Magne Lerø: Grønt skifte i folkelig miskreditt

For vel en uke siden meldte Natur og Ungdom at de ikke lenger er imot at Norge skal bli medlem av EU. Det gledet landets EU-tilhengere å få en aktivistisk ungdomsgruppe med på laget.

Tradisjonelt har de fleste folkelige organisasjoner vært på nei-siden. Her har også Natur og Ungdom vært. Når de melder overgang til ja-siden, skyldes det den rollen EU spiller i å drive fram det grønne skiftet.

EU presser medlemslandene, og Norge gjennom EØS-avtalen, til å iverksette flere tiltak for å få ned klimautslippene. Nå ser det imidlertid ut til at eliten i EU, EU- kommisjonen med Ursula van der Leyen i front, driver det grønne skiftet så raskt framover at de får deler av befolkningen i EU imot seg.

Det kan argumenteres for at det er grunnlag for et enda større tempo i det grønne skiftet. Klimaødeleggelsene blir stadig mer omfattende.

I et demokrati er det imidlertid avgjørende at politikerne får et flertall av folket med seg på upopulære tiltak.

Det er valg til EU-parlamentet i år. Vi kan havne i en situasjon der ytterste høyre-fløy vil utgjøre den største blokken i parlamentet, sier Simon Hix, forsker i tenketanken European Council on Foreign Relations (ECRF) til danske Politiken. Han har analysert EU valg i 25 år.

I en rapport som tenketanken har utarbeidet, pekes det på at populistiske høyrepartier kan bli størst i Østerrike, Belgia, Frankrike, Ungarn, Italia, Nederland, Polen og Slovakia. Høyrepopulistene kan få nest flest stemmer i Tyskland, Spania, Finland og Sverige.

Hix og hans forskerkolleger tror høyrepartiene vil sørge for at EU bremser kraftig sine bestrebelser på å få ned klimautslippene. EUs klimapolitikk er en av grunnene til at den radikale høyresiden har fått vind i seilene.

Det foregår et traktoropprør i flere europeiske byer. Bøndene protesterer mot høye priser, lavere reallønn og kostbare klimatiltak.

De gule vestene i Frankrike protesterer mot dyrtid og at folk flest må ta belastningen med det grønne skiftet. I Tyskland protesteres det heftig mot kravet om at folk skal tvinges til å installere varmepumper.

Vil ikke finansiere krigen i Ukraina

Noen grupper aksjonerer også mot at EU skal finansiere krigen i Ukraina. De mener at det rammer befolkningen i EU for hardt, og de ser ikke på Russland som en trussel mot Nato-landene.

Folk protesterer mot klimatiltak som rammer folk direkte. De har ikke noe imot at EU vil satse sterkere på karbonfangst og lagring for å få utslippene ned.

EU legger fram en plan om dette neste uke. De vil ha Norge med på laget.

Energiminister Terje Aasland sier til NTB at Norge har en ledende posisjon på CO₂-håndtering i Europa. Langskip er det fullskala fangst- og lagringsprosjektet som har kommet lengst i utvikling i Europa. Vi har høy kompetanse og erfaring når det gjelder rørledningstransport og permanent lagring av CO₂ i undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen.

Så Norge blir gjerne med.

Kutter olje og gass

Fullt så fornøyd er Aasland nok med at EU planlegger å kutte bruken av fossile brensler som olje, gass og kull med 70 prosent innen 2040. Det vil få store konsekvenser for norsk petroleumsindustri. Om lag 95 prosent av gassen som Norge produserer i dag, går til Europa.

Men regjeringen vil ikke være imot EUs planer. Den er for at det skal kuttes ned på bruk av fossilt brensel. Det politiske flertallet vil at vi skal produsere olje og gass så lenge Europa etterspør det.

Om høyresiden får mer makt i EU, betyr det ikke nødvendigvis at EU gir opp å få ned utslippene av klimagasser. Det betyr at tiltak som rammer befolkningen, bygges ned.

Å skjerme befolkningen for byrdene ved å få ned utslippene, er regjeringen vel kjent med. Det er en klart uttalt politikk fra Senterpartiets side. De vil ikke øke CO₂-avgiften fordi det rammer distrikts-Norge hardere enn folk som bor i byene.

Bøndene skjermes også for kostnadskrevende klimatiltak som vil kunne føre til at bøndenes økonomiske situasjon forverres.

Traktoropprør

Det blir ikke et traktoropprør i Norge så lenge Sp beholder sin maktposisjon. Det blir heller ingen dramatiske kutt i utslipp fra olje og gass så lenge NHO og LO står vakt.

Om EU gjør alvor av å banke igjennom en lov som påbyr huseiere å bruke fra noen hundretusener til halvannen million på å oppgradere energimerkingen av boligen, blir det protester. Krav til nye boliger er til å leve med. Det kan folk forholde seg til på forhånd.

Men ingen regjering vil påby folk å investere én million i egen bolig for å få redusert energibruken. Et sted går grensen for å godta EU-direktiver.

Det kan bli satt en stopper for disse planene, ganske enkelt fordi EU-eliten innser at den må ha med seg folk på det grønne skiftet,

Det ligger imidlertid an til at vi beholder de elektriske bussene, selv om det fører til kaos i Oslo-trafikken når temperaturen synker godt under ti grader minus.