Annonse
Hege Storhaug. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Synspunkt
Leder

Personvern over alle støvleskaft

Når det plasseres ut gedigne betongkosser for å hindre mulige terrorister for å kjøre inn i en folkemengde, kaller Human Right Service (HRS) det for «koranklosser».

Det kan man gjerne mene er tullete eller la seg provosere av det, men det er ikke ulovlig.

«Oslo City har fått betongklosser, også kalt koranklosser, foran hovedinngangen. Dette for å sikre kundene mot terror. Betongbarrièrer er nå blitt en "sikkerhetsstandard" ved alle kjøpesentre til Steen og Strøm, Europa over», skrev Hege Storhaug på hjemmesiden til HRS.

De tre betongklossene er avbildet. På bildet ser man også en kvinne med innvandrerbakgrunn gå forbi.

Det er ikke mulig å se kvinnens ansikt. Bilde er ikke tatt av HRS. De har fått det tilsendt av en støttespiller.

Kvinnen på bildet anmeldte HRS for brudd på åndsverksloven paragraf 54 c som omhandler retten til eget bilde.

Politiet henla saken to ganger, men statsadvokaten ga seg ikke. Det har endt med at HRS er idømt et forelegg på 20 000 kroner og daglig leder Rita Karlsen 8000 kroner.

Det er ikke grunnlag for å spekulere i om dette er sensur som ikke er lovhjemlet.

De nekter å godta forelegget.

De har nå fått støtte fra Norsk Redaktørforening.

Generalsekretær Arne Jensen sier til Medier24 at forelegget er helt hårreisende. Han mener det blir umulig for mediene om de ikke skal kunne ta bilder på offentlig sted uten å hente inn tillatelse fra alle som kan ses på bilder.

Mediene har regler som hindrer at de publiserer uten å innhente tillatelse, bilder av mennesker der en tydelig kan se hvem det er.

Rita Karlsen tror boten handler mer om sensur enn åndsverkloven.

Det er ikke grunnlag for å spekulere i om dette er sensur som ikke er lovhjemlet.

Påtalemyndigheten har forankret forelegget i en lovforståelse. Det spørs om ikke påtalemyndigheten har anlagt et bredere perspektiv en kun åndsverksloven.

Å la dette kun handle om åndsverksloven blir å dra retten til eget bilde for langt.

Det er stor oppmerksomhet om personvern for tiden, og det er jo personen retten til eget bilde skal verne.

Vi er også opptatt av at minoriteter ikke skal henges ut.

Selv om denne kvinnen ikke kan gjenkjennes med mindre man kjenner henne godt, kan det sies at hun fremstilles i et ufordelaktig lys.

Ytringsfriheten bør gis forrang

Når kvinnen går til anmeldelse, skyldes det neppe at hun opplever seg krenket. Det er nærliggende å tro at det er andre som, om de ikke står bak, så står de i alle fall sammen med henne.

Derfor har denne saken også innslag av identitetspolitikk. Det er en innvandrer som kjører fram sine rettigheter på vegne av den gruppen hun tilhører.

Isolert sett er dette en fillesak. Men når påtalemakten griper inn med forelegg, blir det en prinsipiell og viktig sak.

Det er blitt en sak der ytringsfrihet står mot personvern.

Ytringsfriheten bør gis forrang. Saken havner nå på Riksadvokatens bord. Han bør skjære igjennom og gjør det klart at statsadvokaten er på ville veier.

Riksadvokaten må gjerne velge mer diplomatiske ord. Det holder i grunnen at foreleggene bortfaller.

Annonse
Annonse