Magne Lerø: Flom av svindyre konsulenter til Norsk Industri

­I går kunne Kampanje fortelle at Norsk Industri har tauet inn Per Valebrokk i Storm Communications som rådgiver for ledelsen i Norsk Industri. Samtidig har styret engasjert Geir Arne Drangeid, tidligere konserndirektør i Aker ASA, nå kommunikasjonsrådgiver i First House. Problemet de skal jobbe med, heter Stein Lier-Hansen.

Forklaringen er neppe at den høyre hånden ikke vet hva den venstre gjør. «Hver mann sin høne»- prinsippet slår gjerne inn når aktører har ulike interesser. Men de har da vel ikke endt opp med at styret og ledelsen ikke er på linje?

Jakt og sjøfly

Ifølge Norsk Industri er medlemmene opptatt av hvor mye Stein Lier-Hansen har brukt på jakt og sjøfly. De er nok like opptatt av hvor mange millioner organisasjonen vil bruke på å få oversikt over det kaoset styret selv har medvirket til.

Kommunikasjonsrådgivere fra denne hylla koster fort et par tusen kroner timen. De pleier å bruke en stor mengde timer for å få full oversikt over alle sakens sider. Det vil de hevde de må for å kunne gi gode råd.

I høst ble PwC engasjert for å finne ut av hva Stein Lier-Hansen hadde holdt på med på Hardangervidda. Konklusjonen ble at han hadde jaktet og kjørt sjøfly, men ikke brutt noen lover og regler. Han hadde vært vel raus i sin originale relasjonsbygging, men hevdet selv at det var innenfor de fullmakter han hadde som administrerende direktør.

Da mediene begynte å skrive om saken, kom det fram at han også hadde leid ut hytta og jaktterrenget til venner og bekjente. Lier-Hansen ordnet med mat, sjøfly og jaktkort, og de betale direkte til ham. For alt vi vet, vartet han også opp med ammunisjon og våpen.

Dette måtte styret finne ut av. De måtte helt til bunns i saken, sa NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid. Da ba styreleder Ståle Kyllingstad PwC om å komme på banen igjen. Statsautorisert revisor og partner i PwC, Gunnar Holm Ringen, opplyste til NRK at de hadde satt sammen en tverrfaglig gruppe med kompetanse innen revisjon, juss og etterretning.

Det var ikke måte på. Etterretning og greier. Norsk Industri ba de som hadde vært på hytta på Hardangervidda eller som kunne belyse saken, ta kontakt med Gunnar Holm Ringen.

Den som kunne fortalt alt, Stein Lier-Hansen, ville ikke snakke med PwC. Han vet hvordan slik undersøkelser kan bli brukt. Istedenfor ba han via sine advokater Økokrim om å vurdere hans sak. Det har Økokrim sagt de vil gjøre.

Tilsyn fra Finanstilsynet

Mandag varslet Finanstilsynet at de vil åpne en tilsynssak med PwC fordi de kommer i en dobbeltrolle når de både er fast revisor for Norsk Industri, samtidig som de skal undersøke hva Stein Lier-Hansen har foretatt seg.

Samme ettermiddag ba Norsk Industri Gunnar Holm Ringen om å oppløse sin tverrfaglige gruppe. Det blir ikke flere fakturaer merket «Stein Lier-Hansen» de kan sende i denne omgang.

Norsk Industri kan ikke holde gående en egen granskning, samtidig som Økokrim har saken på sitt bord. Tilsynssaken som Finanstilsynet ville sette i gang, var også en strek i regningen.

Når Økokrim kommer ut av hulen med sin konklusjon, er det ingen som vet. Ut fra det som er kjent, burde det ikke gå lang tid før de kan konkludere med at de ikke vil sette klørne i Stein Lier-Hansen.

Økokrim skal ikke vurdere om Stein Lier-Hansen har brukt for mye penger på jakt, men om han har begått kriminelle handlinger de mener han kan straffes for.

Når Økokrim konkluderer, bør det kunne settes strek for denne saken. Da blir det heller ikke flere timer Valebrokk og Drangeid kan fakturere. Det ville vært for godt til å være sant for Norsk Industri. De må regne med et etterspill uansett.

Den «komme til bunns»-aktiviteten Almlid ivrer for, kan muligens føre til at noen anklages for å ha sovet i timen. Stein Lier-Hansen har ikke drevet relasjonsbygging i hemmelighet.

Norsk Industri er tjukk i penger. Derfor kan Stein Lier-Hansen bygge relasjoner for millioner og ledelsen og styret kan taue inn konsulenter for mer enn det jakt og sjøflyreiser årlig har beløpt seg til.

Velfungerende kommunikasjonsavdeling

Norsk Industri har en velfungerende kommunikasjonsavdeling under ledelse av kommunikasjonssjef Cathrine Eidal. De kan bistå styreleder Ståle Kyllingstad og fungerende administrerende direktør Knut E. Sunde slik at de kan svare på de spørsmål pressen måtte ha. Det er ikke verre enn å innkalle til en pressekonferanse og la journalistene fyre løs.

Hadde de trengt mer bistand, kunne de fått det fra den godt utrustede kommunikasjonsavdelingen i NHO, som holder til i det samme bygget.

Men vi er kommet dit at NHO og Norsk Industri, med et titalls godt kvalifiserte kommunikasjonsrådgivere på lønningslisten og endatil en øverste sjef som har jobbet som redaktør i mange år, må leie inn eksperter utenfra for å kunne svare på spørsmål fra journalister.

Det florerer med dyktige kommunikasjonssjefer i organisasjoner og bedrifter rundt om. De er dessverre opptatt av å demonstrere sin profesjonalitet ved å taue inn utenforstående eksperter, framfor å gjøre jobben selv.

Noen ganger trengs eksterne kommunikasjonsrådgivere. Denne saken er ikke så komplisert at de trengs, og i alle fall ikke dobbelt opp, én til styret og én til daglig ledelse, endatil fra hvert sitt byrå.