Heller føleri enn fakta som premiss for politikk

Tre av landets toppolitikere med utvilsomt velutviklede populistiske evner, Sylvi Listhaug (Frp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Marie Sneve Martinussen (Rødt), møtte tre av landets fremste økonomer på NRKs Debatten denne uken om dyrtid og den økonomiske situasjonen for folk flest.

De tre økonomene, Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets, Oddmund Berg i DNB Carnegie og Olav Chen i Storebrand, er skjønt enige om at nordmenn flest har fått bedre råd de siste årene. Vi lever ikke i en dyrtid. Lønningene har økt mer enn prisene har steget. Økt reallønn, med andre ord. Vi kan bruke mer penger på det vi vil bruke penger på enn for tre år siden. De viste til tall fra SSB som bevis.

Hun ble kvalm

Men da Marie Sneve Martinussen fikk ordet, startet hun med å si at hun ble kvalm av å høre på økonomene og begrunnet det blant annet med at de jobber i banker som jakter høye renter for å tjene mest mulig. Slik snakker en når en ikke vil debattere, men skjelle ut.

Sylvi Listhaug, anekdotenes mester, fortalte at en dame hadde ringt henne og fortalt at hun nå måtte selge huset fordi alt var blitt så dyrt.

Og Trygve Slagsvold Vedum kunne fortelle at han møter folk på bygda som sliter økonomisk, og enda verre blir det når prisene på drivstoff stiger og Norges Bank setter opp renta.

Harald Magnus Andreassen og de to andre økonomenes poeng er at politikken må bygge på fakta, ikke på hva folk føler. Det betyr ikke at det er uvesentlig hva folk føler. Politikerne må lytte til det velgerne sier. Men de legger i vei på en blindvei om de godtar enkelte menneskers erfaringer som gjeldende for alle.

Det er selvsagt tusenvis som har fått dårligere råd. Men det er ikke grunnlag for å hevde at vi lever i en dyrtid, og at folk flest har fått dårlig råd. Det hjelper ikke om Listhaug serverer historier som er til å grine av, på løpende bånd.

De tre politikerne ville ikke forholde seg til objektive fakta. Det passet ikke inn i deres populistiske kjør. Det var som å høre en moderat utgave av Donald Trump.

Den subjektive sannhet

Eika-gruppens sjeføkonom, Jan Ludvig Andreassen, mener de tre økonomene som deltok i debatten, ikke fanger opp den virkeligheten som politikere må forholde seg til.

– Når folk mener og er sikre på at de har fått det verre, kan ikke vi økonomer fortelle dem at det er føleri. Det er folks subjektive sannhet at de har fått det verre. Det må respekteres og tas utgangspunkt i, sier han til Dagens Næringsliv.

Han mener vi må ha respekt for at samfunnet er mangfoldig, og at hvis folk sier at de har det vondt, så er det sannheten.

Slik forsvarer han det som er en økende trend i vårt samfunn: Det er hva folk føler, som er avgjørende. Det kan fungere inntil det skjer at folk føler det motsatte.

Den subjektive sannhet

Det er den subjektive, ikke den objektive sannhet som må legges til grunn.

Vi er på vei inn i en situasjon der det er de som føler sterkest, som også blir mest lyttet til. Det sørger mediene for. Og politikerne følger opp.

Jan Ludvig Andreassen vet at når statsbudsjettet legges fram onsdag, er det basert på tall og analyser, ikke følelser.

Andreassen har imidlertid rett i at politikk handler om følelser. Vi kan også anlegge et filosofisk og psykologisk perspektiv på en debatt om hvorvidt vi primært styres av følelser, ikke fornuft.

Politikerne må ta hensyn til hva folk føler, men de går seg vill om de benekter fakta. Det går an å mene at de ikke vil ta hensyn til det SSB legger fram, men de kan ikke underslå fakta.

Når politikere ikke vil forholde seg til objektive fakta, men durer i vei med den sannheten de selv har valgt seg, bidrar det til å forsterke polariseringen i samfunnet.

Når kunnskap benektes, skroter vi den plattformen som vi kan føre en debatt på grunnlag av.

Det de tre politikerne burde ha sagt, var at de godtar at folk flest har fått bedre kjøpekraft, men at de er opptatt av å identifisere hvilke grupper som har kommet dårligere ut.

Hvis det er folk på bygda med lav inntekt og som kjører dieselbil Vedum vil hjelpe, får han finne ut hvordan de kan hjelpes økonomisk. Det blir for enkelt å si at avgiftene på drivstoff skal settes ned for alle.

Hvis politikerne er bekymret for at drivstoffprisene skal ramme små og mellomstore bedrifter for hardt, kan de lage en støtteordning for dem. Under koronapandemien fant vi ut hvordan det kan gjøres.

Listhaug, Vedum og Sneve Martinussen kan gå inn for at alle skal få 20.000 kroner mer slik at folk kan føle de har mer penger de kan handle for og gjøre det de har lyst til. Det kommer de ikke til å gjøre.

Ikke et ord om følelser

Når de tre partiene skal legge fram sine forslag til statsbudsjett, vil det ikke stå et eneste ord om følelser eller personer de har snakket med. De vil argumentere med tall og analyser, rasjonelt og med fakta.

Politikerne gir inntrykk av at de vil føre en kunnskapsbasert politikk. De forlanger at regjeringen opptrer rasjonelt og iverksetter det Stortinget bestemmer. De vil aldri godta at en statsråd forsvarer sine handlinger eller mangel på handling med å vise til hva vedkommende føler.

Politikere har nytte av magefølelse, men de kan ikke iverksette politikk på denne måten.

Det Sylvi Listhaug (Frp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Marie Sneve Martinussen (Rødt) forsøkte på i Debatten, var å spille på følelser. De ville tekkes velgere ved å hamre løs på økonomer som forsvarer banker og en politikk folk ikke forstår.

Vi er kommet dit at noen velgere synes det er slik det skal gjøres. Ta økonomene. Vi vil ikke høre på dem. Vi vil ha mer penger på konto. Det blir i overkant enkelt selv for Listhaug, Vedum og Sneve Martinussen når de legger fra seg den populistiske jakken og tenker seg om.