Annonse
Statsminister Erna Solberg (H) holdt sin nyttårstale i statsministerboligen i Oslo.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Leder
Leder

Et oljesmurt nyttårsbudskap

Når en statsminister holder sin nyttårstale, opptrer en i rollen som samlende leder for hele nasjonen. Derfor er ikke nyttårstalen stedet for politiske utspill som vekker reaksjoner. Poenget er å holde fram det som samler, men uten å virke tannløs.

Erna Solberg holdt en god nyttårstale. Jonas Gahr Støre kunne langt på vei sagt det samme, fordi de er enige om de store linjer i de emner talen handlet om. Høyre og Ap har da også en sterk kultur for å finne levelige kompromisser og kommunisere samlende budskap.

På et område var Erna Solberg overraskende tydelig. Hun vil fortsette med dagens oljepolitikk og framstiller det bortimot som om regjeringen er i rute med sine bestrebelser med å få ned utslippene av klimagasser.

Hun kunne valgt å sette ord på den uro stadig flere føler i møte med klimaendringene, nevnt barn og unges klimastreik og sagt hun var skuffet over at verden samlet sett har fått gjort alt for lite for å bekjempe klimakrisen.

Istedenfor framholder hun at vi stadig fører en strengere klimapolitikk og at utslippene er på nivå med 1990 selv om vi er blitt en million flere nordmenn.

Vi gjør de riktige tingene, men vi må gjøre mer, er Erna Solbergs budskap

Hun peker også på at de virkemidlene vi allerede har innført, vil kutte utslippene med mer enn 13 prosent, men at det ikke er nok. Målet er et kutt på 45 prosent.

– Mange stiller spørsmål ved olje- og gassnæringen. Selv om verden når klimamålene, vil det være behov for olje og gass. Derfor bør vi ikke avvikle en næring som sysselsetter mange tusen, og som bidrar til å finansiere velferden vår. Men næringen må forberede seg på lavere etterspørsel når klimapolitikken blir strengere. Og den må også selv kutte utslipp, sa Solberg

Statsministeren pekte på at olje- og gassnæringen må ta i bruk ny teknologi fremover for å nå klimamålene og at vi ikke må velge dyre og dårlige symboltiltak for å få ned utslippene.

Hun var også opptatt av løsninger som fordeler byrdene rettferdig og som gir folk mulighet til å omstille seg.

Vi gjør de riktige tingene, men vi må gjøre mer, er Erna Solbergs budskap. Hun formidler en tro på at vi skal klare de mål vi har satt oss, selv om det er høyst uklart hva vi skal foreta oss.

Erna Solberg kunne brukt anledningen, ikke til å skape frykt og panikk, men lagt alvoret sterkere inn over befolkningen. Når hun ikke gjør det, skyldes det at hun ikke tror det er slik en regjering skal kommunisere. Regjeringen må formidle at «det nytter» og kan ikke løpe foran folket. Den må ha velgerne med seg.

Allerede nest uke kan debatten om oljepolitikken skyte fart. 7. januar skal Johan Sverdrup-feltet offisielt åpnes. Dette feltet er så stort at det kan hentes olje og gass herfra i 50 år. Regjeringen kan skryte av at utslippene av dioksid på Johan Sverdrup ikke vil være mer enn 700 gram per tonn, mens gjennomsnittet for oljeinstallasjoner er 18 kg.

Dette vil i framtiden bli brukt som et argument for at Europa bør velge olje og gass fra Norge. Vi leverer verdens mest «klimavennlige fossile energi». Begrepet vil neppe bli brukt. Det bare egger motstanderne til skjerpet kamp mot forsøk på grønnvasking.

Jonas Gahr Støre ser seg neppe tjent med at Ap skal profilere seg som et parti som vil satse mindre på olje og gass enn regjeringen

Erna Solberg har varslet at hun vil vurdere å elektrifisere flere oljeinstallasjoner. Det er et signal om en politikk der det skal produseres olje og gass i mange tiår framover.

Det vil bli hentet opp 450.000 fat hver dag fra Johan Sverdrup. Produksjonen forventes i neste fase å øke til 660.000 fat. Det betyr at Norge vil øke sin produksjon av olje og gass framover. Oljeprisen må falle som en stein før det blir ulønnsomt å drive det gigantiske Johan Sverdrup-feltet.

Erna Solbergs nyttårstale og Sylvi Listhaugs inntreden i Olje- og energidepartementet tyder på det ikke skal skje noen endringer i oljepolitikken. Hvis Venstre og Frp fortsatt vil være med i regjeringen, finner de en løsning knyttet til «iskanten».

Striden innad i regjeringen kan bli heftig på oljepolitikkens område. Det kan den også bli innad i Ap . Jonas Gahr Støre ser seg neppe tjent med at Ap skal profilere seg som et parti som vil satse mindre på olje og gass enn regjeringen.

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse