Annonse
  Helseminister Bent Høie sikter inn. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Leder
Leder

I statens styringsgrep

Når historien skal skrives, vil en undre seg over at landets kommuner godtok at staten fikk bestemme at virksomheter skulle stenges og strenge restriksjoner gjelde i månedsvis selv om det ikke var spor av koronasmitte i området.

De har vitterlig kommunale smittevernmyndigheter i hver eneste kommune, men de hadde ikke noe de skulle ha sagt. Deres jobb ble å være enige med det de statlige helsemyndighetene bestemte. Ferdig med den saken.

Noen kommuner gikk riktignok lenger enn det de sentrale myndighetene la opp til. De såkalte  «søring-karantenene» varte riktignok ikke lenge etter at regjeringen ba om at de ble opphevet.

I Kristiansand har stat og kommune kollidert med hverandre i tolkningen av smittevernrådene.

Dyreparken i Kristiansand har delt inn utescenen i fire områder med egne gangsoner fra parkeringsplassen og til toaletter. Planen er å kjøre de populære Kaptein Sabeltann-forestillingene for 800 publikummere.

Når Høie først hadde tatt en avgjørelse, fulgte selvsagt Helsedirektoratet opp.

Opplegget er blitt godkjent av kommuneoverlege Dagfinn Harr som har ansvaret for smittevernet i kommunen.

Da dette ble kjent, kunne helseminister Bent Høie på strak arm slå fast i en samtale med VG at dette er i strid med de nasjonale smittevernreglene.

Det er en grense på 200 for et arrangement – og arrangementer kan ikke deles opp.

Når Høie først hadde tatt en avgjørelse, fulgte selvsagt Helsedirektoratet opp.

Høie kunne sagt at regelen med 200 gjelder, men dersom deltakere fysisk kan holdes adskilt og kommuneoverlegen godkjenner opplegget, kan antallet utvides.

Han kunne ha minnet om at det også skal tas hensyn til hvordan folk kommer seg fram og tilbake til arrangementet.

Men nei. Staten bestemmer. De lokale myndighetene som kjenner forholdene, har å innrette seg etter det som bestemmes sentralt.

Helsedirektoratets forslag om at en heller kan holde flere forestillinger på 200 etter hverandre, tyder ikke på at de har særlig peiling på arrangementsøkononi.

Det er betydelige kostnader knyttet til et arrangement. Hvis en ikke kan få billettinntekter fra mer enn 200 deltakere, er det vanskelig å få dekket kostander til vakter, teknikk og utøvere.

Resultatet av denne konflikten kan bli at forestillingen som mange tusener planlegger å se i sommer, blir avlyst.

Det gir reduserte inntekter, ikke bare til de medvirkende, men også til Dyreparken og andre tjenesteytere i Kristiansand. Slik hemmes kultur- og næringsliv å komme seg på fote igjen.

Koronakrisen er spesiell, men den er illustrerer samtidig hvordan det fra sentralt hold tenkes om forholdet til de to andre forvaltningsnivåene, fylke og kommune.

Regjeringen taler varmt og sterkt om å delegere ansvar og styrke demokratiet både på fylkes- og kommuneplan.

Regionsreformen trekkes fram som bevis på det. Færre fylker skulle bety at større ansvar og mer myndighet skulle bli overført fra staten til fylkene.

Den som leser en fagbok i strategi, vil ha merket seg at Henry Mintzberg mener det ikke er grunn til å tro på alt «strategipratet» som serveres fra toppen av en organisasjon.

Planer og intensjoner betyr ikke all verdens når det kommer til stykke. Strategi er derimot det som er forankret, en beskrivelse av det som faktisk skjer. Her en nåtid og fortid like viktig som ord om framtid.

Slik sett er koronakrisen et sannhetens øyeblikk. Når saker anses som viktige, faglige eller politisk, er det staten som vil styre.

Mediene og politikerne som kollektiv er også drivkrefter for en mer sentralistisk tankegang

Mediene og politikerne som kollektiv er også drivkrefter for en mer sentralistisk tankegang. Statsråder blir gjort ansvarlig for alt mulig, også saker som det er opp til fylker og kommuner å avgjøre.

Når en statsråd først blir gjort ansvarlig,  vil en også ha myndighet til å få gjort noe med det en blir holdt ansvarlig for.

Høyre har vært tydelige på at det fungerer for dårlig å fordele ansvar på tre forvaltningsnivåer. De vil ha større kommuner og droppe fylkene.

Regjeringen har endt opp med et kompromiss med færre fylker og en beskjeden reduksjon i antallet kommuner.

I forrige uke kunne Unge Venstre fortelle at de er blitt enige med Høyre. De mener regionreformen er mislykket og vil legge ned fylkeskommunen.

– Regionreformen skulle flytte masse makt fra staten til fylkeskommunene. Det har man ikke fått til, kun kosmetisk endringer. Det kan ikke rettferdiggjøre et fordyrende og unødvendig organ som ikke har legitimitet i befolkningen lenger, sier Sondre Hansmark, leder av Unge Venstre, til Aftenposten.

Unge Venstre vil nå prioritere arbeidet med slå sammen kommuner til større enheter.

Venstre ivret for regionreformen. Etter utspillet fra Unge Venstre bør de nok stryke denne reformen for listen over hva de har oppnådd. Venstre har også ansvar for at fylkene ikke blir det de var tiltenkt.

 Det er oppskriften på at det meste vil forbli som det er  

Abid Raja har utsatt overføringen av ansvaret for kulturbevilgningene til fylkene med henvisning til koronakrisen.

Det skulle ha skjedd fra årsskiftet av. Regjeringen legger neppe opp til at det skal skje fra 1. januar 2022 av. Kulturlivet ønsker ikke dette. For Venstre er det ingen god sak i et år preget av valgkamp.

Vinner de rødgrønne valget neste år, er det ganske sikkert at Troms og Finnmark blir egne fylker igjen. Viken kan også bli oppløst slik at vi enten ender opp med Østfold, Akershus og Buskerud eller at en deler Viken i to, øst og vest for Oslo.

De andre fylkene bør en klare å holde samlet.

Om de rødgrønne danner regjering neste høst, vil de neppe samle seg om å avvikle fylkene eller gi de større ansvar.

Sp vil at fylker og kommuner skal få være i fred og selv finne ut av om de vil slå seg sammen. Det er oppskriften på at det meste vil forbli som det er.

Annonse
Annonse