Annonse
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Leder
Leder

Skal, skal ikke om byråkratiet

I flere tiår har Medietilsynet fordelt pressestøtten på grunnlag av et regelverk politikerne har vedtatt. Det er blitt justert etter hvert som utviklingen på mediesektoren har gjort det nødvendig. Det har vært klart og forutsigbart. Medietilsynet har hatt et rådgivende organ bestående av representanter fra mediene, og mediene kan bringe Medietilsynets avgjørelser inn for et ankeorgan.

Helt siden Erna Solberg dannet sin regjering, har de snakket om at de ville gjøre endringer i pressestøtteordningen. Det har det blitt fint lite av, ut over at en digital avisutgave er blitt sidestilt med en papirutgave og at lokalavisene det siste året har fått litt mer av potten.

Trine Skei Grande har fått gjennomslag for ideen om at regjeringen skal vedta hvilket nivå den samlede mediestøtten skal ligge på for fire år av gangen. Meningen er at det skal gi større forutsigbarhet. Den slags langtidsplanlegging kunne mange ønske seg. Hvorfor det skal innføres for mediene er en gåte mer enn et svar på et fremsatt behov.

Samtidig vil kulturministeren ta et skritt tilbake når det gjelder fordeling av midlene. Hun vil gi en flokk «ansiktsløse byråkrater», i et eget «mediestøtteråd», oppgaven med å fordele den samlede summen som settes av til mediene. Det er i praksis samme modell som gjelder for helseforetakene.

De regionale helseforetakene er et ektefødt barn av New Public Management-tekningen

Hvor mange millioner Mediestøtterådet med sekretariat vil koste, er ikke klart. Det som er klart, er at støtten til mediene vil bli mindre forutsigbar og overlatt til eksperter som ikke står politisk ansvarlig.

Alt tyder på at Erna Solberg mister makten etter valget om halvannet år. Trond Giske, som er Aps mediepolitiske talsperson, gjør det i en samtale med Klassekampen lørdag klart at Mediestøtterådet vil bli kastet på skraphaugen før de har kommet seg skikkelig i arbeid.

I samme nummer av avisen varsler Jonas Gahr Støre at Ap vil ha en helsereform. Han vil ha mer rammefinansiering framfor aktivitetsfinansiering, kutte i rapporteringen, stanse utviklingen med færre helsefagarbeidere og demokratisere helseforetaksmodellen.

Det er vel og bra, men Støre vil ikke røre de regionale helseforetakene. Foretaksmodellen baserer seg på at politikerne skal holde en armlengdes avstand fra det de har ansvaret for. De skal gi mål, vedta rammer og bevilgninger. Det er de regionale foretakene som skal utøver eieransvaret, ikke politikerne.

De regionale helseforetakene er et ektefødt barn av New Public Management-tekningen. Foretakene har ansvaret og fungerer som bestiller. Sykehusene leverer tjenestene. Nåværende regjering er opptatt av at private aktører skal levere flere helsetjenester. Det sikrer de blant annet gjennom fritt sykehusvalg og ved at helseforetakene innhenter anbud på visse typer tjenester.

Helseforetaksmodellen blir ikke mer demokratisk om en putter flere folkevalgte inn i styret for de lokale helseforetakene. Det er de regionale helseforetakene som er eiere og bestemmer.

Sykehus er sterkt regelstyrt og styret i et lokalt helseforetak er bastet og bundet av de bevilgninger de får. Det er lite et styre kan foreta seg annet enn å utøve kontroll. Strategien legges i hovedsak av det regionale helseforetaket.

Om Ap velger å stå opp for modellen med regionale helseforetak, er det sannsynligvis en tapt sak om de rødgrønne vinner valget

Det blir heller ikke mindre byråkrati om politikerne sier det bør bli det. Byråkratiet oppstår for at en virksomhet skal kunne levere det politikerne krever. Hvis Støre skal bli tatt på alvor når han sier det skal bli mindre rapportering, bør han si hvilke rapporter han vil droppe. Vil han droppe pakkeforløpet innen psykiatrien for eksempel? Eller skal legene i mindre grad rapporterer hvilke diagnoser de legger til grunn for behandlingen? Eller skal en ikke være så nøye med på å rapportere brudd på Arbeidsmiljøloven eller forholdet mellom heltidsstillinger og deltidsstillinger?

I Helse Midt-Norge har de i dag tre foretak. Nå skal de utreder om det holder med to foretak. Men hva er poenget med å ha et regionalt foretak som en overbygning over de to? Det har representanter for Høyre begynt å stille spørsmål ved.

SV og Sp vil avvikle de regionale helseforetakene. Vi må regne med at Audun Lysbakken eller Trygve Slagsvold Vedum neste år vil opplyse om hvor mange millioner de regner med å spare på å legge ned de fire regionale helseforetakene. Når Ap ikke er mer presis enn de er på hva de vil foreta seg, vil de komme på defensiven.

Om Ap velger å stå opp for modellen med regionale helseforetak, er det sannsynligvis en tapt sak om de rødgrønne vinner valget.

Slik det nå ligger an, blir SV og Sp til sammen større enn Ap. Det betyr at Ap ikke kan presse igjennom sin egen politikk. Ap vil for all del forhindre at EØS-avtalen kommer i spill. Da må de være beredt på å skrote de regionale helseforetakene og mer til.

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse