Magne Lerø: Kjerkol bør tie, ikke svare

­Ingvild Kjerkols masteroppgave er en drømmesak for mediene. De har publisert hundrevis eller tusenvis av artikler om saken. Dagens Næringsliv, VG og Aftenposten publiserer stadig funn og innspill de mener er relevante.

Aftenposten presenterer 100 passasjer i teksten som likner på andre tekster. De har rekorden. VG ligger et par titall under.

Ingvild Kjerkol (Ap) har sagt nei til å kommentere medienes funn. Hun viser til at hun har statsministerens tillit og at Nord universitet skal vurdere avhandlingen hennes på nytt. Hun venter med kommentarer til det er klart.

Dette er en klok og rimelig opptreden. Mediene vil vite alt mulig raskest mulig. Når en skandale eller en belastende sak er under oppseiling, er det også et poeng for den det gjelder å få saken raskt ut av verden. Branner bør slukkes før ilden rekker å bre seg.

Kjerkol snakket for tidlig

Ingvild Kjerkol forsøkte på det ved å rykke ut i Dagsrevyen få timer etter at påstandene om sitatfusk ble framsatt. Hun avviste at hun og hennes medstudent hadde kopiert innhold fra andre eller fusket. Hennes poeng var at de hadde benyttet en annen metode i masteroppgaven.

Etter at mediene publiserte en rekke eksempler på tekstlikhet og manglende referanser, måtte hun kort tid etter innrømme at ikke alt var som det skulle være. Men at hun hadde fusket, ville hun ikke ha på seg.

Kjerkol kom skeivt ut. Forsøket på å slukke brannen lyktes ikke. Hennes forsøk på å legge saken død, ved å servere en bortforklaring, førte til det motsatte – ilden spredte seg. Nå kunne mediene stille spørsmål om vi kan stole på det Kjerkol sier.

Den feilen Ingvild Kjerkol gjorde, var at hun kommenterte saken for tidlig. Hun skulle i første omgang nøyd seg med å si at hun ikke har fusket, at hun skal sette seg godt inn påstandene om feil og fusk og deretter gi en kommentar.

Sandra Borch – rask avgang

Sandra Borch (Sp) leverte tidens raskeste statsrådsavgang. Mediene fikk ikke summet seg og laget saker om at hun burde trekke seg. Hun snakket ikke en gang med Jonas Gahr Støre før hun bestemte seg og innkalte til pressekonferanse. Hun innrømmet at hun hadde gjort en feil og sa at hun ville ta ansvar ved å trekke seg som statsråd.

Siden har hun ikke sagt noe mer. Det har irritert mediene. Statsrådsavganger er godt stoff. Sandra Borch har gått av på en feil som ligger ti år tilbake i tid og som ikke har noe med hennes jobb som statsråd å gjøre. Derfor er hun taus – så lenge hun vil.

Mediene får nøye seg med at de i alle fall har én statsråd som sitter i saksa. De får jammen mye ut av Ingvild Kjerkols master.

Vårt Land har laget sak om at hun fikk permisjon for å skrive oppgaven. Det skulle bare mangle. Hvilken arbeidsgiver gir ikke noen dagers permisjon til ansatte som vi ta etterutdanning? Kjerkol fikk ikke mer enn ni dager.

Dagen Næringsliv har bedt om innsyn i all dialog mellom personer tilknyttet Helse- og omsorgsdepartementet og Nord universitet.

«I den grad statsråden er i kontakt med Nord universitet, er dette i rollen som tidligere student, og ikke som statsråd i departementet. Eventuelle dokumenter knyttet til dette, vil derfor ikke være saksdokument i departementet», svarte Helsedepartementet.

Det mener Kristine Foss i Presseforbundet som er ekspert på offentlighet, er lite tillitsvekkende i en sak som nettopp reiser spørsmål om tillit. Hun innser at Kjerkols dialog med universitetet om private forhold i utgangspunktet faller utenfor innsynsretten, men mener likevel at mediene bør få innsyn.

Kristine Foss på tynn is

Kristine Foss er på tynn is. Statsminister Jonas Gahr Støre har full tillit til Kjerkol og lagt vekt på at hun skal behandles som andre studenter.

Saksbehandlingen ved Nord universitet er også konfidensiell. I en kronikk i dag gjør Universitetets rektor Hanne Solheim Hansen og dekan Elisabet Ljunggren ved fakultet for samfunnsvitenskap det klart at de ikke kommer til å sende ut pressemelding eller på andre måter offentliggjøre vurderingen av Kjerkols oppgave. De forholder seg til Kjerkol.

Kjerkol sier hun ikke akter å holde universitetets konklusjoner hemmelig.

I Dagens Næringsliv sliter de med å smøre seg med tålmodighet. De bruker en hel lederartikkel i dag på å kreve svar fra Kjerkol og hevder at det er «merkelig at en norsk regjering ønsker å legge seg på en slik linje i møte med kritisk og konkret journalistikk om noe som angår mange norske studenter».

DNs linje står til stryk. Dette er da ikke en sak for regjeringen om Kjerkol skal svare på spørsmål om oppgaven nå. Det er ikke pressens oppgave å bedømme oppgaver. Det skal fagfolkene ved universitetet i Bodø gjøre.

DN må lete med lupe for å finne en kommunikasjonsrådgiver som vil anbefale Kjerkol å bruke tid på å kommentere oppgaven nå.

DN bør holde seg til politikken – og den må de tydeligvis ha inn med teskje. Det skjer ikke noe mer i denne saken før Kjerkol offentliggjør konklusjonene fra Nord universitet.

Da kan DN hive seg på og mene om Kjerkol bør fortsette som statsråd eller ikke.

Mediene har også laget saker på at Trond Giske (Ap) ikke ville offentliggjøre sin oppgave. NTNU sier at dette er det opp til ham alene å avgjøre.

I går fikk VG oppgaven likevel. Ingen kopiering. Der gikk mediene glipp av en god sak.

Men ringen til Sindre Finnes kan de muligens få noe mer ut av. Finnes er nok sjeleglad for at han ikke har levert inn en oppgave til granskning.