Kontroll til ingen nytte

Det kom fint lite ut av den såkalte «Epstein-høringen», som mediene betegnet det på forhånd, i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i forrige uke. Jeffrey Epstein ble det snakket lite om. Alle de elleve utenriks- og utviklingsministrene som satt på benken ble riktignok spurt om de hadde møtt eller vært i kontakt med Epstein. Det hadde de ikke, heldigvis for dem. Da slapp de å bli beskyldt for manglende dømmekraft og frynsete holdninger.

Den som har møtt ham og utvekslet flere e-poster med ham, er Børge Brende. Men det var da han var leder for World Economic Forum. Det fikk han svi for. Alle som hadde hatt kontakt med Epstein ble for to år siden regnet som spedalske. Det ble takk og farvel til Brende med en saftig sluttpakke.

Det er bred enighet om at det kom lite ut av høringen. Før høringen har politikere og medier bidratt til å skape et inntrykk av at det er en ukultur i Utenriksdepartementet (UD). Millionbevilgningene til IPI i New York, som Terje Rød-Larsen ledet, fungerte nærmest som et bevis på det. Det var kjennskap og vennskap som var nøkkelen til hvem som fikk oppdrag, jobber og støtte.

Sløsing med penger

Det ble sløst med penger på prosjekter som var for dårlige. De hadde rett og slett for mye penger i UD. Det var penger til alt som smakte av fredsarbeid. Lille, rike Norge kjøpte seg plass ved bordet sammen med de store.

Det er inntrykket som er blitt skapt. Den som har snakket med de største bokstavene, er komiteens leder, Per-Willy Amundsen (Frp).

Alle utenriksministrene bedyret at det ikke var noen ukultur i Utenriksdepartementet.

Framfor å antyde at han kunne ha tatt feil, sa Amundsen etter høringen at det var påfallende at flokken av utenriksministre virket så samkjørte. Slik ga han næring til at det på sosiale medier ble hevdet at «makta skjuler noe». Sagt med trumpske ord: Det er den dype staten som har regien.

Det er større grunn til å lytte og feste lit til til utenriksministre enn til Per-Willy Amundsen og de andre politikerne som har tatt plass i den huskestuen som ble satt opp etter offentliggjøringen av Epstein-e-postene.

Norsk utenrikstjeneste

Det er over 2000 ansatte i UD og norsk utenrikstjeneste. De må konkurrere om å få de mest attraktive jobbene. Mange kjenner hverandre. Noen jobber eller har jobbet i organisasjoner som får store bevilgninger.

Noen albuer seg fram og opp. Ikke alle i utenrikstjenesten er så lojale som de bør være.

Det gjøres feil i UD som i andre departementer. Men det er ikke noe grunnlag for å hevde at UD er verstingen i forvaltningen.

Det er heller ikke noen utenriksministre som har bedrevet kameraderi eller har sviktet på andre måter. De kan ha gjort feilvurderinger og bevilget penger til prosjekter som har vært for dårlige. Det gjør politikere hele tiden. Inntrykket etter høringen er at de har skjøttet sitt ansvar etter beste evne.

Kontrollkomiteen har ingen statsråder de kan sette tennene i.

Vi tror heller ikke det blir tatt ut tiltale mot Terje Rød-Larsen, Mona Juul eller Thorbjørn Jagland.

Professor Hilde Henriksen Waage vil heller ikke finne noe oppsiktsvekkende nytt i de kassene med arkiver fra forhandlingene som ledet fram til Oslo-avtalen.

Stortinget har nedsatt et utvalg med et mandat som er bredt som ei låvedør. De skal levere sin rapport i januar 2028. Det blir interessant å lese, men de finner neppe spor av den ukulturen som ti utenriksministre ikke har fått øye på.

Det spørs om Stortingets kontrollører klarer å holde saken varm i godt over et år. De har alt begynt å snakke om en ny høring våren 2028, etter at utvalget har levert sin rapport.

De trenger ikke vente så lenge. Onsdag legges budsjettet fram. Stortinget bør diskutere bistand og bevilgninger til fredsarbeid i høst og i hele 2027.

Flere har pekt på at grunnen til at det ikke kom noe nevneverdig ut av høringen, er at politikerne var så dårlige til å stille spørsmål. De har delvis et poeng. De som sitter i Kontrollkomiteen er ikke eksperter på utenrikspolitikk. De er henvist til å late som om de er gode på kontroll.

Selsom kontroll

Å drive med kontroll av ministre som for lengst har pakket seg ut av kontoret, er en selsom aktivitet. Det er meningsløst å ville kontrollere Erik Solheim for hva han holdt på med for mer enn 13 år siden.

Stortinget bør endre sitt kontrollregime. De bør kontrollere nåværende statsråder, ikke dem som har gått av. Vi bør ha flere brede høringer der de som kan bidra til å kaste lys over en sak eller et sakskompleks, bør bidra. Og det bør være fagkomiteene som har ansvar for høringer som dekker deres felt.

Når Djuve-utvalget har levert sin rapport, bør Utenrikskomiteen invitere til en bred høring. I denne rapporten vil det neppe være noe mat for Kontrollkomiteen. Men det vil være mer enn nok til en utenrikshøring som strekker seg over flere dager i regi av Utenrikskomiteen.