fra forsikringsbransjen. Morgenbladet befinner seg i en bransje der en må operere med andre typer regneark og der det skal lite til for å svekke det produktet en lever av. Hun kan ikke gre alle virksomhetene med samme kam. Hvis NHST vil drive Morgenbladet videre, må de være fornøyd med et par prosents resultatmargin. Hvis ikke bør de undersøke om det finnes noen kjøpere til Morgenbladet.  

Morgenbladet er i dyp krise. Det ser ikke ut til at de har en eier som er på høyde med situasjonen. Det mest fornuftige styret kan gjøre nå, er å sette til side et bestemt avkastningskrav og redusere kravet om hvor mye det må kuttes før de får svar på søknaden om pressestøtte.

Og så må de slutte å snakke om at kutt i redaksjonen ikke får negative konsekvenser for produktet. Det vil leserne merke. Slik er det med den saken. Å si noe annet er medial nytale.

Annonse
Annonse