Annonse
SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Terje Pedersen
Leder
Leder

Brennbar politikk i Høyesterett

Høyesterett skal behandle tilslutningen til EUs energibyrå Acer og fortsatt leting etter olje som henholdsvis Nei til EU og Greenpeace sammen med Natur og ungdom har bragt inn i rettsapparatet.

En skulle tro det holdt. Politikerne ser ikke for seg at stadig flere saker som politikerne har fingere borti, skal havne i Høyesterett. Vi vil ikke ha amerikanske tilstander i landet.

I går ble imidlertid Ap og Frp enige med Rødt, MDG, Sp og SV om å bringe EUs fjerde jernbanepakke inn for Høyesterett.

Regjeringen har lagt opp til at jernbanepakken skulle bankes igjennom i Stortinget i høst, like enkelt og smertefritt som vanlig når det gjelder implementering av lover og forordninger som EU vedtar. Med rødt signallys må EU-toget bli stående på stasjonen.

EØS- avtalen pålegger oss å klubbe igjennom alle lover og direktiver EU vedtar. Endringer er ikke mulig. Vi har imidlertid en mulighet til å reservere oss. Den muligheten har vi aldri benyttet oss av.

Jens Stoltenbergs regjering ble riktignok tvunget til å gi EU beskjed om at vi ville reservere oss mot EUs tredje postdirektiv. Etter at Erna Solberg dannet regjering, ble denne reservasjonen trukket tilbake igjen. Norge gjorde igjen som EU-forventet.

Det ble et nesten- opprør i Ap da ledelsen valgte å støtte regjeringen og slutte oss til Acer, EUs energibyrå.

Mostanden mot EØS-avtalen er så pass sterk i fagbevegelsen og deler av partiet, at det var umulig å kjøre igjennom jernbanepakken slik det skjedde i Acer-saken.  Jonas Gahr Støre må være opptatt av å samle partiet og holde splittende saker unna fram til valget neste år.

Selvråderetten uthules fordi Norge ikke er med i de organer som vedtar lovene som Norge er forpliktet til å følge.

Utad står nå Ap samlet om å be Høyesterett avklare om EUs fjerde jernbanepakke innebærer en så stor avståelse av suverenitet at det ikke holder med alminnelig flertall i Stortinget.  Hvis Høyesterett skulle landet på at det kreves ¾ flertall, såkalt kvalifisert flertall, vil ikke jernbanepakken bli vedtatt. Da må Norge reservere seg.

Det var kvalifisert flertall da EØS-avtalen ble vedtatt og da vi sluttet oss til EUs Finanstilsyn.

Det er en betydelig seier for Audun Lysbakken (SV) som fremmet forslag om at Høyesterett skal ta stilling til om grunnloven gir rødt lys for å følge det sporet regjeringen har lagt opp til.

Det var ikke gitt at Frp ville være med på å sende saken til Høyesterett. De er tilhenger av konkurranseutsetting, men de vil ikke være med på at EU skal ha det siste ordet. Frp er i ferd med å løfte selvråderettsfanen høyere i flere saker.

Når jernbanepakken legges på is inntil videre, får Ap skjøvet en vanskelig sak foran seg. Men det kan bli betydelig mer krevende å forholde seg til resultatet av behandlingen i Høyesterett.

Hvis Høyesterett sier det kreves kvalifisert flertall, er vi i den situasjonen vi endte opp i da Aps landsmøte påla regjeringen å ikke godta EUs postdirektiv. Vi vet ikke hva som blir resultatet av en reservasjon.

Vi kan imidlertid regne med at EU neppe vil la det gå upåaktet hen.  Skulle EU gi Norge en urimelig straff, vil dette gi næring til den økende EØS-motstanden i den rødgrønne leir.

Høyesterett kan komme til å se saken i et større perspektiv. Vi har innført så mange EØS-direktiver at det ikke er mye igjen av norsk selvråderett. Høyesterett kan komme til å se på hva som var premissene for å inngå EØS-avtalen og hvordan den fungere i praksis. Da vil inngikk EØS-avtalen så ikke politikerne for seg at den skulle bli så omfattende som den er blitt.

Det Frp og Ap er felles om, er å ønske at Høyesterett somler med å behandle saken. Det betyr til etter valget

Det vil være en bombe om Høyesterett skulle konkludere med at Stortinget uthuler selvråderetten i et tempo som er i strid med grunnloven. Da er vi midt i den tredje store EU-kampen.

Selvråderetten uthules fordi Norge ikke er med i de organer som vedtar lovene som Norge er forpliktet til å følge.

Det er et argument for at Norge bør bli med i EU. Det vil også bli brukt som et argument for at Norge må skrote EØS-avtalen og forhandle fram en ny avtale med EU, kanskje etter den modell som Storbritannia håper å kunne inngå.

Høyesterett kan komme til å mene at de fjerde jernbanepakke ikke skiller seg vesentlig fra annen EU-tilpasning som Stortinget banker igjennom. I så fall holder det med alminnelig flertall. Da vil Ap og Frp lide valgets kvaler. Det blir harde basketak internt før de eventuelt bestemmer seg for å svelge den fjerde jernbanepakken.

Det Frp og Ap er felles om, er å ønske at Høyesterett somler med å behandle saken. Det betyr til etter valget. En bombe fra Høyesterett i oppkjøringen til valgkampen, er det ingen som ønsker seg, bortsett fra Sp, SV og Rødt.

De kan klare å utnytte konklusjonen fra Høyesterett til egen fordel nær sagt uansett hva den skulle gå ut på.

 

Annonse
Annonse