Annonse
Enige om «oljepakke»: Ap-leder Jonas Gahr Støre, Marit Arnstad (Sp) og Frp- leder Siv Jensen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Leder
Leder

Arbeidsplasser framfor klima

Når Ap, Frp og Sp er blitt enige med regjeringen om en krisepakke for olje- og leverandørindustrien, legger det føringer som vil ha betydning for den olje- og klimapolitikken som vil bli ført i lang tid framover.

Det vil ikke bli tatt noen grønne sjumilssteg som vil svekke oljeindustrien så lenge olje og gass er det mest lønnsomme vi kan drive med og et par hundre tusen mennesker sikres jobb.

Oljeindustrien er landets største og viktige næring. Oljeselskapene tjener så godt at de betaler 78 prosent skatt, mens annen industri betaler 22 prosent. Det hører riktignok med til bildet at staten tar det meste av kostnadene med å lete etter olje.

Når nye felt blir bygd ut, betyr det en forlengelse av olje- og gassvirksomheten. Det burde ikke gi MDG, SV og AUF pustebesvær

Når lønnsomheten i oljeindustrien faller dramatisk, kan en ikke føre denne modellen videre. Da vil det ikke bli investert i utbygging av felt der det er funnet olje. Det mest effektive tiltaket er å gi oljeselskapene skattelette slik at de kan fortsette å bygge ut nye felt og gi oppdrag til leverandørindustrien.

Når nye felt blir bygd ut, betyr det en forlengelse av olje- og gassvirksomheten. Det burde ikke gi MDG, SV og AUF pustebesvær. Flertallet på Stortinget har ingen planer om å bremse eller nedbygge olje- og gassindustrien så lenge den gir god lønnsomhet. Planen er å få ned CO2-utslippene ved elektrifisering av sokkelen og komme i gang med lagring av C02.

Når flertallet på Stortinget også er blitt enig om hvor iskanten skal gå, handler det om det samme. Vi skal fortsatt legge til rette for olje- og gassaktivitet i Barentshavet, dersom det er lønnsomt. Og det håper flertallet på Stortinget at det er.

Alle partiene vil dessuten satse sterkere på havvind. Det bør kunne bli lønnsomt. Noen håper at vi også skal kunne produsere hydrogen av naturgass. Det er mer tvilsomt om det kan bli lønnsomt, mener regjeringen.

Havvind og CO2-lagring kan gi en del oppdrag til norsk leverandørindustri. Men det er ikke slik at grønn energi kan ta den plassen olje og gass har i dag. Norsk leverandørindustri må basere seg på olje og gass i flere tiår framover.

Oljeprisen er nå over 40 dollar fatet og kryper sakte oppover. Det kan være den ender over 60 dollar fatet i løpet av året. Da kan en hel bransje puste lettet ut – for denne gangen.

Det store bildet er imidlertid at lønnsomheten innen olje og gass er på vei nedover. Det betyr at det ikke vil være mulig å opprettholde leverandørindustrien på dagens nivå.

Det må etableres ny industri for å styrke Norges posisjon som en industrinasjon. Det er ingen framtid for deler av dagens leverandørindustri. Hvor raskt nedbyggingen av oljeaktiviteten vil skje og hvor store deler av leverandørindustrien som vil få problemer, vet vi ikke.

SV, MDG og AUF forsøker å skape et inntrykk av at staten gir penger til oljeindustrien. Det er ikke det som skjer. Staten gir skattelette for å forhindre at oljeindustrien bygges ned framfor å investere i ny aktivitet. I løpet av fem år regner flertallet på Stortinget med at de grep det nå gjør ved endringer i avskrivningsreglene og bruk av friinntektene vil gi mer penger til både staten, oljeselskapene og leverandørindustrien. Og det aller viktigste, det vil trygge tusenvis av arbeidsplasser.

Det er ingen garanti for at det vil skje, men det er sannsynlig.

Flertallet på Stortinget, og i særdeleshet Ap, forsøker å selge krisepakken til oljenæringen inn som et tiltak som vil styrke mulighetene for å få ned klimautslippene. Det er en sannhet med modifikasjoner. Krisepakken handler først og fremst om at oljenæringen skal kunne fortsette mest mulig som før krisen.

Skatteregimet for oljenæringen er kommet i spill. Hvis LO og NHO igjen samler seg om et krav om at næringen permanent må få skattelette for at de skal kunne opprettholde aktivitet og arbeidsplasser, kan de regne med å vinne fram.

Staten bør ta en mindre andel av kostandene med å lete etter olje, og skatten for oljeselskapene bør settes ned

Det politiske flertallet vil vegre seg for å ofre arbeidsplasser innen olje og gass av hensyn til klima. Det vil være markedet, ikke politikerne, som avgjør når og hvordan oljenæringen skal bygges ned.

Neste år er det valg. Da kan vi ikke forvente oss utspill fra det politiske flertallet som sår tvil om oljenæringens framtid. Men i 2022 bør regjeringen legge opp til en permanent endring i skatteregimet for næringen. Staten bør ta en mindre andel av kostandene med å lete etter olje, og skatten for oljeselskapene bør settes ned.

Staten bør ta mindre, og oljeselskapene større risiko ved å lete etter olje. Vi bør ikke komme i den situasjonen at staten dekker milliarder av kostnader for å lete etter olje, men at oljeselskapene med en skatt på 78 prosent konkluderer med at det ikke blir lønnsomt å bygge ut et felt der det er olje eller gass.

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse