Magne Lerø: Nye milliarder får sannsynligvis forsvarlige bein å gå på

LEDER. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum beskriver det reviderte budsjettforslaget som «veldig ansvarlig» og viser til at oljepengebruken ligger under handlingsregelen. Den samlede oljepengebruken blir i år på 418,7 milliarder oljekroner. Det anslås til 2,7 prosent av oljefondets verdi, klart under den såkalte handlingsregelen på 3 prosent.

Økonomer med anlegg for å bekymre seg, tar dette pent. Norsk økonomi tåler såpass uten at det er fare for at Norges Bank dropper rentenedsettelser.

Opposisjonen er forpliktet til å se farer og betenkeligheter med den politikken regjeringen fører. De kritiserer regjeringen for å bruke for mye penger og frykter det vil føre til at det vil ta lengre tid før renten settes ned.

Prisveksten er på vei ned og regjeringen sier den venter økt kjøpekraft. De tror til og med at boliginvesteringene vil ta seg opp igjen. De legger til grunn en vekst i fastlandsøkonomien på 0,9 prosent i år og at arbeidsledigheten vil ligge på 1,9 prosent. Det er til å leve med.

Har kontroll

Regjeringen vil formidle at de har god kontroll på den økonomiske utviklingen. Derfor kan de tillate seg å bruke 20 milliarder mer enn det den mente var forsvarlig for et halvt år siden.

Regjeringen øker bevilgningene til Forsvaret med 7 milliarder, Ukraina får går 6 milliarder ekstra til militær støtte, 1 milliard til den sivile delen av Nansenprogrammet. Det skal brukes 640 millioner kroner mer på drift og vedlikehold av riksveier. Politiet får sine varslede 635 millioner kroner, men regjeringen legger også på en frisk milliard kroner der hovedinnsatsen er øremerket gjengkriminalitet. Sykehusene får 2 milliarder, privatskolene får reversert et kutt på 484 millioner kroner og det settes av 1,9 milliarder kroner til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunenes frie inntekter økes med 6,4 milliarder. Det skal kjøpes inn skolebøker for 300 millioner. Bistanden til Gaza økes fra 250 millioner til 1 milliard.

Regjeringen er avhengig av støtte fra SV for å få reviderte budsjett vedtatt. Det er neppe noe av det regjeringen vil bruke mer penger på, SV vil vende tommelen ned for. For tiden er selv SV tilhengere av å bruke flere milliarder på våpen.

I revidert må SV prioritere en eller to saker de vil ha økte bevilgninger til. Det ser ut til at de vil prioritere økning i barnetrygden. Kravet er at det barnetrygden skal økes med 2 milliarder kroner. SV har tidligere fått gjennomslag for å øke barnetrygden. Partiet argumenterer med at dette er det mest effektive tiltaket for å gi barnefamiliene en bedre økonomi. Gratis barnehage og SFO er også velegnede tiltak.

Felles for disse tiltakene er at de gir alle familier med barn bedre økonomi. Venstre og Høyre hevder at disse virkemidlene ikke er treffsikre nok. Det er om lag 100.000 barn som vokser opp i fattigdom. Det er disse familiene som først og fremst trenger hjelp.

Skatt på barnetrygd

Universelle ordninger er en bærebjelke i det norske velferdssamfunnet. Slik bør det fortsatt være for skole, helse og omsorg. Vi trenger ikke å la barnetrygden forbli en universell ordning når den er blitt såpass høy som rundt 20.000 kroner i året per barn. Det gir ikke mening at staten skal betale 40.000 skattefrie kroner i året til en familie med to barn og samlet inntekt langt over en million kroner.

Venstre og Høyre kan være med på økt barnetrygd, men da vil de definere den som skattbar inntekt.

SV-leder Kirsti Bergstø er ikke fullstendig avvisende. Det burde ligge an til et forlik om barnetrygden. Regjeringen bør komme SV i møte og øke barnetrygden betydelig, men la den bli en skattbar inntekt. Prinsippet bør de bli enige om i revidert, slik at det kan gjennomføres med full virkning fra neste år.

Om SV får gjennomslag for halvparten av den økningen i barnetrygden de krever, vil dette ikke skape nevneverdig press i økonomien og sette rentenedsettelsen i fare. Beløpet er for lite. Det som kan føre til at Norge Bank utsetter å sette ned renten, er at lønnsøkningen blir høyere enn det vi regner med. Mange bedrifter går godt og det er knapphet på kompetent arbeidskraft. Dette kan få lønningene til å stige mer enn det regjeringen antar.

Revidert varsler ikke er justering av den politiske kursen. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre vil riktignok ha økt bruk av private aktører for å få ned helsekøene. LO og venstresiden liker ikke det, men de forstår det nok. Regjeringen kan ikke gå til valg neste år på lange helsekøer. De må utnytte den samlede kapasiteten. Når sykehusene får 2 milliarder ekstra, har de mulighet til å sette bort en del operasjoner til private aktører for å ned køene.