Leder

- Vi tok en stor sjanse som ikke lot seg gjennomføre da kapitalmarkedet krakket, og da må man også ta konsekvensen, sier Karl Munthe Kaas som må slutte som konsernsjef i Oda. Foto: Annika Byrde / NTB

Magne Lerø: Gründere som lykkes, Oda-sjefens skjebne

Eierne i Oda mener den engelske tungvekteren Chris Poad kan gjøre en bedre jobb enn gründeren Karl Munthe-Kaas. Derfor byttes han ut, men skyves ikke ut i kulden.

Publisert Sist oppdatert

­Karl Munthe-Kaas startet «matleveringsselskapet» Oda i 2013. I dag har selskapet over 1.000 ansatte.

Munthe-Kaas utfordret elefantene i det norske dagligvaremarkedet. Det var nok av dem som mente han var dømt til å mislykkes. Med stor kraft og kreativitet gikk han i gang med å gjøre skeptikerne til skamme. Både små og store investorer hadde tro på at han ville lykkes og har siden oppstarten investert milliarder i selskapet.

I fjor ble Munthe-Kaas tildelt HR Norge-prisen «Årets leder». Juryen pekte på at Munthe-Kaas har maktet i stå i lederrollen som gründer og leder av et selskap i stor vekst.

Juryen omtaler ham også som en visjonær og engasjerende leder som beveger seg hurtig og tenker fort, men samtidig evner å se langt frem. Han karakteriseres som strategisk sterk og ekstremt smart. En som ikke gir seg. En du har lyst til å ha med på̊ laget. «Årets leder er en person som klarer å få folk med seg sånn at man tror at selv det umulige er mulig», skrev juryen.

Få måneder etter har styret avsatt ham som konsernsjef. Karl Munthe-Kaas ville gjerne fortsatt, men han forstår styrets beslutning.

Oda i Tyskland

Karl Munthe-Kaas har jaget vekst, men lønnsomheten har uteblitt. Han lanserte Oda i Tyskland og Finland. Det endte med milliardtap i 2022. Dette er noe av bakgrunnen for at Munthe-Kaas må slutte som toppsjef.

Munthe-Kaas sier til Dagens Næringsliv at de siste par årene har vært preget av «en veldig tøff internasjonal skalering, som var «vel ekspansiv».

– Vi tok en stor sjanse som ikke lot seg gjennomføre da kapitalmarkedet krakket, og da må man også ta konsekvensen, sier han.

Det er normalt i næringslivet at en toppsjef må gå av som følge av store tap. Det skjer også at en toppleder skiftes ut fordi styret mener andre kan gjøre en bedre jobb enn nåværende sjef.

Der er surt å få en pris for godt lederskap i november, men i mars må en ut av lederrollen. Men slik er det. Han blir ikke skjøvet ut i kulden. Han eier 1,4 prosent av selskapet og får plass i styret.

Munthe-Kaas har ledet selskapet i 10 år. Han har maktet å utvikle et gründerselskap til et stort konsern. Det er slett ikke alle gründere som makter å endre måten å lede på etter hvert som selskapet vokser og nye behov for ledelse melder seg.

Munthe- Kaas har ikke hatt nok kapital til å sikre sin posisjon som kontrollerende eier.

Kjell Inge Røkke har også et betydelig innslag av andre investorer i sine selskaper. Hans strategi er å være majoritetseier og ha kontroll. Det er avgjørende selv om han ikke er konsernsjef.

John Fredriksen har bygget opp sitt eierskap på samme måte, men han har flere mindre eierposisjoner.

Stein Erik Hagen og Odd Reitan hadde full kontroll med virksomheten de ledet da de var konsernsjefer. De var ikke avhengig av å selge seg ned for å vokse.

Stein Erik Hagen i Orkla

Stein Erik Hagen er største eier i Orkla. Siden 2001 har Orkla hatt 8 konsernsjefer. Hagen har byttet konsernsjef fordi han hele tiden har trodd andre kunne gjøre en bedre jobb.

Ingen har levert bedre resultater i Orkla enn Jens P. Heyerdahl d.y. – som ledet selskapet i over 20 år fra 1979 av. Han utviklet Orkla til landets største private selskap og leverte strålende resultater år etter år.

Orkla var et administrasjonsstyrt selskap. Han mente det var slik han kunne sikre stabil lønnsomhet. Heyerdahl holdt eierne på god avstand, i alle fall opplevde eierne det slik.

Eiere som Stein Erik Hagen og Christen Sveaas ivret for en oppsplitting av selskapet som Heyerdahl ikke ønsket. I og med at Heyerdahl ikke hadde nevneverdig med aksjer, måtte han bøye seg for eiermakten. Han tapte maktkampen.

Hadde Karl Munthe-Kaas hatt en betydelig eierpost, kunne han fortsatt som konsernsjef. Men han måtte la seg utvanne som eier for å få kapital til å vokse. En konsernsjef må innrette seg etter den eiermakten som utøves gjennom styret.

Chris Poad, som tidligere har vært sjef for Tescos netthandel og har hatt lederroller i Amazon, vil ventelig ha stor nytte av å ha Karl Munthe-Kaas med på laget. Karl Munthe-Kaas har mestret rollen som gründer og konsernsjef. Nå må han også mestre rollen som styremedlem.

Powered by Labrador CMS