Annonse
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) fotografert i Vandrehallen på Stortinget. Foto:  Lise Åserud / NTB
Leder
Leder

Vettløs politisk synsing

Maten er ikke dyr i Norge om vi sammenlikner prisene med hva vi tjener.

Likevel er dyre matvarepriser et yndet tema for politikere. Og da rettes skytset mot aktørene i dagligvarehandelen, i særdeleshet dagligvarebutikkene i NorgesGruppen, Coop og Rema.

SV og de rødgrønne er normalt ikke så opptatt av konkurranse. Det gjelder ikke innen dagligvare.

Her er det opplest og vedtatt at konkurransen ikke fungerer tilfredsstillende.

De som skal holde dagligvaregigantene i ørene, enten det er leverandører eller forhandlere, er Konkurransetilsynet. Derfor har de fått ekstra midler til en særlig satsing i dagligvarebransjen.

I 2019 fattet Konkurransetilsynet mistanke om at Norgesgruppen, Orkla og Mondelez hadde brutt konkurranseloven fordi det ble avdekket betydelige forskjeller i innkjøpspriser.

Det er en kjent sak at leverandørene gir ulike rabatter til kjedene. Det skal de ha en saklig begrunnelse for, og det skal ikke fungere som etableringshinder for nye aktører.

Sjefen for netthandelsselskapet Kolonial, nå Oda, Karl Alveng Munthe-Kaas hevder at det er så store forskjeller i innkjøpsprisene at det er nesten umulig for nye aktører og klore seg fast i markedet.

Konkurransetilsynet må ha håndfaste bevis. De kan ikke nøye seg med synsing slik politikerne strør om seg med.

Da Konkurransetilsynet i forrige uke konkluderte med at det ikke kan påvise ulovlig samarbeid mellom Norgesgruppen, Orkla og Mondeles, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV), nestleder i næringskomiteen på Stortinget, at vi er vitne til et «mageplask».

– Tilsynet hadde et grunnlag som de gikk tydelig ut med, men så har de de ikke klart å sannsynliggjøre det nok til at det er mulig å vinne fram i en mulig sak, sier han til Dagens Næringsliv (DN).

Han vil undersøke hvordan tilsynet er rigget og om de har verktøy som er gode nok.

Han har da vel ikke tenkt å gi tilsynet tillatelse til å drive med telefon- og romavlytting eller få plassert en «under cover» agent i Norgesgruppen?

Så lenge politikerne ikke har utstyrt Konkurransetilsynet med etterretningsfullmakter, er det henvist til å sikre seg bevis via skriftlig dokumentasjon og samtaler.

Både Ap og Frp sier de forventer at regjeringen tar fatt i saken. Hva de skal foreta seg er helt i det blå.

Aps Terje Aasland stiller spørsmål med om tilsynet er for forsiktige i sin tilnærming til bransjen.

Det er lov å spørre, men konkurransedirektør Lars Sørgard vil bestemt avvise at noen av hans kontrollører opptrer som puddinger.

Sivert Bjørnstad (Frp) sier til DN at han er i tvil om Konkurransetilsynet legger Stortingets forståelse til grunn og mener tilsynet eller næringsministeren må klargjøre dette.

Det er gjort på fem minutter.

Konkurransedirektør Lars Sørgard skriver i en epost at de har kommet til at det ikke har skjedd noe ulovlig eller misbruk av dominans, at konkurransen ikke er skadet og følgelig er heller ikke forbrukerne blitt skadelidende.

Han understreker at det er nettopp det Stortinget har vært opptatt av, de har undersøkt.

Nå må opposisjonen roe seg ned. Det er ikke slik at alle som går med mørke solbriller og ser skumle ut, er kriminelle.

Stortinget har vedtatt en lov og i tillegg gjort oppmerksom på hva de er urolige for. Når Konkurransetilsynet har gjort sine undersøkelser og konkludert, er saken avsluttet.

Politikerne har ingen fullmakt til å beordre etterforskning eller videre tilsyn. Er de ikke fornøyd, må de endre loven. Det er selvsagt mulig å vedtak lover som regulerer dagligvarebransjen sterkere. Men det er på ingen måte gitt at det blir lavere priser av det.

En lov som pålegger alle leverandører å gi alle lik innkjøpspris, vil ikke føre til lavere priser, snarere tvert imot.

Vi er mer tjent med at tilsynet bedriver prisovervåkning og at politikerne holder fingrene fra fatet.

Politikernes oppgave er å gi lover, ikke å opptre både som anklager og dommer i samme slengen.

Politikerne har bestemt at Konkurransetilsynet skal gå ut med sin mistanke, deretter skal de undersøke grundig før de feller en dom i form av en bot. Når tilsynet noen ganger konkluderer med at det etter nærmere undersøkelser viser seg at det ikke har skjedd brudd på loven, viser det at systemet fungerer.

Alle som mistenkes for noe blir ikke tiltalt.

Hvis den som blir bøtelagt ikke godtar en bot fra tilsynet, ender saken i domstolene.

Det betyr at Konkurransetilsynet må ha håndfaste bevis. De kan ikke nøye seg med synsing slik politikerne strør om seg med.

Annonse
Annonse