Annonse
Foto: Ole Martin Wold / NTB
Leder
Leder

Skatteetaten som konkurstrussel

En av de enkleste og mest treffsikre ordningene regjeringen innførte da koronaen rammet, var å gi næringsdrivende utsettelse med betaling av moms og skatt.

Over 10 000 bedrifter skylder nå staten seks milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv. Nå er det imidlertid slutt på utsettelsen. 1 februar skal skatter av avgifter betales.

Skattefutene gir ikke ved dørene. Det kommer åtte prosents rente på toppen.

Ingen er mer ivrige enn skatteetaten til å slå bedrifter konkurs. Private kreditorer er det gjerne mulig å forhandle med. Ikke med staten. Der er det «betal eller dø» som gjelder.

Men ikke i år. Tall som DN har hentet inn, viser at det er sendt 1205 konkursbegjæringer fra Skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne i perioden 12. mars og ut oktober i år.

Nå er det slutt på «nådens tid». 1. februar skal skatt med renter inn på statens konti. Basta.

I samme periode i fjor begjærte skattemyndighetene 3045 virksomheter konkurs. Det er en nedgang på over 60 prosent.

Nå er det slutt på «nådens tid». 1 februar skal skatt med renter inn på statens konti. Basta.

Hvor mange av de 10 000 bedriftene og 4000 private næringsdrivende som vil være i stand til å betale det de skylder, er umulig å si.

Representanter fra arbeidsgiversiden ber nå om at ordningen med utsettelse av betaling av skatter og avgifter blir videreført.  Det er ikke mer enn rett og rimelig.

Da regjeringen i september sluttførte arbeidet med statsbudsjett for 2021, hadde de ikke regnet med en ny bølge av Covid 19 som er så pass kraftig som den er blitt. Det blir ikke slutt på koronaens herjinger ved årsskiftet. I beste fall kan vi regne med at vi begynner å nærme oss normale tilstander til sommeren.

Vi kjenner ikke resultatet av forhandlingene mellom regjeringen og Frp når det gjelder fortsatte krisetiltak. Vi kan ganske sikkert regne med at reiselivet får beholde redusert momssats fram til sommeren og at seteavgiften på fly ikke vil bli innført igjen før til høsten.

Den normale kompensasjonsordningen for koronastøtte vil også bli forbedret i forhold til regjeringens forslag.

Når det nå er blitt kjent at 10 000 bedrifter og 4000 private næringsdrivende frykter konkurs i februar, vil fristen ganske sikkert bli utvidet. Regjeringen kan ikke leve med at tusenvis av bedrifter slås konkurs i februar.

Det burde være uproblematisk å forlenge fristen for å betale skatte og avgifter. Staten trenger ikke likviditet. Det gjør bedriftene.

Det neste regjeringen bør gjøre, er å droppe kravet om at det skal betales renter i tillegg. Åtte prosent er dessuten et ublu krav å møte bedrifter med som rammes av regjeringens vedtak om koronarestriksjoner.

Politikerne har strukket seg langt når det gjelder å gi støtte til bedrifter i krise. De har imidlertid problemer med å ta inn over seg hvor dramatiske koronarestriksjonene er deler av næringslivet.

«Vår bransje er i ferd med å gå under», sier Petter Stordalen

«Vår bransje er i ferd med å gå under», sier Petter Stordalen, en av de største aktørene innen reiseliv til e24.

En rekke representanter fra kulturbransjen sier omtrent det samme. Abid Raja lanserte optimistisk «stimulanseordningen» for å få fart på kulturlivet. På rekordtid ble det planlagt en nærmere 200 konserter fram mot jul.

Så kom helsemyndighetenes påstand om at en kirkebenk ikke kunne regnes som fastmontert seter. Dermed kunne det kun tillates at 50 og ikke 200 var til stede.

Mens kulturlivet protesterer, avlyses en rekke julekonserter fordi arrangøren ikke kan bære et tap. De vet ikke om de får støtte eller når de får svar.

Kulturhus stenger dørene fordi de ikke er organisert som en forening eller er eid av en kommune. Da faller de utenfor støtteordningene.

De 10 000 bedriftene som har søkte om å få utsatt innbetaling av skatter og avgifter, er blant de som er hardest rammet. Det mest effektive og målrettede er å utsette betalingen flere år fram i tid.

Bedrifter som har opparbeidet seg gjeld til staten, bør gis lang tid på å betale det de skyldes. Staten bør ta jobben med å gå i dialog med disse bedriftene og finne løsninger framfor å slå dem konkurs.

En rekke av disse bedriftene vil ikke ha mulighet til å betale det de skylder. Da må det bli konkurs. Men det er tusenvis som vil være levedyktige, kanskje allerede til høsten. Da bør de ikke staten slå den i bakken i vinter.

Annonse
Annonse