Leder
Hellige kostbare kyr
Eiendomsskatt er for Høyre og Frp som sykelønnen for SV og Ap. De vil ikke gjøre endringer selv om fagfolk forsøker å få det inn med teskje at dagens ordning gir skjevutvikling og ikke er bærekraftig.
Sysselsettingsutvalget under ledelse av professor Steinar Holden foreslår å endre sykelønnsordningen for å begrense langvarig sykefravær og gi arbeidstakere en økonomisk gevinst for å bruke mer gradert sykefravær.
Utvalget foreslår at sykemeldte skal kunne motta sykepenger i inntil 18 måneder dersom de benytter gradert sykemelding.
De vil også redusere kompensasjonsgraden til 80 prosent etter 6 måneder fulltids sykemelding.
Videre foreslår ekspertgruppen at perioden der arbeidsgiver dekker alle sykepengeutgiftene forkortes fra 16 til 7 dager.
I resten av sykefraværet skal arbeidsgiver dekke 10 prosent av sykepengene opp til 50 prosent av fulle sykepenger, og deretter anslagsvis 25 prosent av sykepenger ut over dette.
Bedriftsforbundet hevdet nylig at sykefraværet koster norsk næringsliv 36 milliarder kroner i året.
Virke anslår at sykefraværet i Norge er det høyeste i verden, og at 32 millioner dagsverk går tapt hvert eneste år. De er naturligvis positive til forslaget til endringer. NHO er åpen for å gjøre endringer, mens LO er negativ.
Praktisk talt sekundet etter at Steinar Holden hadde fått levert rapporten, kunne Hadia Tajik fortelle at Ap ikke vil vite av noe kutt i sykelønna eller arbeidsavklaringsstøtten.
Ap går i lås med en gang.
Sykelønnsordningen har vært fredet i nesten 20 år. Den kan bli fredet fortsatt.
Det er ikke gitt at regjeringen ser seg tjent med å gå inn for endringer som fagbevegelsen er massivt imot. Det kan de tape velgere på.
Steinar Holder og flertallet i utvalget håper imidlertid at partene i arbeidslivet vil innse at de foreslår, har noe for seg. Noen av de endringer de foreslår, vil noen sykemeldte ha fordel av.
Med reduserte inntekter fra olje og gass er det imidlertid ikke mange år før vi må kutte i velferdsordningene som ikke er utformet på en bærekraftig måte.
Da kan det tenkes at regjeringspartiene vil gå inn for å gjøre endringer dersom de mener det er en økende forståelse i opinionen for at endringer er nødvendige.
Holden understreker at målet med endringene er at flere raskere skal komme seg i jobb, ikke at syke skal straffes ved lavere ytelser.
Når LO og Ap er imot, er det fordi de mener vi har råd til verdens beste sykelønnsordning.
Vi er ikke der ennå at vi må kutte i velferdsordningene. Med reduserte inntekter fra olje og gass er det imidlertid ikke mange år før vi må kutte i velferdsordningene som ikke er utformet på en bærekraftig måte.
Ap og LO har gitt dagens sykelønnsordning status som hellig ku. Det kan være regjeringen fortsatt vil være med på dette fredningsprosjektet.
Høyre forstår at Ap ikke vil være med på å provosere sine velgere. De har det presis på samme måte når det gjelder skatt på eiendom.
At investor Øystein Stray Spetalen smeller til SV, er ikke overraskende. Han overrasker imidlertid med å riste Høyre for at de fører en skattepolitikk som ikke fremmer verdiskapingen.
Han har sett seg grundig lei på at gründere og folk som bygger og investerer i norsk industri og skaper arbeidsplasser, må betalte full formuesskatt, mens eiendomsspekulanter slipper unna og er tilnærmet nullskattytere.
I et intervju med E24 trekker han fram Gustav Witzøe (Sr.) som har bygget opp oppdrettsgiganten Salmar. Han må betale flere hundre millioner i formueskatt. Hadde han solgt og plassert pengene i eiendomsprosjekter i Oslo, ville han blitt nullskatteyter.
– Det er meningsløst at en riking som Witzøe skal straffes fordi han driver en stor industribedrift, mens de som er blitt rike på eiendomsinvesteringer, slipper unna nesten all formuesskatt, sier Spetalen.
Dersom det blir mindre lønnsomt å satse i eiendom, vil flere investere i aksjer og skape flere arbeidsplasser.
Det har han rett i. Og det kan være han også har rett i at for mange av Høyres velgere er tungt inne i eiendom. Det er grunnen til at Høyre ikke vil innføre eiendomsskatt.
Regjeringen prater om å skape arbeidsplasser, men de tar ikke de grep som vil ha betydning. Dersom det blir mindre lønnsomt å satse i eiendom, vil flere investere i aksjer og skape flere arbeidsplasser.
Spetalen vil også ha slutt på muligheten for å kjøpe selskaper for å kunne utnytte framførbare underskudd og fjerne muligheten for å kjøpe selskaper med innskutt kapital slik at ny eier ikke kan ta ut utbytte uten utbytteskatt.
Landets rikinger, og Spetalen er blant disse, bør ikke få lavere skatt. Spetalen har imidlertid rett i det bør tas grep som sikrer at det blir mer lønnsomt å skape arbeidsplasser og mindre lønnsomt å putte penger i eiendom.
Hans forslag om endringer i fremførbare underskudd og innskutt kapital bør også vurderes. Poenget er det samme. Det er faktisk verdiskaping som skal stimuleres, ikke finansielle transaksjoner.