Ledere som tar grep

Tidligere statsråd Erik Solheim sa en gang at vi har endt opp med et system der det nesten er umulig å få gjort noe uten å bryte en lov. Vi har laget regler som alle aktører – politikere, bedrifter og organisasjoner – må forholde seg til. 

Spilleregler har fått status som hellige kuer.

Vi merker oss i denne fredagens ukeblikk tre ledere som tar grep innenfor eller utenfor systemene - Trump, Opedal og Jaffrey: 

Donald Trump får juling av eksperter på ledelse hver eneste dag – med god grunn. Men innimellom får han heiarop for å utfordre systemet og bruke makt for å presse aktører til å gjøre det han mener USA er tjent med.

Selv om han har møtt massiv fordømmelse etter militæraksjonen i Venezuela, får han heiarop fra tusener som er fornøyd med at Nicolás Maduro endelig er fratatt makten. Emmanuel Macron sa etter aksjonen: «Det venezuelanske folket er nå fri fra Maduros diktatur og kan bare glede seg.»

Macron er tydeligvis opptatt av å ikke provosere Trump hvis han kan unngå det.

Bryter med systemet

Onsdag kom Trump med et utspill som bryter med systemet, men som noen synes er aldeles utmerket. Han truet med å forby forsvarsbedrifter å ta utbytte før de fikser problemer med utstyrsproduksjon.

– Forsvarsbedrifter produserer ikke vårt militære utstyr raskt nok, og når det er produsert, vedlikeholder de det ikke ordentlig eller raskt nok, skriver han på Truth Social. Han hevder også at lønnspakkene til ledere i forsvarsindustrien er «overdrevne og urettferdige».

– Fra dette øyeblikket må disse lederne bygge nye og moderne produksjonsanlegg, både for å levere og vedlikeholde dette viktige utstyret, og for å bygge de nyeste modellene av fremtidig militært utstyr. Før det skjer, bør ingen leder få lov til å tjene mer enn 5 millioner dollar, skriver han.

Rundt 50 millioner i året er en brøkdel av hva disse lederne tjener i dag. Etter uttalelsene falt kursene til flere forsvarsaksjer på Wall Street. Våpenprodusentene Lockheed Martin og Northrop Grumman falt henholdsvis 1,91 prosent og 2,18 prosent.

Det bryr ikke Trump seg om. Han blander seg ikke bare inn i noe han ikke har noe med – han truer med å gripe inn mot storselskapene dersom de blir for opptatt av å hente ut profitt framfor å bruke alle tilgjengelige ressurser til å dekke den store etterspørselen etter våpen.

 Opedal tvinges til konflikt

Konsernsjefen i Equinor, Anders Opedal, holder seg innenfor systemet og har den siste uken fattet beslutninger som staker ut kursen for selskapet.

Equinor trakk seg ut av Venezuela i 2021. Selv om Donald Trump vil ta grep for å få landets oljeindustri opp av grøfta, gjør Opedal det klart at det ikke er aktuelt for Equinor å starte opp virksomhet i Venezuela.

Equinor er opptatt av å ha gode relasjoner til USA, men det går en grense. To dager før jul fikk Equinor beskjed om å stoppe havvindprosjektet Empire Wind. Dette er ett av fem havvindprosjekter som er blitt stoppet fordi Trump har gjort det klart at USA skal satse på gass og olje, ikke fornybar energi.

Dialogen med myndighetene siden de fikk beskjeden, har ikke ført fram. Derfor har Equinor tatt ut et sivilt søksmål mot det amerikanske innenriksdepartementet. De sier rett ut at det er begrenset hvor lenge de kan vente før de må fatte en beslutning om å avvikle prosjektet.

Equinors investering så langt nærmer seg 50 milliarder kroner. En rettssak der Equinor krever 50 milliarder av den amerikanske stat, kan Donald Trump komme til å interessere seg for.

Hva skal de med pengene? De har et oljefond på 20 000 milliarder. Det er på dette nivået en slik sak vil ligge for ham.

Anders Opedal lar seg ikke hefte med en krevende konflikt med USA. Han legger opp til full fart i produksjonen på norsk sokkel. Denne uken ble det delt ut leverandørkontrakter til en samlet verdi på 100 milliarder kroner. De vil investere 60–70 milliarder hvert år i økt utvinning og nye felt på norsk sokkel.

Selvsagt raser SV og MDG. De krever en kursendring i norsk oljeproduksjon. Da nytter det ikke å rette protestene mot Anders Opedal. Hans oppgave er å produsere mest mulig olje og gass.

Regjeringen har selvsagt ingen planer om å gripe inn. De har solid flertall på Stortinget for den oljepolitikken de fører.

 Lubna Jaffery står fast

Det kan se ut som om kulturminister Lubna Jaffery har det flertallet hun trenger for å få realisert planene for Nationaltheatret.

Regjeringen har fattet en beslutning om å pusse opp Nationaltheatret og å bygge ny scene for teatret et sted øst i Oslo. For framtiden skal altså Nationaltheatret befinne seg på to steder i hovedstaden.

Det er lansert et forslag om å bygge ut Nasjonaltheatret der det i står i dag. Denne ideen har fått stor oppslutning, og Lubna Jaffery er blitt bedt om å få den skikkelig utredet.

Hun sa denne uken at hun ikke så noe poeng i videre utredning om å utvide teatret der det i dag står. Hun viste til at eksperter har pekt på at dette sannsynligvis blir for komplisert og at det ikke vil dekke teatrets behov.

I forbindelse med budsjettbehandlingen i høst foreslo Høyre at de skulle pålegge regjeringen å utrede dette alternativet skikkelig. De fikk ikke andre partier med seg på det. De fryktet det ville føre til ytterligere utsettelser og at det ikke var naturlig å ta opp saken i forbindelse med budsjettet.

Klassekampen har skrevet om saken denne uka. Det er ikke utelukket at Høyre vil kunne få et flertall for å kreve at dette alternativet skal utredes.

Lubna Jaffery kunne valgt å sette i gang en utredning. Da ville alle blitt fornøyde. Hun velger heller å holde fast på at det er fattet en beslutning. Det blir ingen forlengelse av dagens teaterbygning.

Det er en beskjed til Stortinget om å droppe saken. Når hun er så tydelig, kan det også friste opposisjonen til å markere at regjeringen ikke har flertall på Stortinget. Får Høyre og Frp de borgerlige partiene og Sp med seg, blir det flertall for utredning.

Når Jaffery er såpass klar som hun er, får vi tro hun har fått temmelig sikker informasjon om at hun har flertall for sin linje.