Magne Lerø: Sliterne bør vurderes av lege

­Forrige uke ble det et forlik om pensjonsreformen på Stortinget. Men partiene er alt uenige om hva de har vedtatt om en sliterordning. Det de er enige om, er at det skal innføres en slik ordning og at den skal utgjøre 0,25 G, omtrent 30.000 kroner i året. De som skal få denne ekstra støtten, er de som er for slitne til å jobbe så lenge de må for å opptjene full pensjon.

Men hvem er en sliter som fortjener 30.000 ekstra fra staten hvert år?

SV og Høyre er uenige om det skal omfatte dem som kan ta ut AFP fra 62 år. Høyre er krystallklar på at de som går av med AFP, ikke kan få slitertillegg.

SVs Freddy André Øvstegård sier til Klassekampen (KK) at slitertillegget kommer i tillegg. Det er noe alle arbeidstakere får rett til. Når slitertillegget blir en del av folketrygden, kan det ikke gjøres unntak for arbeidstakerne som har AFP i sin tariffavtale, fastholder SV.

Det neste de er uenige om, er hva som skal til for at noen får et slitertillegg.

En mulighet er at det skal gjelde for bestemte yrkesgrupper. Det ender fort med at alle som ikke jobber på et kontor, kan få slitertillegg. Noen vil protestere og si at en kan bli ganske sliten av å sitte på en kontorstol foran en PC også.

I dag kan de som ikke er i stand til å jobbe, bli ufør. Da skal både en lege og Nav inn i bildet. Å bli ufør er ingen rettighet. Det skal dokumenteres at en ikke kan jobbe.

Det kan tenkes at en må innom en lege og Nav før en får et slitertillegg. I så fall må det presiseres at det skal være enklere å få et slitertillegg enn å bli ufør.

Selvbestemmelse står sterkt i vårt samfunn. Noen vil argumentere for at det kun er den enkelte som kan avgjøre om en er for sliten til å jobbe. Hvis det kun skal legges vekt på den subjektive opplevelsen, ender vi opp med at alle som vil ha slitertillegg, kan få det.

AFP ikke for alle

AFP ble innført med henvisning til at det var for stor helsebelastning for enkelte å måtte jobbe til de kunne gå av med pensjon ved 67 år. I dag er AFP en rettighet til alle.

Tuva Moflag (Ap), som har vært saksordfører for pensjonsforliket i Stortinget, sier til KK at Stortinget ikke har tatt stilling til hvordan sliterordningen skal utformes. Det vil de drøfte med partene i arbeidslivet.

Dette er en snedig måte å lage et kompromiss på. Ingen er imot å drøfte ordninger med partene. Det innebærer samtidig en viss risiko.

Slitertillegg og folketrygd

Når slitertillegget skal finansieres over folketrygden, trenger ikke arbeidsgiverne bidra slik som i dagens AFP-ordning. Da kan de godta litt av hvert.

Dagens AFP-ordning er omstridt. Alt for mange faller utenfor ordningen fordi de ikke har vært ansatt lenge nok hos siste arbeidsgiver. LO-ledelsen vil reforhandle avtalen. NHO har gjort det klart at de ikke har mer å gi. Staten vil heller ikke spa opp flere millioner. Og Fellesforbundet sier blankt nei til å gjøre endringer som deres medlemmer vil tape på.

LO-ledelsen har pekt faren for at en borgerlig regjering ikke lenger vil ha interesse av å bidra til dagens AFP-ordning, som det etter hvert er blitt stor misnøye med.

Den faren øker med pensjonsforliket. Hvorfor skal staten bidra både til en sliterordning og en AFP-ordning? Nå kan alle omfattes av den nye sliterordningen.

Det politiske flertallet er fornøyd med at de har fått på plass et forlik om pensjon. De kan leve med en uenighet om hvordan sliterordningen skal være. For LO fortsetter AFP å bli et uløst problem, eller rettere sagt; en for god rettighet som ikke omfatter mange nok.