Ledere tar grep

Selv om en statsråd har det hele og fulle ansvar for alt som skjer innenfor et saksområde i samme øyeblikk som vedkommende tiltrer, tar det gjerne litt tid å få oversikt og markere seg – med mindre man får ansvar for et område man kjenner godt.

Slik var det ikke for Jan Christian Vestre da han i april 2024 ble helse- og omsorgsminister. 

Før det var han næringsminister i to og et halvt år, og da var han på hjemmebane.

Nå er Vestre blitt varm i trøya som helseminister. Det viste han denne uken da han holdt den årlige helsetalen.

Snakketøyet i orden

Vestre gir alltid inntrykk av å ha kontroll og å vite hva som må gjøres. Han har snakketøyet i orden og er såpass mye allrounder at han trolig vil klare seg bra på enhver statsrådspost.

Nå snakker Vestre ut fra erfaring som helseminister. Han formidler sine visjoner for norsk helsevesen – og de er ikke små. Norge skal ha verdens beste helsevesen. Ny teknologi skal tas i bruk for å effektivisere behandlingen. En rekke nye digitale hjelpemidler skal tas i bruk. Arbeidspresset på sykehusene skal reduseres, slik at folk ikke slutter fordi belastningen blir for stor.

Ventelistene skal videre ned. Rusomsorgen skal styrkes. Turnusordninger skal bli mer fleksible.

Det skal satses mer på fritt behandlingsvalg. Private aktører skal bidra til at flest mulig kan behandles raskest mulig.

Kommuner og sykehus skal samhandle bedre slik at pasienter ikke faller mellom to stoler.

En ny organisering av sykehusene skal vurderes.

God på mål

Er det noe denne regjeringen er god på, så er det å sette mål – eller definere «målbildet», slik Vestre og andre uttrykker det for tiden.

Men det tviles, til tider intenst, både i opposisjonen og blant aktørene i helsevesenet om Vestre vil makte å levere varene.

En leders oppgave er å formidle visjoner og tegne framtidsbilder. Ingen statsråder gjør dette bedre enn Vestre. Han lever i håpet om at han skal få de milliardene som trengs. Posisjonen som nesteleder gir han en fordel i konkurransen mellom alle statsrådene for å sikre størst mulig bevilgninger til det de har ansvaret for.

Det Vestre i mindre grad snakker om, er at det er helseforetakene som styrer sykehusene. Han har ansvaret, men handlingsrommet er begrenset. Han har ikke sagt mer enn at han vil vurdere endringer i måten sykehusene styres på. Her vil opposisjonen presse på. Det er bare Høyre og Ap som er tilhenger av dagens foretaksmodell.

Mens Vestre tegner visjoner og optimistiske framtidsbilder, opptrer Kjersti Stenseng i større grad som en handlekraftig forvalter.

Stenseng ga Nav-sjefen sparken

Hun viste vilje til å styre da hun ga Hans Christian Holte sparken som Nav-sjef. Kritikken haglet i ettertid. Det har festet seg et inntrykk av at ingen sjef i offentlig sektor tidligere har fått sparken på et tilsvarende tynt grunnlag.

Men Stenseng er en fullblods politiker. Hun tok grep før Frp rakk å kreve at hun måtte handle.

Hun nedsatte en gruppe som skulle vurdere forbedringer i Nav, for å sikre at det Riksrevisjonen har påpekt, faktisk blir fulgt opp.

Hun avviste krav – blant annet fra Sp – om at Nav var blitt for tungrodd og måtte deles i to. Hun ville begynne med å forbedre det Nav vi allerede har.

Nå har hun imidlertid kommet til at det bør nedsettes et utvalg som får halvannet år på seg til å vurdere om det bør gjennomføres omfattende organisatoriske endringer i Nav.

Riksrevisjonen peker på at Nav ikke når de målene som er satt. Det Riksrevisjonen ikke vurderer, er om målene henger på greip. Det er politikerne som vedtar lovene Nav skal styre etter.

Nav forvalter – de gjør det politikerne bestemmer, og innenfor de bevilgningene de får.

Kjersti Stenseng kan ikke, som Vestre, hive seg på vidløftige visjoner. Det er ikke slik man styrer Nav, landets største byråkrati.

Denne uken markerte Stenseng hun er rede til å ta grep når utviklingen i politikken krever det. Nå gir hun klart uttrykk for at hun ikke ønsker at flyktninger, på linje med andre, fritt skal kunne flytte til den kommunen de selv vil.

Sarpsborg har gjort jobben som et skrekkens eksempel. Kommunens økonomi kneler fordi så mange flyktninger uten jobb slår seg ned i kommunen.

Det må et utvalg til for å finne ut hvordan dette eventuelt kan gjøres. Stenseng er ingen Trump som ser bort fra juridiske finurligheter før han bestemmer hvordan ting skal være.

Noen ganger må statsråder stå fast på det de mener, og finne seg i kritikk for at de lukker ørene helt for motforestillinger.

Statsminister Jonas Gahr Støre vil på sin side gjerne framstå som lyttende, dialogsøkende og kompromissvillig. Men det gjelder ikke når det kommer til olje.

Ingen vits i dialog

Det er ingen vits i dialog med MDG og SV. Avstanden mellom Ap og deres syn på olje og gass er som øst og vest. For å få budsjettet i havn i høst måtte Ap gå med på å nedsette et utvalg som skal vurdere en nedtrapping av olje- og gassvirksomheten.

Men, som Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier rett ut: Man kan gjerne utrede det, men det betyr ikke at det skal tas grep for å produsere mindre olje og gass.

Ap nøyer seg med å si at de vil utvikle olje- og gassvirksomheten – ikke avvikle den. Krigen i Ukraina har også gitt en sikkerhetspolitisk begrunnelse for denne linjen. Europa er avhengig av norsk gass.

Derfor deler regjeringen denne uken ut flere letelisenser. Jonas Gahr Støre understreker at det må letes etter olje og gass, og at nye felt skal bygges ut. Klima skal ikke brukes som bremsekloss.

MDG og SV er oppgitte og skuffet. De blir ikke tatt hensyn til. Jonas Gahr Støre legger ikke om kursen. Han regner med at SV og MDG ikke har noe annet valg enn å bli med videre. 

Les også: