Leder

Benjamin Netanyahu nekter å inngå våpenhvile før Hamas er knust. Foto: Ronen Zvulun | Reuters

Magne Lerø: En palestinsk stat – kravet som ikke blir innfridd

Verdens politikere prater, men makta rår. Det er ikke ett eneste tegn på at palestinerne vil få en selvstendig stat denne gangen heller.

Publisert Sist oppdatert

Om det er noe å lære av krigen i Gaza, så er det at når de som har makt, les USA med vestlige land på slep, lar konflikter utvikle seg over flere tiår, så blir de til slutt uløselige.

I forrige uke la USA ned veto i FN om umiddelbar våpenhvile i Gaza. Alle andre land støtter forslaget som er blitt framsatt av arabiske stater.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) uttalte i denne forbindelse at vi trenger en våpenhvile nå for å kunne øke den humanitære hjelpen. «Og vi trenger en troverdig vei mot en tostatsløsning», skrev han på X/Twitter denne uka.

USA har lagt frem et eget forslag. Det går ut på våpenhvile, frigjøring av gislene, forhandlinger om en tostatsløsning og at Hamas i praksis gir fra seg makten i Gaza.

Benjamin Netanyahu med brede støtte

Det kunne kanskje bidratt til en våpenhvile. Benjamin Netanyahu, med bred støtte i regjeringen, har avvist våpenhvile fullstendig. De vil ikke legge ned våpnene før Hamas er knust – militært sett. De insisterer på full kontroll i Gaza i årevis framover.

USA har på det sterkeste advart Israel mot å gå inn med bakkestyrker i Rafah hvor over godt én million fordrevne palestinere lever tett som sild i tønne.

Netanyahu har sagt at de vil nedkjempe Hamas i Rafah hvis gislene ikke er frigjort innen ramadan starter 10. mars. Det er liten grunn til å tvile på at Netanyahu vil gjøre som han sier. Det pågår derfor intense forhandlinger for å forhindre et blodbad i Rafah.

Israel mener de fører en kamp i Gaza for å sikre sin eksistens. De lar seg ikke stoppe. Joe Biden får si hva han vil.

Det er minst tre ulike aspekter i en krig. Det handler selvsagt om det som skjer på slagmarken. Dernest om å sikre full støtte i den hjemlige opinionen. I økende grad handler en krig også om å vinne støtte i den internasjonale opinionen.

Hjerteskjærende reportasjer

Mediene rapporterer daglig om antall angrep, drepte og sårende, og hva som kan bli neste skritt. Med jevne mellomrom får vi hjerteskjærende reportasjer om krigens herjinger og menneskers skjebne.

Opinionen reagerer med å kreve slutt på krigen. Det oppstår et emosjonelt driv og krav om at andre land må gjøre noe. I dag har demonstranter stengt inngangen til Stortinget. De krever at regjeringen skjerper kritikken mot Israel og tar grep for å få slutt på krigen.

Problemer er at Israel ikke i det hele tatt bryr seg om den internasjonale opinionen – og om hatet mot jødene sprer seg verden over. De er kun opptatt av hva befolkningen i Israel mener. Den israelske regjeringen vet at det er en fare for at krigen utvides om de angriper Rafah. Den sjansen er de rede til å ta.

Joe Biden og den internasjonale opinionen

Joe Biden må ta hensyn til den internasjonale opinionen. Derfor må han snakke høyt om våpenhvile og en to-statsløsning. Han kan endatil komme til å fordømme Israel når de etter all sannsynlighet innleder offensiven mot Rafah.

Det Biden ikke kan gjøre, er å bryte med Israel og nekte de flere våpen. Da vil han tape valget i høst.

Israel har bred støtte blant velgere i USA. Støttespillerne er fint lite opptatt av palestinernes rettigheter. Terrorangrepet Hamas gjennomførte i oktober, har sørget for at flertallet i USA bryr seg enda mindre om palestinerne.

I USA blir alle saker polarisert for tiden. Derfor er det et økende antall amerikanere som forsømmer Israels krigføring i Gaza.

Joe Biden har i prinsippet makt til å tvinge Israel til å godta den fredsløsningen han lanserer. Men bruker han sin makt, vil han miste makten. Det er nærmere sannheten å hevde at han er maktesløs enn at han har makt til å finne en løsning.

Det er 30 år siden Oslo-avtalen der Israel og palestinerne skrev under på at det skulle opprettes en palestinsk stat. Det viste seg at ytterfløyene i Israel og blant palestinerne ikke var interessert i det.

Israel valgte å trekke seg ut, overlate hele Gaza til palestinerne og heller ekspandere på Vestbredden. De har gitt økonomisk støtte til sin erkefiende Hamas som vil utslette Israel som egen stat for jødene.

En fiende er god å ha for å legitimere den politikken en fører, vel og merke dersom en klarer å holde fienden i sjakk. Det klarte de fram til 8. oktober i fjor. Nå er strategien endret. Hamas skal knuses, uansett hvor mange liv som går tapt.

Ulovlige israelske bosetninger

I flere tiår har Israel tatt seg til rette og opprettet ulovlige israelske bosetninger på Vestbredden. Her bor det rundt tre millioner palestinere og nærmere 800.000 israelske bosettere. Flere hundre tusen av disse er hellig overbevist om at de har en guddommelig rett til å bo i området. De er bevæpnet og rede til å forsvare seg.

Det er bortimot umulig å få etablert en palestinsk stat på Vestbredden. Bosetterne vil ikke akseptere det.

Om en regjering i Israel skulle vedta det og gjennomføre der, vil landet ende opp i borgerkrigslignende tilstander. Derfor er det høyst tvilsomt om det er mulig å få stablet på beina en regjering som vil gå inn for det.

Opinionen til fordel for palestinerne er så sterk i flere vestlige land, at politikerne må respondere, i det minste med å be om våpenhvile, og gjerne legge til at løsningen er en egen palestinsk stat. Men løpet for det er kjørt.

Ingen vestlige politikere er konkrete om hvordan en palestinsk stat skal kunne opprettes. De nøyer seg med å være for i prinsippet. Det har de ment i 30 år uten at det er tatt ett eneste skritt for å få etablert det hele verdenssamfunn et er for.

I dette området skjedde det flere undere for et par tusen år siden. I Jeriko fikk en blind mann ved navnet Bartimeus synet igjen. Undere kan skje.

Men det ser ikke ut til å være noen israelere i området i dag som får sine øyne åpnet slik at de kan se en løsning på den fastlåste konflikten.

Powered by Labrador CMS