Annonse
Nicolai Tangen er nyansatt daglig leder i Norges Bank Investment Management.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Leder
Leder

Olsen i mål med Tangen

Avtalen mellom oljefondsjef Nicolai Tangen og Norges bank blir vanskelig å kontrollere mener professorene Beate Sjåfjell og Guttorm Schjelderup, ifølge Dagens Næringsliv.

Det skal være visst. Men det er godt nok for styret i Norges Bank med sentralbanksjef Øystein Olsen i spissen.

Om noen lurer på hvordan det kan være slik, har Schjelderup selv svaret. «Til syvende og sist blir ansettelse av Tangen et spørsmål om tillit», mener Schjelderup som tidligere har kritisert ansettelsesavtalen fordi den ikke garanterer at Tangen ikke vil kunne få innflytelse over Ako Capital hvor han fortsatt skal være største eier.

Øystein Olsen ble overbevist om at Nicolai Tangen ville kutte alle bånd til sitt tidligere selskap og konsentrere seg 100 prosent om jobben som Oljefondsjef.

Han så ikke for seg muligheten for at Tangen ville forsøke å ri to hester, styre Oljefondet på en måte som Ako Capital kunne få fordeler av.

Nicolai Tangen klargjorde sine motiver, forklarte hva som ville være viktig for ham i de nærmeste årene og i tiden etter en periode som sjef for Oljefondet.

Tangen sa seg ferdig med tiden som aktiv hedgefondsforvalter. Han ville bruke sin kompetanse for å forvalte Oljefondet til beste for Norge.

Han sa han så på jobben som et samfunnsansvar. Derfor var han rede til å gå ned noen hundre millioner i lønn og betale noen hundre millioner i formueskatt når han flyttet til Norge.

Penger hadde han nok av, og de ville han ikke bruke på seg selv. Han hadde opprettet en allmennyttig stiftelse, og gikk det som planlagt ville den fort få en kapital på 10 milliarder kroner.

Etter tiden i Oljefondet ville Nicolai Tangen drive med filantropi, dyrke sin lidenskapelige interesse for kunst og drive med kunnskapsformidling innen ledelse og sosialpsykologi, for eksempel.

Øystein Olsen trodde det han hørte. Tangen var åpen, konsistent og imponerte. Hans gjøren og laden ble gransket av to hodejegere. Styret var overbevist om at Tangen var hel ved og meget reflektert over egne beveggrunner og hva han ville utrette i jobben som sjef for Oljefondet.

Norges Bank fikk stor tillit til Nicolai Tangen. Det er som Schjelderup sier dette alt baserer seg på.

Tangen var klar på en ting. Han ville bryte alle bånd til Ako Capital, men han ville fortsatt være største eier i den virksomheten han hadde etablert.

Hvordan det skulle skje, fikk være en oppgave for juristene.

Norges Bank fikk stor tillit til Nicolai Tangen. Det er som Schjelderup sier dette alt baserer seg på.

Hadde man hatt mistillit til Tangen, sett på ham som en kriminell som i hemmelighet kunne lekke informasjon fra Oljefondet til uhederlige medarbeidere i Ako Capital, kunne de ikke ansatt ham.

Professorene Sjåfjell og Schjelderup er ikke i stand til å komme opp med en alternativ modell til den som ligger til grunn for de avtaler som nå er inngått.

Jusprofessor Sjåfjell mener spørsmålet er hvordan avtaleverket tar seg ut for omverdenen og Oljefondets omdømme.

– Svaret på det er at det ikke tar seg ut. Norges Bank burde foretatt en juridisk vurdering og en risikovurdering av alle disse spørsmålene før Tangen ble ansatt. Og da burde resultatet vært at Tangen ikke fikk jobben. Det er fortsatt et bånd mellom Tangen og Ako, sier Sjåfjell.

Skulle en kunne vite måtte Tangen blitt utstyret med fotlenke, GPS-sporing, telefon og romavlytting og blitt kroppsvisitert hver dag på vei ut av kontoret.

Her slipper hun katta ut av sekken. Tangen burde ikke vært ansatt.

Man kan ikke vite om Tangen vil ha kontakt med noen av de personene som skal representere han som eier i Ako. Det er riktig.

Man kan ikke vite. Skulle en kunne vite, måtte Tangen blitt utstyret med fotlenke, GPS-sporing, telefon og romavlytting og blitt kroppsvisitert hver dag på vei ut av kontoret.

Norges Bank har tillit til Tangen. De kan leve med at han er største eier i Ako, og de er overbevist om at det ikke er noe minus for Oljefondets omdømme å ha fått Tangen som sjef.

Øystein Olsen synes nok det er litt morsomt å sende en filantrop for å representere Oljefondet blant gribbene på Wall Street.

Representantskapet har malt seg inn i et hjørne i denne saken. De fremsetter krav og forventninger som ikke kan innfris når en baserer seg på at Nicolai Tangen er tilliten verdig og ikke kan utstyres med kontrolltiltak som om han var en potensiell kriminell.

Representarntskapet skal ifølge DN vurdere om de skal ha enda et møte om saken siden avtaleverket nå er på plass.

Den logiske konsekvens av kritikken vil være at de følger Beate Sjåfjell og konkluderer med at Tangen ikke bør ansettes.

Men Representantskapets leder, Julie Brodtkorb, har så langt avvist å ha en mening om selve ansettelsen. Det er prosessen, prinsipper og avtaleverk de uttaler seg om.

Representantskapet kan velge å forbli i prinsippenes verden. Øystein Olsen har konsentrert seg om å få praksis på plass slik at Nicolai Tangen kan tiltre stillingen.

Annonse
Annonse